Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Forsøk: Kapillærkrefter i sugesnabel hos insekter

Visste du at sommerfugler har snabel og bare inntar flytende føde? I dette forsøket skal du lage en modell for å illustrere hvordan en sommerfugl bruker sugesnabelen for å få i seg næring.

Sommerfugl som har sugesnabelen ute. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Bakgrunnsteori

I likhet med flere andre insektarter har ikke sommerfuglen kjever. Den har i stedet en sugesnabel (proboscis). Lengden på sugesnabelen varierer fra art til art. Hos sommerfugler er den ekstra lang, og den rulles sammen når den ikke er i bruk. Sommerfugler får i seg vann og næring ved å suge nektar fra blomsterplanter.

Hensikt

I dette forsøket skal du lage en modell for å illustrere hvordan sommerfugler bruker kapillærkrefter i sugesnabelen for å få i seg næring.

Framgangsmåte

  1. Lag minst to hypoteser til hver av disse problemstillingene:

    • Hvordan påvirker diameteren på sugerøret hvor raskt vannet stiger i røret av seg selv?

    • Hvordan påvirker viskositeten på løsningen hvor raskt vannet stiger i røret?

  2. Lag tre sukkerløsninger med ulik konsentrasjon ved å følge tabellen nedenfor.

    Løsning

    Framgangsmåte

    1

    Løs opp 50 g sukker i 50 mL vann. Rør til alt sukkeret er løst opp.

    2

    Ta ut 25 mL av løsning 1 i et nytt begerglass. Fortynn med 25 mL vann.

    3

    Ta ut 25 mL av løsning 2 i et nytt begerglass. Fortynn med 25 mL vann.

  3. Fyll ei petriskål med vann blandet med konditorfarge. Fyll tre andre petriskåler med sukkerløsninger med ulik konsentrasjon.

  4. Teip sammen tre og tre sugerør med ulik diameter, slik at du ender opp med tre bunter som hver består av tre rør.

  5. Hold rørbunten loddrett ned i petriskåla, uten at rørene treffer bunnen av petriskåla, som om du selv skulle ha drukket vannet i skåla med sugerør. Hold rørene i samme posisjon i 30 sekunder.

  6. Etter 30 sekunder markerer du med tusjen på hvert av de tre sugerørene hvor høyt vannet har nådd. Har vannet steget like høyt i de tre ulike rørene? Er det forskjell på de ulike løsningene?

  7. Bruk linjal for å måle hvor høyt vannet har steget i de ulike rørene.

Resultater og spørsmål

Sommerfugl. Foto.
Sugesnabelen på en sommerfugl kveilet opp som en rull. Foto.
  1. Hva er den uavhengige variabelen (variabelen vi varierer) i denne aktiviteten?

  2. Hva er den avhengige variabelen (variabelen vi måler) i denne aktiviteten?

  3. Hvilken av følgende variabler bør være kontrollert i denne aktiviteten?

    • vannvolumet

    • diameteren på sugerørene

    • hvor høyt vannet stiger

    • type væske ()

  4. Hvordan stemmer resultatet med hypotesene du lagde før forsøket startet?

  5. I hvilket av sugerørene steg vannet mest? Hvorfor tror du det skjedde?

  6. Tegn figurer på mikronivå av hva som skjer med vannmolekylene på innsiden av sugerørene.

  7. Hvordan virker kapillærkreftene på vannet i sugerørene? Hvorfor fikk du forskjellig resultat i de ulike rørene?

  8. Hva heter kreftene som tvinger vannmolekylene oppover i sugerøret via kapillærkrefter?

  9. Hva kan du nå si om tilpassingen til å suge nektar hos insekter med sugesnabel? Hvorfor tror du sugesnabelen har utviklet seg slik som den har gjort?

Tips til videre arbeid

Charles Darwin var spesielt fascinert av sommerfuglfamilien tussmørkesvermere (Sphingidae). I denne familien finner vi arten Xanthopan morganii praedicta, også kalt Darwins møll. Denne arten har den lengste
sugesnabelen blant insekter. Den måler mellom 20 og 35 cm.

  • Søk på internett for å finne fakta, film og bilder av denne arten.

  • Hvor mange sommerfuglarter er beskrevet i Norge? Søk på nettsidene til Artsdatabanken. Har du sett noen av dem før? Hvilke kjennetegn har disse sommerfuglene?

  • Hva er egentlig forskjellen på møll og sommerfugler?

  • Hvilke andre insekter har sugesnabel? Finn minst tre eksempler på arter som har sugesnabel.

  • Hva kjennetegner insekter som ikke har sugesnabel?

  • Hva er kapillærkrefter og intermolekylære krefter?

  • Kan du si noe generelt om transport av vann og oppløste stoffer i planter ut fra dette forsøket?

CC BY-SASkrevet av Guro Øistensen Jørgensen og Elida Arstad Skøien.
Sist faglig oppdatert 21.05.2021

Læringsressurser

Næringsopptak og fordøyelse

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter