I dag kan informasjon utveksles både over korte og lange avstander ved bruk av datautstyr. Mye av informasjonen vi utveksler, er standardisert. Utveksling av elektronisk informasjon i et standardisert format kaller vi EDI-meldinger (Electronic Data Interchange), eller på norsk: EDU-meldinger (Elektronisk Data Utveksling).
Vi deler ofte EDI-kommunikasjon inn i tre kategorier:
- B2B: informasjonsutveksling mellom næringsdrivende (Business to Business)
- B2G: Informasjonsutveksling mellom næringslivet og det offentlige (Business to Government)
- B2C: Informasjonsutveksling mellom næringslivet og sluttbrukere (Business to Consumer)
Dersom alle utvikler sine egne EDI-standarder, får vi mange måter å utveksle samme informasjon på. Derfor har FN laget globale standarder for de viktigste meldingene handelspartnere utveksler. Vi kaller disse standardene for EDIFACT-meldinger (Electronic Data Interchange for Administration, Commerce and Transport). Bruker vi disse standardene, vil vi kunne utveksle handelsinformasjon med alle andre som bruker de samme standardene. Hver meldingsstandard har sitt eget navn. For eksempel heter standarden for elektronisk tolldeklarering CUSDEC (Custom Declaration).
Transportnæringen er storforbruker av EDIFACT-meldinger ved formidling av informasjonen i fraktbrev og tolldeklarasjoner. Handelsnæringen er storforbruker av EDIFACT-meldinger for å formidle pakksedler, fakturaer, ordrer og ordrebekreftelser.
EDIFACT-standardene er utformet slik at alle næringer kan bruke disse. Enkelte næringer har spesielle behov, og de har derfor laget bransjestandarder som bygger på EDIFACT-standardene.