Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Å diskutere med stråmenn

Har du noen gang opplevd at noen har vridd på det du sa i en diskusjon for å stille argumentene dine i et dårlig lys? Da kan det hende du har sett stråmannsargumentasjon i aksjon.

FooterHeaderIconFooter iconLK20
Journalist insisterer på svar fra politiker. Foto.

Politisk journalist Fredrik Solvang og leder i Fremskrittspartiet (FrP) Siv Jensen under den NRK-sendte partilederdebatten under Arendalsuka 2019.

Felles løsning eller kamp for å vinne?

I en diskusjon er det viktig at du lytter og tar inn over deg motstanderens argumenter for å utvikle dine egne tanker om saken. Kanskje dere til og med kan komme fram til ei felles løsning på et problem gjennom å diskutere?

Alle som har sett på TV, vet at debatter i media sjelden er så fredelige og harmoniske som det vi beskriver her. I politiske debatter er målet ofte å vinne velgerens støtte. Da kan det være fristende å ty til argumenter som ødelegger for motparten, sånn at du står igjen som vinneren. Stråmannargumentasjon er ett av mange slike argumentasjonsknep.

Hva er en stråmann?

Kort forklart er stråmannsargumentasjon å forvrenge motstanderens argumenter på en sånn måte at du lett kan vinne diskusjonen. Det kan du gjøre ved å overdrive, forenkle, sette på spissen eller til og med finne opp argumenter på vegne av meningsmotstandere.

Du diskuterer da mot argumenter du selv har laga, altså mot en stråmann i stedet for mot diskusjonspartneren din.

Et eksempel

La oss si at du i en diskusjon sier at du er imot at butikker plasserer godterier ved kassa, fordi det er lettere at vi gir etter for fristelser.

Diskusjonspartneren din svarer:

Skal det ikke være lov å kose seg litt heller, nå da?

Her har diskusjonspartneren din laga en stråmann, ved å argumentere mot sin egen forvrengte versjon av ditt argument:

Du er imot at folk spiser godterier, fordi du er imot at de koser seg.

Mens ditt opprinnelige argument var et helt annet:

Jeg er imot at butikkene plasserer godterier ved kassa, fordi det fører til at vi spiser mer usunn mat.

To eksempler fra samme debatt

Oljerigg ved land ved Sotra. Foto.

MDG argumenterer for at Norge må slutte å produsere olje i framtida. Er dette det samme som å si at de vil rive ned velferda vi har skapt i Norge?

En måte å forvrenge motstandernes argumenter på er ved å forenkle dem, eller ved å sette dem på spissen. Vi skal se på hvordan begge sider i en debatt om oljeutvinning gjør dette. Uenigheta mellom Sylvi Listhaug (Fremskrittspartiet) og Arild Hermstad (Miljøpartiet De Grønne) blir gjengitt i denne NRK-artikkelen: Frp om klimapolitikere: – Sosialistiske formyndere

Først forvrenger Sylvi Listhaug standpunktet i politikken til MDG ved å karakterisere miljøpartiets program på denne måten:

Men er det en ting vi i Norge ikke skal gjøre, så er det å skamme oss over hvor fantastisk godt vi har det. Det er bygget opp gjennom generasjoner. Alt det ønsker MDG å rive ned, sier Listhaug til NRK.

Her legger hun fram at MDG

  • mener at nordmenn skal skamme seg over hvor godt de har det
  • vil rive ned alt den norske velferda er bygd på

Sett på denne måten, er det ikke vanskelig å argumentere mot MDG sin politikk.

I den samme diskusjonen ser vi også at Hermstad fra MDG setter Listhaugs utspill på spissen og bruker ordet "konspirasjonsteori" for å beskrive kritikken derfra. Hermstad sitt argument blir gjengitt slik i NRK-artikkelen:

Han er himmelfallen over det han mener er en konspirasjonsteori fra FrP-ledelsens side om at Parisavtalen som ble signert av verdens ledere i 2015 i realiteten også er iscenesatt av marxister for å innføre sosialisme.

Konspirasjonsteorier er som kjent ikke til å stole på, og motstanderens kritikk er dermed veldig enkel å avfeie. Konspirasjonsteorien som omtales her, er absolutt i omløp, men så lenge Listhaug ikke refererer direkte til den i debatten, er det ikke konstruktivt å antyde at hun er en tilhenger av teorien.

Her er det lett å tenke seg at det hadde blitt en bedre diskusjon om begge partene hadde møtt kritikken fra den andre med motargumenter som var saklige og redelige.

Noen mener at ...

I en diskusjon om lekser kan du argumentere slik:

Noen lærere mener visst at vi unge ikke har nok å fylle fritida vår med. Som ungdom selv vet jeg at dette ikke er sant. Vi har fullt program både dag og natt, og vi trenger å kunne koble av.

De fleste er enige i at ungdom er travle og trenger å koble av, så her vil du nok vinne diskusjonen. Men hvor har du det fra at noen lærere mener at ungdom ikke har nok å fylle fritida med? Hvis du ikke kan peke på en konkret uttalelse fra lærere, har du konstruert et stråmannsargument.

Ein menneskemengde former ei snakkeboble. Foto.

Vær mistenksom når det blir henvist til "noen" som avsender av et bestemt synspunkt. Finnes de, eller er argumentet de liksom står for bare en stråmann, som elegant kan bli revet ned av taleren?

Hvordan kan vi unngå stråmenn i diskusjoner?

Gjengi argumentene til motparten på en måte som ligner mest mulig på hvordan de selv la dem fram. Sjekk gjerne at du har forstått dem rett:

Slik jeg forstår deg, sier du altså at ....

Hvis noen vrenger på dine ord i en diskusjon, vet du nå at dette heter stråmannsargumentasjon, sånn at du kan gjøre dem oppmerksomme på at det er det de driver med.

Kilder:

Antonsen, P., & Hjortland, O. (2017, 27. desember). Erna Solberg om SSB-konflikten. Henta fra Logikksjekk.no: https://www.logikksjekk.no/2017/11/25/erna-solberg-om-ssb-konflikten/

Ramnefjell, G. (2019, 9. mai). La den dumme stråmannen ligge. Dagbladet. Henta fra https://www.dagbladet.no/kultur/la-den-dumme-stramannen-ligge/71056875

Sølhusvik, L. (2019, 16. august). Frp om klimapolitikere: – Sosialistiske formyndere. NRK. Henta fra https://www.nrk.no/norge/frp-om-klimapolitikere_-_-sosialistiske-formyndere-1.14661449

Wu, J. (u.d.). Fallacies: Straw Man Fallacy. Henta 22. mai 2020 fra Khan Academy: https://www.khanacademy.org/partner-content/wi-phi/wiphi-critical-thinking/wiphi-fallacies/v/straw-man-fallacy

Sist oppdatert 24.04.2020
Skrevet av Caroline Nesbø Baker

Læringsressurser

Diskusjon og dialog

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter