Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Diskuter for demokratiet!

Når vi snakker sammen, kan vi løse problemer, utvikle ny kunnskap og få muligheten til å se verden fra forskjellige ståsteder. Dette er et viktig redskap når du skal delta i demokratiet. Her skal du få vite mer om hvorfor diskusjoner er viktige, og hvordan du kan bidra.

FooterHeaderIconFooter iconLK20
Tavle med avstemning over ja eller nei. Foto.

Det er sjeldent så enkelt at vi kan svare ja eller nei på et spørsmål, men likevel må vi diskutere oss fram til et felles svar.

Hvorfor er det viktig å delta?

Politikk handler ofte om å løse problemer som vi står overfor i samfunnet, slik som sosial ulikhet, klimaendringer eller rasisme. Dette er problemer uten enkle løsninger, og sakene har ofte mange sider. Derfor er det viktig at vi kan diskutere oss fram til gode løsninger sammen.

Norskfagets rolle

Norskfaget har et spesielt ansvar for å gi deg den kompetansen som skal til for å kunne delta i demokratiet gjennom å si din mening og delta i diskusjoner. Slik kan du være med på å påvirke hvilken retning samfunnet vårt skal bevege seg i.

Unge stemmer mangler i offentligheten

Medietilsynet har undersøkt hvem som deltar i diskusjoner i media i Norge. De fant at 85 prosent av ungdom i undersøkelsen aldri hadde debattert politikk og samfunnspørsmål i media. De som var mest aktive, var menn og aldersgruppen over 60 (Medietilsynet, 2019). Dette kan føre til at mange grupper i samfunnet ikke blir hørt, og at vi kan få inntrykk av at meningene til de mest aktive gruppene, deles av alle.

Tenk over:

  • Kjenner du deg igjen i det Medietilsynet sier om ungdom?
  • Hva tror du grunnen kan være til at så mange unge ikke deltar i diskusjoner i media om samfunn og politikk?
  • Hva tror du forskjellene i kjønn og deltakelse handler om?

Diskuter det du har tenkt med en medelev. Skriv ned minst tre kommentarer til punktene dere har diskutert.

Greta Thunberg utenfor det svenske parlamentet med en plakat med teksten "Skolstrejk för klimatet". Bildet er tatt i august 2018.

Svenske Greta Thunberg har gjort at barn og ungdoms synspunkter i klimasaken har blitt mye mer synlige.

Hva gjør vi når vi diskuterer?

I klasserommet diskuterer vi hele tiden. Slik øver vi på å finne løsninger for fremtidens samfunn. Derfor er det viktig å se nærmere på hvordan vi kan ha gode diskusjoner. Men først skal vi se på hva det betyr å diskutere.

Hva er en diskusjon?

En diskusjon kan forstås som en samtale med flere synspunkter, og der deltakerne stiller spørsmål til og svarer på hverandres innspill. En debatt er en type diskusjon der målet er å vinne ved å overbevise motstanderen at ditt syn er det riktige. Debatter kan være mer eller mindre formelle, det vil si at de har bestemte kjøreregler.

Men i en diskusjon kan vi også samarbeide. Vi kan lære mer om et tema ved å få fram flere synspunkter på det i en diskusjon. Dette betyr ikke at målet med en diskusjon alltid er å bli enige. Forskjellige verdier og interesser gjør at vi ikke alltid kan bli enige.

Tenk over:

  • Hvilke temaer mener du det kan være vanskelig å få full enighet om? Hvorfor?
  • Hva tror du skal til for at vi skal diskutere mer med dem vi er uenige med? Skriv ned minst to forslag til tiltak.

Må vi alltid bli enige?

Det er viktig å samarbeide også med dem vi er uenige med, selv om det er mer krevende, for i samfunnet vil det alltid være uenighet om spørsmål. Utviklingen er at færre diskuterer med meningsmotstandere, men i stedet velger å kun fokusere på informasjon og diskusjon som bekrefter det de selv mener. Dette kan føre til at synspunkter blir forsterket og i verste fall blir ekstreme. Da kan vi miste evnen til å se verden fra andre sine ståsted. Men ved å diskutere også med noen vi er uenige med, kan vi få større forståelse for at det er andre måter å se verden på. Slik kan vi få mer empati for andre og bli mer tolerante.

Tenk over:

Det hender at noen du kjenner legger ut synspunkter på sosiale medier som du er sterkt uenig i.

  • Hvordan reagerer du på slike innlegg?

Etter at du har tenkt for deg selv, diskuter med en medelev.

Når noen blir ekstreme

I klippet nedenfor forteller journalist Ludvig Løkholm Lewin om hva som skjedde da han lot som han hadde fått muslim-fiendtlige synspunkter. Hvordan reagerte venner, kolleger og familie på de stadig mer ekstreme meningsytringene hans på sosiale medier?

Diskuter i klassen:

  • Hvordan kan vi møte ekstreme synspunkter hos andre i nærmiljøet?
Sant eller usant?

Noen ganger kommer vi ikke videre i en diskusjon fordi vi er uenige i grunnleggende påstander om hvordan verden ser ut. I slike situasjoner kan det kan være nyttig å skille mellom subjektive synspunkter og objektive fakta. Når noe er subjektivt, er det farget av ditt ståsted, kulturen din og verdiene dine. Et eksempel på et subjektivt synspunkt er når en bergenser sier at Brann er det beste fotball-laget i Norge. I en diskusjon om fotball vil en VIF-tilhenger ikke kunne akseptere dette synspunktet som fakta.

Objektive påstander baserer seg på fakta, og er ikke preget av følelser eller personlige verdier og erfaringer. Hvis Brann er på toppen av tippeligaen, kan påstanden om at de er det beste laget være objektiv, og da kan ikke VIF-supporteren avvise dette på grunn av personlig overbevisning.

Vitenskaplige fakta og «alternative fakta»

Selv om kunnskapen vi har om verden stadig vekk utvikler seg, har vi også påstander som vi kan si er objektive på bakgrunn av gjentatte vitenskapelige observasjoner. Kritisk tenkning handler ofte om å stille spørsmål ved etablerte sannheter. Men hva skjer om vi ikke kan bli enige om et felles faktagrunnlag for samfunnsdebatten?

De siste åra har vi sett flere som påstår med stor overbevisning at jorda faktisk er flat, selv om vitenskapelige observasjoner slår fast at den er rund. Det kan være spennende å høre på slike teorier som snur verdensbildet vårt på hodet. Men hvor nyttig er det å diskutere noe som vi har så sikre beviser for?

Kjenner du til andre temaer der vitenskapelige konklusjoner stilles opp mot "alternative fakta"?

Kilder:

Aashamar, P. N., Mathé, N. H., & Brevik, L. M. (2018, 8 21). Diskusjon som flerfaglig demokratisk ferdighet. Hentet fra https://utdanningsforskning.no/artikler/diskusjon-som-flerfaglig-demokratisk-ferdighet/

Dæhlen, M. (2018, 6 26). Demokratiet blir dårligere i en tredel av verden. Hentet fra https://forskning.no/demokrati/demokratiet-blir-darligere-i-en-tredel-av-verden/1191818

Medietilsynet. (2019, 8 19). Sju av ti har aldri debattert politikk og samfunnsspørsmål i media. Hentet fra https://www.medietilsynet.no/om/aktuelt-2019/sju-av-ti-har-aldri-debattert-politikk-og-samfunnssporsmal-i-media/

Sist oppdatert 14.08.2019
Skrevet av Caroline Nesbø Baker

Læringsressurser

Diskusjon og dialog

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter