Fagstoff

Venøse og arterielle leggsår

Leggsår er sår som heles langsomt på grunn av ulike underliggende sykdomstilstander. Dersom et sår ikke gror på fire til seks uker, kalles det kronisk. Den vanligste årsaken til kroniske sår er nedsatt blodsirkulasjon.

Helsefagarbeider med engangshansker steller et leggsår på en eldre bruker. Foto. — Når du som helsefagarbeider skal stelle et sår, er det viktig at du forstår hva du skal gjøre, og hvorfor.

Nedsatt blodsirkulasjon kan skyldes aldersforandringer eller sykdommer som gir sirkulasjonssvikt i beina. Eldre mennesker har lettere for å få sår, fordi huden blir tynnere og skjørere som en naturlig del av aldringsprosessen. De små blodårene som bringer næring til huden, blir trangere og klarer ikke å transportere like mye næringsstoffer til hudcellene.

Når det først har oppstått et sår, er huden avhengig av blodtilførsel for å få tilstrekkelig næring til groprosessen, og for å få tilført de stoffene som er nødvendig for å reparere skadene.

Vi skiller mellom venøse og arterielle leggsår, men det finnes også blandingssår. Det er leggsår som skyldes en kombinasjon av venøs og arteriell svikt i blodåresystemet i beina.

Arterielle leggsår

10–15 prosent av leggsårene er arterielle. Pasienter med hjertesykdom, diabetes eller aterosklerose (åreforkalkninger) er i risikogruppa for å utvikle arterielle leggsår. Røykere er spesielt utsatt.

Sårene skyldes svikt i arteriene som skal føre blodet ut til kroppens celler og vev. Aterosklerose gjør arteriene stive, trange eller tette. Da vil ikke vevet i det aktuelle området få nok oksygen og annen næring, slik at vevet dør, og det oppstår sår.

Venøse leggsår

Omtrent 70 prosent av alle leggsår er venøse. Årsaken til disse leggsårene er svakhet eller svikt i venene som fører blodet tilbake til hjertet etter at det har gitt fra seg oksygen og næring til kroppens celler og vev. I tillegg er det svakheter eller svikt i veneklaffene som skal hindre blodet i å bli stående i åresystemet. Blodet blir da presset mot åreveggen og øker blodtrykket i venene i leggen. Dette økte trykket fører til at væske lekker ut av venene under huden, slik at det dannes ødemer (væskeansamlinger), og leggen hovner da opp. Dette hindrer tilgangen på oksygen og næring og gjør at avfallsstoffer ikke blir fjernet, slik at celler og vev dør.

Pasienter med åreknuter (varicer), overvektige eller personer som tidligere har hatt dyp venetrombose (DVT), er i risikogruppa for å utvikle venøse leggsår.

Forskjeller mellom venøse og arterielle leggsår

Venøse og arterielle leggsår
	Venøse leggsår	Arterielle leggsår
Årsak	nedsatt blodsirkulasjon i de dype venene	nedsatt blodsirkulasjon i arteriene (pulsårene)
Befinner seg	oftest på innsiden av ankelen og leggen	nederst og bak på leggen, på foten eller på tærne
Smerter	beskjedne nattlige kramper tyngde-fornemmelse i beinet smerter kan oppstå, spesielt dersom såret er betent (infisert) smerter lindres når beina heves	smertefulle sår smertene avtar når beina senkes, og økes når beina heves
Leggens utseende	hoven fot og legg misfarget hud, eventuelt hvit og arraktig	sjelden ødemer marmorert eller blek legg – hårløs
Temperatur	normal hudtemperatur varm legg dersom såret er infisert	kalde føtter og legger
Sårets utseende	oftest ett sår varierende sårdybde vanligvis grunne sår med skrånende kanter væskende, hovne og misfargede sår såret er oftest dekket med gult belegg (fibrin)	kan være flere småsår dype sår som virker "utstanset" (hevet fra huden) runde sår som er avgrenset og har markerte kanter mindre enn venøse sår såret er dekket av gule eller tørre svarte nekroser ofte tørt sår
Huden på leggen	rød eller brunpigmentert hud som klør tørr og skjellete hud eksem er vanlig	hvit- eller blåaktig glinsende hud tynn hud
Behandling	kompresjonsbehandling med støttestrømper eller støttebind heve beina over hoftehøyde fotøvelser for å aktivisere leggmuskelpumpa sårbehandling etter legens forordning	aldri kompresjonsbehandling senke beina mosjon sårbehandling etter legens forordning

Observasjon ved leggsår

pasientens allmenntilstand (for eksempel temperatur, puls, hudfarge, ernæringsstatus, smerter og psykiske tilstand)
huden omkring såret
lokalisering av såret
størrelsen på såret (helst i kvadratcentimeter, men også størst lengde, bredde og dybde)
sårbunnen (nekrose, infeksjon, granulasjonsvev, lommer, blottlagte strukturer)
sårkanter (epitelisering, inflammasjon, infeksjon, misfarging, fuktighet)
sekresjon
lukt
ødem
hvilken fase i helingsprosessen såret er i

Utfordringer til deg

Hvorfor har eldre mennesker lettere enn andre for å få sår?
Hva er de viktigste forskjellene mellom et venøst og et arterielt leggsår?
Hva skal til for at et sår betegnes som kronisk?
Hvilke observasjoner bør du gjøre når en pasient har sår?

CC BY-SASkrevet av Birgit Flaten, Marit Smith Sørhøy og Wenche Heir. Rettighetshaver: Amendor AS

Sist faglig oppdatert 18.02.2022