GTIN – Global Trade Item Number – det unike varenummeret
Hver gang du handler i butikken, skanner butikkmedarbeideren strekkodene på varene du handler. Strekkodene inneholder unike varenummer som du kan lese i klartekst som tall under selve strekkodene.
Tallet består av 13 sifre
De to første sifrene angir produsentlandet. Norge har sifrene 70. De neste sifrene angir leverandøren eller varemerkeeieren. Det finnes både fire-, fem- og sjusifrete leverandørnumre. Om det tredje sifferet er 0, 2, 3, 4 eller 5, er leverandørnummeret firesifret. Starter det på 7, er det femsifret, og starter det på 9, er det sjusifret. Etter leverandørnummeret kommer varenummeret som er et unikt nummer for hvert produkt som en leverandør produserer. Til slutt kommer et kontrollsiffer.
Eksempel
Varenummeret for ½ l melk fra TINE Meierier er 7038010001659.
De to første sifrene forteller at produktet er fra Norge. De fire neste gir leverandørnummeret. TINE Meierier har leverandørnummer 3801. ½ l melk er tildelt varenummer 000165 av Tine. Det siste sifferet er et kontrollsiffer. Når de ti første sifrene er kjent, kan det ellevte kontrollsifferet regnes ut ved hjelp av en formel.
For at tallene skal kunne registreres automatisk med stor nøyaktighet, er tallene omgjort til strekkoder. Ved hjelp av strekkodelesere kan informasjonen i strekkodene leses optisk.
Ved å følge lenka GS1, kan du lese mer om merking av varer og gods: GS1.
RFID – Radiofrekvens-identifikator
En strekkode inneholder lite informasjon. I stedet for strekkoder kan vi bruke RFID-brikker. En RFID-brikke er en liten microchip som kan lagre informasjon. Ved hjelp av skannere kan informasjonen i brikken raskt hentes ut. Foreløpig er sikkerheten knyttet til bruk av RFID-brikker for dårlig. Etter hvert som teknologien slår gjennom, vil RFID-brikkene erstatte strekkodene. I mellomtida arbeider aktørene med å lage standarder for hvordan informasjonen i brikkene skal lagres.
Du kan lese mer om RFID-brikker hos Forskningsrådet i lenka Om RFID-brikken.