Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Refleksjonsoppgaver om næringsopptak og fordøyelse

Disse oppgavene vil hjelpe deg med å bearbeide stoffet om næringsopptak og fordøyelse. Oppgavene egner seg til diskusjon og fordypning.
Fugl slår med vingene og henger i lufta med nebbet stukket inn i en blomst. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Oppgave 1. Kappløp mellom planteetere og planter

  1. Hva menes med at det foregår et evolusjonært våpenkappløp mellom planteetere og planter?

  2. Hvem tror du vinner?

Oppgave 2. Forsvarsmekanismer

Symbiose mellom akasie og maur. Foto.

Whistling thorn er en tornete busk i akasieslekta. Den gir husrom til maur, som til gjengjeld beskytter busken.

  1. Burde ikke tornene være forsvar nok mot herbivorer?

  2. Har du noen forklaring på hvorfor treet har andre forsvarsmekanismer i tillegg til tornene?

Oppgave 3. Erteplanter påvirker jorda positivt

Store mengder hagelupin vokser langs elvebredd. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Hvorfor tror du planter i erteblomstfamilien ofte brukes for å gi bedre jordforhold i områder med næringsfattig jordsmonn, for eksempel i veiskjæringer?

Oppgave 4. Giftstoffer i planter

Tabaiba dulce med giftmelk. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Planter kan inneholde stoffer som er giftige for enkelte planteetere. Hva slags kortsiktige og langsiktige effekter tror du dette har på planteeterne?

Oppgave 5. Alkaloider hindrer beiting

Alkaloider er ei gruppe kjemiske stoffer som hindrer beiting. Soleiefamilien og valmuefamilien er blant plantefamiliene som er spesielt rike på disse stoffene.

Kjenner du til noen arter i disse familiene som beitedyr holder seg unna? Søk på nettet, og finn flere eksempler på slike arter.

Oppgave 6. Planter som har livvakter

Noen planter som blir angrepet av insektlarver, skiller ut stoffer som tiltrekker seg insektlarvenes fiender, såkalte livvaktvepser.

  1. Hvorfor tror du vepsen kalles en livvakt?

  2. Hvem er den livvakt for?

  3. Tror du dette er en tilpasning fra vepsens eller plantens side?

Oppgave 7. Fordøyelseskanalen hos firfisler og slanger

Brun firfisle sitter på trestamme. Foto.

Vekselvarme dyr, blant annet firfisler og slanger, har en kroppstemperatur som tilpasser seg (veksler med) omgivelsene. Slike dyr har kortere fordøyelseskanal enn jevnvarme dyr.

Hvorfor er det sånn, tror du?

Oppgave 8. Fettfrie produkter mot vektnedgang?

Produkter uten fett har vært populære hos folk som ønsker å gå ned i vekt. Men det har vist seg at disse produktene i stedet fører til at folk går opp i vekt.

Forklar hvordan det kan være mulig.

Oppgave 9. Bakterier i tarmen

Bakteriefloraen i tarmen har stor betydning for nedbryting av næringsstoffer.

  1. Hva tror du skjer med disse bakteriene når vi tar antibiotika?

  2. Hvordan påvirker dette fordøyelsen, tror du?

Oppgave 10. Cøliaki

Cøliaki er en sykdom der tarmtottene ødelegges når personen spiser mat som inneholder gluten fra ulike typer mel. Finn ut hva dette skyldes, og hva det kan føre til.

Oppgave 11. Overflaten i tynntarmen

Slimhinnen i tynntarmen har en meget stor overflate. Hvorfor er dette viktig?

Oppgave 12. Toleranse for melk

Kalv som suger melk. Foto.

Mange pattedyr blir syke hvis de drikker melk, selv om de tålte det da de var nyfødte.

Finn ut hva forklaringen på dette kan være.

Oppgave 13. Magesaft

Vi sier at magesaften er en del av kroppens forsvarssystem. Hvorfor det?

Oppgave 14. Hormoner påvirker fordøyelsen

I veggen i magesekken vår skilles hormonet gastrin ut når proteiner er til stede. Gastrin stimulerer utskillelse av magesyre, som hjelper til med nedbryting av proteiner.

Når magesekken er blitt tømt, er det ikke nødvendig å opprettholde et surt miljø lenger. Da vil et annet hormon, somatostatin, stoppe videre utskillelse av magesyre.

En mutasjon i reseptoren for somatostatin gjør at hormonet ikke kan binde seg til den. Hvordan kan dette påvirke fordøyelsen til en person som har denne mutasjonen?

Oppgave 15. Transport gjennom tynntarmen

I et forsøk lager vi en modell av tynntarmen ved å bruke en halvgjennomtrengelig membran, en dialyseslange. Vi fyller slangen med en løsning av stivelse og amylase. Deretter knytter vi den i begge ender, slik at vi får en pølse. Vi legger pølsen i destillert vann. Se figuren under.

Skjematisk framstilling av pølseformet dialyseslange i begerglass. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu
  1. Hvilken temperatur bør det være på væskene i dette forsøket?

  2. Hvilke egenskaper ved dialyseslangen gjør den egnet som modell av tynntarmen?

  3. Hva tror du vil skje hvis du tilsetter jod-løsning i det destillerte vannet etter 30 minutter? Forklar.

Oppgave 16. Haren spiser sin egen avføring

Hos haren foregår en stor del av fordøyelsen ved hjelp av mikroorganismer i blindtarmen. Avføringen består av mykt og halvfordøyd plantemateriale. Haren spiser denne avføringen, fordøyer den og bæsjer i neste omgang ut en tørr og kuleformet bæsj.

  1. Forklar hvordan harens tilpasning til å spise egen avføring gjør at den kan ta opp en større andel av næringsstoffene i maten.

  2. Hvorfor kan det å spise egen avføring bidra til økt opptak av proteiner?

Skjematisk framstilling av fordøyelsessystemet til et haredyr. Fra hodet går det en pølseformet og buktende kanal. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Kilde

Openstax. Critical thinking questions. Hentet 18. november 2021 fra https://openstax.org/books/biology-2e/pages/34-critical-thinking-questions

CC BY-NC-SASkrevet av Hanne Hegre, Thomas Bedin, Bjørg E. Aurebekk og Øyvind Bønes. Rettighetshaver: Openstax
Sist faglig oppdatert 18.11.2021

Læringsressurser

Næringsopptak og fordøyelse