Hopp til innhold

Fagartikkel

Sykepleie ved hjertesvikt

Ulike hjerte- og karsykdommer kan føre til hjertesvikt. Målet med behandling og sykepleie for personer med hjertesvikt er å forebygge forverring av tilstanden og å sørge for bedre helse og livskvalitet.

LK20LK06
Eldre mann med blodtrykksmåler rundt håndleddet. Foto.

Et høyt blodtrykk vil føre til at hjertet må arbeide hardere for å opprettholde blodsirkulasjonen. Det vil over tid føre til at muskelmassen øker, og hjertet blir tykkere og stivere. Blodforsyninga til kroppens organer blir da redusert. Å redusere blodtrykket vil bidra til å senke belastninga på hjertet, og dermed kan man unngå skader på både hjertet og blodårene.

Observasjoner

Vi observerer med tanke på symptomene og ser etter tegn på forverring av tilstanden. Ved forverring må du kontakte sykepleier og lege umiddelbart. Som helsefagarbeider må du også observere tegn på komplikasjoner i forbindelse med immobilitet, og om pasientens levesett er forenlig med hjertesvikt.

Aktivitet og hvile

Fysisk aktivitet bør styres etter plagene og være tilpasset hjertets funksjonsnivå. Kroppen må ikke belastes mer enn den tåler. En pasient med hjertesvikt kan ikke trene seg opp slik man for eksempel kan etter et hjerteinfarkt. Klarer pasienten å mosjonere litt, er det nyttig. Over tid kan økt fysisk aktivitet bedre hjertets pumpefunksjon. En fysioterapeut bør i samråd med pasientens lege sette opp et tilpasset treningsopplegg. Tilpassede hjelpemidler kan bidra til å øke pasientens muligheter til å holde en viss aktivitet.

Hos pasienter som har en alvorlig hjertesvikt, kan legen forordne sengeleie for å redusere hjertets arbeid. Det er likevel viktig at en pasient i sengeleie får gjøre øvelser i senga, enten aktivt eller passivt. All aktivitet er positivt når det gjelder å forebygge komplikasjoner ved immobilitet.

At pasienten stimuleres mentalt, er også en form for aktivitet. Derfor bør pasienten oppfordres til å lese aviser, se på tv, høre på radio og eventuelt fortsette med hobbyer og interesser om dette er mulig til tross for at aktivitetsnivået er redusert. En pasient med hjertesvikt vil oppleve trøtthet, så god kvalitet på søvn og hvile er viktig.

Dersom pasienten har svært forstørret milt eller lever, er det en viss fare for at disse organene kan sprekke. Da er det nødvendig å ta forholdsregler i stell og aktivitet slik at pasienten for eksempel ikke utsettes for slag eller annen belastning i mageregionen.

Dampkokte grønnsaker i hvit skål. Foto.

Små og hyppige måltider er gunstig for hjertesviktpasienter, fordi hjertet må jobbe hardere etter et stort måltid. Dersom pasienten har ødemer (væskeansamlinger), er det viktig å redusere bruken av salt.

Ernæring

Ved hjertesvikt anbefales små og hyppige måltider. Store og tungtfordøyelige måltider utgjør en ekstra belastning for hjertet. En pasient med hjertesvikt bør redusere saltinntaket for å lette hjertets arbeid. Salt binder væske i kroppen, og å transportere mye væske øker belastninga på hjertet. Det totale saltinntaket i løpet av døgnet bør ikke overskride en teskje.

En pasient som er overvektig, bør gå ned i vekt. Det er tungt for hjertet å arbeide dersom kroppen er stor. For å redusere vekta bør pasienten spise mindre mettet fett, øke inntaket av fiber, spise små og hyppige måltider og færre raske karbohydrater. Kostreduksjonen bør gjøres i samråd med pasientens lege og en kostholdsekspert.

Dersom urinmengden øker ved bruk av vanndrivende medisiner, fører det til tap av salter, spesielt kalium. For lavt kaliuminnhold i blodet kan gi forstyrrelser i hjerterytmen. Pasienten bør derfor spise matvarer som er rike på kalium, for eksempel bananer, appelsiner og grønnsaker.

Noen hjertesviktpasienter har drikkerestriksjoner. Mindre inntak av væske redusere arbeidsbelastninga for hjertet. Pasientens lege bestemmer da hvor mye væske pasienten kan få i døgnet. For å ha kontroll på væskemengden er det anbefalt å måle mengden som går både inn og ut (drikke og diurese). Hvis pasienten opplever tørste på grunn av væskerestriksjonene, kan tørsten lindres ved å gi pasienten isbiter og sukkerfrie pastiller. Drikkerestriksjoner og bruk av vanndrivende medisiner øker faren for dehydrering, derfor er det viktig å være oppmerksom på symptomer knyttet til dehydrering.

Alkohol reduserer styrken i hjertemuskulaturen og bør derfor unngås.

Eliminasjon

Vanndrivende drikke som kaffe og te bør unngås på kveldstid. Medisiner som virker vanndrivende, bør heller ikke tas om kvelden. Dersom pasienten opplever at nattlig vannlating er et problem, kan en mannlig pasient få en urinflaske tilgjengelig om nettene. Kvinner kan få bekken eller eventuelt en dostol ved senga dersom det er vanskelig å komme seg opp på toalettet.

En pasient med hjertesvikt er utsatt for å få komplikasjoner som urinveisinfeksjon og obstipasjon dersom han eller hun får drikkerestriksjoner og blir immobil. Det er da nødvendig å sette inn tiltak for å forebygge slike komplikasjoner.

Sirkulasjon

En pasient med hjertesvikt kan få ødemer (væskeansamlinger) i kroppen. For å ha en viss kontroll med hvor mye vann som har samlet seg i kroppen, er det nødvendig å veie pasienten. Legen bestemmer hvor ofte pasienten skal veies. Væskeansamlinger rundt anklene kan reduseres ved at pasienten benytter kompresjonsstrømper og sitter og ligger med beina hevet. Kompresjonsstrømpene skal tas av om nettene.

Pasienter med hjertesvikt fryser lett på grunn av den dårlige blodsirkulasjonen, og de trenger derfor varme klær og høyere romtemperatur.

En eldre mann får ekstra oksygen gjennom et nesekateter. En kvinnelig helsefagarbeider fester oksygenslangen. Foto.

Dersom pasienten har stor hjertesvikt, kan det være nødvendig med kontinuerlig tilførsel av oksygen. Oksygen gis gjennom nesekateter eller maske.

Respirasjon

Hjertesvikt kan føre til dyspné (tung pust). For å redusere plagene er det hensiktsmessig å heve overkroppen til pasienten ved sengeleie. Thoraxleie (hevet hjertebrett på senga) bidrar til å lette respirasjonsbesvær, og forbedrer på den måten søvn og hvile. Godt utluftet rom, rent sengetøy, dempet belysning, rolig musikk og en følelse av trygghet påvirker også søvnkvaliteten positivt.

Dersom pasienten har stor åndenød, vil det lette respirasjonen om pasienten setter seg med armene over en stolrygg og hendene på et bord. Dette "åpner" brystkassen og gjør det enklere å puste. Det kan også lette på pustebesværet at vi puster i takt med pasienten, stryker pasienten over ryggen og beroliger ham eller henne. Angst øker behovet for oksygen og gjør det vanskeligere å puste.

Vanndrivende medikamenter kan fjerne væskeansamlinga i lungene og lette pusten. Dersom pasienten har stor hjertesvikt, kan det være nødvendig med kontinuerlig tilførsel av oksygen. Oksygen gis gjennom nesekateter eller maske. Pasienter som bruker oksygen, må informeres om brann- og eksplosjonsfaren. Røyking og bruk av åpen ild i nærheten av oksygenapparatet er svært farlig.

Pasienter med hjertesvikt bør oppfordres til å stumpe røyken. Røyking har flere uheldige bivirkninger. Blant annet synker mengden oksygen som blodet klarer å bringe med seg, og nikotinen i tobakk øker belastninga på hjertet. Det er derfor svært uheldig at pasienter med hjertesvikt røyker.

Du som helsefagarbeider bør informere pasienten om helsegevinsten ved røykeslutt og anbefale ulike tiltak for å klare å stumpe røyken. Det finnes reseptfrie og reseptpliktige medisiner, røykesluttkurs, røyketelefon og mye informasjonsmateriell.

Huden

Ødemer hemmer blodtilførselen til huden og gjør at den blir spent. Når huden får for lite oksygen og pasienten blir immobil, gjør dette huden svært utsatt for trykk og sår. God hudpleie og trykkavlastning er viktige forebyggende tiltak for å bevare huden hel. Et kosthold rikt på proteiner og økt inntak av vitaminene A, B og C er også positivt for huden.

Smerte

Dersom pasienten opplever smerte og angst, vil det øke oksygenbehovet. Derfor er det viktig at vi gjør det vi kan for å redusere smerte og angst for pasienten. Smerter kan reduseres med ulike smertestillende medikamenter, og gjennom sykepleietiltak som ro, å ligge og sitte godt, god personlig hygiene, dempet belysning og lite støy, rolig musikk, lett massasje, nærhet og god omsorg.

Psykiske behov

For mange pasienter kan det være en stor psykisk belastning å få en kronisk hjertesykdom. Hjertet er "motoren" som holder kroppen i gang, og når denne motoren får problemer, kan det føre til engstelse og fortvilelse.

Dersom pasienten får god informasjon og en kvalitet på sykepleien som gir velvære, reduserer det angsten og bedrer livskvaliteten. Så lenge helsetilstanden er god nok til det, kan pasienten ta aktivt del i stell og i å planlegge en livsstilsendring som kan bremse sykdomsutviklinga. Da får pasienten samtidig opprettholde noe av sitt selvbilde.

Utfordringer til deg

  1. Hva er målet med behandlinga av hjertesvikt?

  2. Hvorfor bør helsefagarbeideren observere komplikasjoner i forbindelse med immobilitet?

  3. Hvordan kan vi holde kontroll på væskemengden i kroppen?

  4. Hva er ødemer, og hvordan kan vi observere om pasienten har det?

Sist oppdatert 17.02.2022
Skrevet av Birgit Flaten, Marit Smith Sørhøy og Wenche Heir

Læringsressurser

Sykdommer i sirkulasjonssystemet