For å kunne håndtere gods på en enkel måte emballerer vi varer i flere nivåer. Emballasjenivåene er utformet (modulert) slik at de passer eksakt til hverandre.
Dagligvarebransjen opererer med disse tre emballasjenivåene:
- F-pak for forbrukerenhet
- D-pak for detaljistenhet (kartong)
- T-pak for transportenhet (europall)
De to første er emballasjeenheter, den siste en transportenhet. En slik oppbygging i moduler gjør det mulig å håndtere mange F-pak i ett løft som en D-pak. Tilsvarende kan vi flytte mange D-pak i ett løft som en T-pak. Dermed sparer vi oss mange arbeidsoperasjoner ved lasting og lossing av varer. Enkelte ganger bygger vi opp T-pak-nivået direkte fra F-pak og utelater D-pak-nivået som vist på bildet i margen.
Samlastspeditører mottar stykkgods fra mange avsendere. Slikt gods er ikke standardisert på samme måte som i dagligvarebransjen. Noen kolli er små, andre store, mens andre igjen er lange. Samlastspeditørene velger derfor ofte å stue godset i konteinere i stedet for å stable godset på europall for å utnytte plassen i lasterommene på transportmidlene best mulig.
