Hopp til innhold

Fagartikkel

Sår og sårbehandling

Et sår i huden kan skyldes en skade, et bitt eller et kirurgisk inngrep. Slike sår kan bli infisert med bakterier som utløser en sårinfeksjon.

LK20
Absorberende bandasje blir lagt på håndbaken til en eldre person. Foto.

Det er viktig å følge prosedyrer for å unngå sårinfeksjoner.

Enkle og kompliserte sår

Vi skiller mellom enkle sår, hvor bare huden eller slimhinnen er skadet, og kompliserte sår hvor det er skade på dypereliggende strukturer som store kar, nerver, sener, knokler eller indre organer.

Helsefagarbeideren har i hovedsak kompetanse til å stelle enkle, rene og tørre sår. Etter godkjent opplæring kan du som helsefagarbeider også stelle mer kompliserte sår. Som helsefagarbeider må du alltid være bevisst ditt kompetanseområde og be om hjelp eller veiledning dersom kompetansen din ikke strekker til.

Urent eller rent sår

Det er vanlig å klassifisere et sår som rent eller urent. Et rent sår er sår som ikke er synlig forurenset, eller er renset innen seks timer etter at skaden inntraff. Forurenset og dødt vev er da fjernet. Et urent sår er et synlig foruren­set sår eller et sår med dødt vev, som ikke er renset i løpet av de første seks timene etter at skaden inntraff. Idet såret blir renset på riktig måte, skifter det status fra urent til rent.

Observasjoner

Når du som helsefagarbeider har ansvaret for pasienter med sår, skal du observere sår, sårbandasjer, pasientens allmenntilstand samt virkning og bivirkning av medisiner og annen sårbehandling. Hvis såret er rødt, hovent eller hissig, eller det er store forandringer i såret, bør pasienten få tilsyn av lege.

Forebygging

Det er også viktig at helsefagarbeideren bidrar til å forebygge sår hos pasienter. God informasjon, rikelig drikke, riktig ernæring, god hudpleie og forebygging av skader og ulykker er relevante forebyggende tiltak.

Sårjournal

God dokumentasjon av sårets utvikling og resultatet av sårbehandlinga er viktig. I tillegg til å regelmessig ta gode bilder av såret og å måle såromkretsen på såret er det viktig å dokumentere sårets tilstand i en sårjournal.

Stell av enkle sår

  • Vask hendene før sårstell.

  • Vask såret med rent, rennende, temperert vann, fysiologisk saltvann eller sårrensemiddel.

  • Bruk eventuelt en steril tupfer, men ikke bomull som lett kan feste seg i sårene.

  • Velg et plaster eller en kompress som passer til størrelsen og plasseringa av såret. Plaster, bandasjer eller kompresser absorberer sårvæske og beskytter såret mot skitt, samtidig som såret får ro til å gro. Sår skal ikke luftes, da dette kan senke temperaturen og hemmer fornying av hudceller.

  • Ikke fjern skorper. Skorpen beskytter sår mot smuss og bakterier, samtidig som det forebygger arr.

Kuttsår

  • Rens såret godt og fjern fremmedlegemer.

  • Press sårkantene mot hverandre, og lukk med sårlukkingstape på tvers av såret.

  • Dekk såret med kompress eller plaster. Skift daglig på såret, men la sårlukkingstapen sitte.

Skrubbsår

  • Skrubbsår skal renses nøye for skitt og partikler for å unngå infeksjon.

  • Legg på sårsalve for å hindre infeksjon.

  • Dekk til med egnet plaster eller kompress som ikke fester seg til såret.

  • Bruk eventuelt sårkontaktlag for mindre smertefulle sårskift.

Utfordringer til deg

  1. Hvilke typer sår kjenner du til?

  2. Hvorfor er kunnskap om hudens oppbygging et godt grunnlag for god sårbehandling?

  3. Hvorfor er vi utsatt for infeksjoner når huden er skadet?

Kilder

Norsk Helseinformatikk. (2018, 21. desember). Kuttsår og skrubbsår. https:/nhi.no/forstehjelp/hudskader/kuttsar-og-skrubbsar/

Sykehusapotekene i Midt-Norge. (2019, 17. mai). Småsår, kutt, rifter og skrubbsår. https://sykehusapoteket.no/rad-og-veiledning/temaer/sar-og-sarpleie/smasar-kutt-rifter-og-skrubbsar

Sist oppdatert 02.03.2022
Skrevet av Birgit Flaten, Marit Smith Sørhøy, Wenche Heir og Odd Ragnar Myhr

Læringsressurser

Sykdommer i sirkulasjonssystemet