Predasjon – å spise andre organismer
Predasjon er en type samspill der et individ spiser hele eller deler av et annet individ som er levende (eller var levende da det ble angrepet). Det er negativt å bli spist eller spist på, men positivt og nødvendig for dyr å spise planter eller andre dyr. Både de som spiser, og de som blir spist, tilpasser seg dette samspillet. Et annet ord for predator er konsument.
Vi kan dele inn predatorene i kategorier etter hva de spiser:
planteetere
kjøttetere
altetere
Planteetere spiser planter
Planteetere (herbivorer) spiser planter. De fleste spiser bare deler av plantene de beiter på, og tar dermed ikke livet av planten. Et unntak er dyreplankton, som ikke har så mye annet valg enn å sluke hele planteplanktonindivider. Planteeterne varierer mye i størrelse – fra små dyreplankton og insekter til store pattedyr som elg og elefant. Flere av de største dinosaurartene var også planteetere.
Planter kan reagere på ulike måter når noen spiser av dem. Enkelte arter produserer giftstoffer som gjør at de smaker vondt, eller gjør seg vanskeligere å spise ved å ha torner, pigger eller stive blader.
Kjøttetere spiser dyr
Kjøttetere (karnivorer) spiser dyr. De får tak i mat ved å jakte på levende dyr eller ved å spise dyr som allerede er døde, fordi de har blitt drept av andre eller har dødd av andre årsaker.
Kjøttetere finnes i mange av de systematiske gruppene. Blant virveldyrene har vi blant annet ulv, kongeørn, hoggorm, rev og snømus. Flere av de virvelløse dyrene har også kjøtt på menyen: sjøstjerner, edderkopper og marihøner er noen eksempler. I tillegg finnes det noen planter som er kjøttetende. I Norge har vi kjøttetende planter i slektene soldogg, tettegress og blærerot. Kjøttetende planter skaffer seg ekstra næring, først og fremst nitrogen, ved å fange og fordøye insekter.
Altetere spiser planter og dyr
Altetere (omnivorer) får energi og næring ved å spise både planter og dyr. De er derfor typiske generalister.
Vi mennesker plasseres gjerne i denne gruppa sammen med de andre primatene, i tillegg til arter som brunbjørn, grevling, pinnsvin og kråke.
Fordelen ved å være alteter er at du kan tilpasse kosten etter hva som er tilgjengelig. Altetere er generalister og kan klare seg under mange ulike miljøforhold. Ulempen er at fordøyelsessystemet til en alteter ikke er optimalt for én type føde. Vi mennesker har for eksempel ikke bakterier i tarmen som gjør at vi kan fordøye cellulose.
Nedbrytere lever av dødt materiale
Nedbryterne (detritivorer) lever av dødt organisk materiale. Det kan være døde dyr eller planter, avføring eller matvarer. Nedbryterne spiller en helt sentral rolle i resirkuleringen av næringsstoffer. Når de bryter ned organisk materiale, blir blant annet karbohydrater og proteiner spaltet til mindre molekyler som kan tas opp gjennom planterøtter.
I tillegg til bakterier og sopp er snegler, fluer, meitemark og jordlopper typiske nedbrytere.
I felt!
Når dere er ute på feltarbeid, kan dere
kategorisere arter dere observerer, etter hvordan de skaffer seg energi
bruke spor og sportegn for å dokumentere forekomst av dyr dere ikke kan se eller høre (beinrester, beitespor og gulpeboller)
"dissekere" gulpeboller for å undersøke hva den aktuelle fuglen har spist
Kilder
Begon, M., Townsend, C.R. & Harper, J.L. (2005). Ecology: From Individuals to Ecosystems (4. utgave). Blackwell Publishing.
Universitetet i Oslo. (u.å.). Botanisk og plantefysiologisk leksikon. Hentet 3. mai 2021 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/