Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff
Interaktivt innhold

Migrasjon

Mennesker har alltid flyttet på seg. Noen flytter langt, andre kort. Noen velger det selv, andre må. I denne artikkelen får du oversikt over hva migrasjon er, hvorfor folk flytter, hvilke former for migrasjon som finnes, og hvilke virkninger migrasjon kan ha for land og for mennesker.

Hva er migrasjon?

Når mennesker flytter, kaller vi det migrasjon. Det finnes mange typer migrasjon.

Intern migrasjon er når folk flytter innenfor landegrensene, og internasjonal migrasjon er når folk flytter over grensa.

Å flytte til et annet land for å studere er et eksempel på frivillig migrasjon, mens det å flykte på grunn av krig kaller vi ufrivillig migrasjon.

Hvorfor flytter folk?

Det er like mange grunner og historier bak folks flyttemønster som det er migranter. Likevel kan vi dele årsakene til migrasjon inn i to store kategorier: skyve- og drafaktorer.

Skyvefaktorer

Dersom årsaken til at du flytter, er knyttet til faktorer som skyver deg vekk fra stedet du bor, kaller vi det skyvefaktorer, eller pushfaktorer.

Eksempler på skyvefaktorer er krig og konflikt, fattigdom, politisk ustabilitet og klimaendringer.

Drafaktorer

I nesten hele perioden 20062022 var den vanligste årsaken til innvandring i Norge ønske om arbeid. Gode lønninger og god kronekurs gjorde at mange arbeidere ble dratt til Norge med løfte om økonomisk gevinst.

Når motivasjonen til flyttingen ligger i et gode i stedet du reiser til, blir du dratt mot dette stedet, og da har vi en drafaktor, eller pullfaktor. Arbeidsmuligheter og høyere lønn er vanlige drafaktorer, men vi har også utdanning, trygghet og politiske rettigheter.

Skyv- og drafaktorer virker ofte sammen

I virkeligheten er det ikke slik at skyve- og drafaktorer virker hver for seg. For eksempel vil en ung mann i Sør-Sudan som opplever krig, bli skjøvet vekk fra landet, samtidig som han hører at det finnes trygghet og utdanning i Uganda, og det drar ham dit. Han flytter ikke bare på grunn av krigen, men også fordi Uganda representerer ei bedre framtid.

Strukturelle forhold

Se for deg at du bor i ei liten bygd i Norge og jobber i der. Når bedriften bestemmer seg for å flytte produksjonen for å spare penger, står du overfor et valg: flytte etter jobben eller bli og finne ny arbeidsgiver.

Selv om valget er ditt, er denne "skyvingen" ut av bygda del av en større samfunnstrend: nemlig sentralisering. Slik påvirker strukturer og trender i samfunnet folks flyttemønstre. Individuelle valg tas alltid i en kontekst der slike trender kan forsterkes eller svekkes av samfunnsstrukturer som styres av økonomiske forhold, politiske forhold og geografi og klima.

Økonomiske forhold

Samfunn med stor ulikhet og høy arbeidsledighet fører til mer utvandring samtidig som etterspørsel etter arbeidskraft og godt lønnet arbeid tiltrekker seg innvandring.

Politiske forhold

Ustabile politiske forhold kan føre til skyveeffekter, derfor har demokratiske, politisk stabile land mindre utvandring enn diktaturer og stater med færre menneskerettigheter.

I Eritrea, for eksempel, har man tvungen militærtjeneste som kan vare opp til flere tiår. Dette har gjort at mange flykter fra landet for å bedre framtidsutsiktene sine (Amnesty International, 2015).

Geografi og klima

Manglende tilgang på fruktbar jord, vannressurser, tørke og naturkatastrofer kan og føre til store flyktningestrømmer. En undersøkelse anslår at i perioden 20142024 ble 218 millioner mennesker drevet på flukt som en følge av klimaendringene (International Organization for Migration, 2025).

Ulike eksempler på migrasjon

Vi kan dele migrasjon i ulike kategorier blant annet ut fra hva slags motivasjon folk har for å flytte. Arbeidsmigrasjon, flukt og familiegjenforening er de tre viktigste bidragsyterne til innvandring i Norge.

Arbeidsmigrasjon

I Norge har vi i perioder hatt stor arbeidsinnvandring av håndverkere fra øst-europeiske land. Dette er en type innvandring som har vært gunstig for Norge og i stor grad for arbeiderne, men i denne kategorien finner vi også arbeidsinnvandrere til land som Qatar. Disse arbeider under slavelignende forhold med liten til ingen lønn og få rettigheter.

Flyktninger og asylsøkere

Alle som kommer til Norge, har rett til å søke asyl i landet. Hvis man finner ut at personen som kommer til landet, har rett på beskyttelse, får hen flyktningstatus og oppholdstillatelse. Norge har ikke lov til å sende asylsøkere ut av landet dersom de risikerer forfølgelse etter å ha blitt sendt ut.

I tillegg til asylsøkere tar Norge årlig imot 23 000 kvoteflyktninger. Dette er personer som FN definerer som sårbare grupper, eller de lever i spesielt utsatte områder, og Norge har forpliktet seg til å hjelpe dem.

Familiegjenforening

Dersom du har fått opphold i et land, har du rett på å bli gjenforent med familien din. Dette gjelder dersom du har barn under 18 år eller mann eller kone i et annet land.

Er innvandringen til Norge slik som du tror?

Innvandring er ofte mye diskutert og misforstått. Under finner du statistikk om innvandring i Norge. Se gjennom og noter ting som var annerledes enn du trodde, og ting som var som du forventet. Sammenlikn gjerne med en medelev og diskuter funnene.

Er migrasjon bra eller dårlig?

Innvandring blir hyppig diskutert i politikken og ofte med stort engasjement. For å finne ut om migrasjon og innvandring er positivt eller negativt må vi være enige om hva vi snakker om, og hvilket perspektiv vi ser det fra: opprinnelseslandet, mottakerlandet eller migranten selv.

For opprinnelseslandet

I land med dårlige levekår ønsker mange å reise. Ofte er det de mest ressurssterke, de med høy utdanning og god økonomi, som klarer å dra. Dette kan føre til såkalt hjerneflukt. I krigsrammede områder er det ofte de best utdannede som flykter, mens de med minst ressurser blir igjen. Det kan svekke verdiskapingen og forverre situasjonen i landet.

Samtidig sender mange migranter penger hjem til familien. I Nepal utgjorde slike pengeoverføringer over 26 prosent av landets BNP i 2023 (International Organization for Migration, 2024). Dette gir økt velstand, men kan også skape avhengighet av støtte utenfra og hindre langsiktig utvikling.

For mottakerland

Mottakerland kan få økonomiske gevinster i form av økt arbeidskraft og skatteinntekter, spesielt når migranter fyller reelle behov i arbeidsmarkedet. Innvandring kan også bidra til et mer mangfoldig samfunn, med ulike kulturer og perspektiver, språk og tradisjoner. Dette kan bidra til innovasjon og nytenkning.

Men integrering kan være krevende. Språk, bolig og arbeid må på plass. I enkelte vestlige land har rask og stor innvandring ført til utfordringer med integrering og økt sosial spenning. Når mange kommer på kort tid, kan det være vanskelig å få alle til å delta fullt ut i samfunnet.

For migranten

Migranters erfaringer varierer. Mange får bedre levekår, men noen møter vanskelige arbeidsforhold med lav lønn, usikre kontrakter og få rettigheter. Da er det lett å bli lurt av falske løfter om arbeid eller opphold, og man kan havne i vanskelige situasjoner med lite arbeid og stor gjeld.

Test deg selv



Kilder

Amnesty International. (2015, 1. desember). Eritrea: Refugees fleeing indefinite conscription must be given safe haven. https://www.amnesty.org/en/latest/news/2015/12/eritrea-refugees-fleeing-indefinite-conscription-must-be-given-safe-haven-2/

International Organization for Migration. (2024, 14. juni). Nepal on the right track to achieve cost-effective remittance transfers. IOM UN Migration: Regional Office for Asia and the Pacific. https://roasiapacific.iom.int/news/nepal-right-track-achieve-cost-effective-remittance-transfers

International Organization for Migration. (2025, januar). Data update: Climate — Who are Climate Migrants?. IOM UN Migration: Global Data Institute: Displacement Tracking Matrix. https://dtm.iom.int/dtm-insights/january-2025-edition/data-update-climate-who-are-climate-migrants

Statistisk sentralbyrå. (u.å.a). Nettoinnvandring [diagram]. Hentet 25. mars 2026 fra https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring#:~:text=Befolkning%2C%20Statistisk%20sentralbyr%C3%A5-,Nettoinnvandring%C2%B9,-Vis%20som%20figur

Statistisk sentralbyrå. (u.å.b). Innvandringer etter innvandringsgrunn [diagram]. Hentet 25. mars 2025 fra https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring#:~:text=Innvandringer%20etter%20innvandringsgrunn%C2%B9

Statistisk sentralbyrå. (u.å.c). Utenlandske statsborgere som har fått norsk statsborgerskap [diagram]. Hentet 25. mars 2025 fra https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring#:~:text=Grunnskolepoeng%20etter%20avsluttet%20grunnskole

Statistisk sentralbyrå. (u.å.d). Hvor bor innvandrerne?: Hvor i Norge bor det flest innvandrere? [diagram]. Hentet 25. mars 2025 fra https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring#:~:text=%3A%20Innvandrere%20og-,norskf%C3%B8dte%20med%20innvandrerforeldre%2C%20Statistisk%20sentralbyr%C3%A5,-Hvor%20i%20Oslo

Statistisk sentralbyrå. (u.å.e). Landbakgrunn for innvandrere [diagram]. Hentet 25. mars 2025 fra https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring#:~:text=og%20norskf%C3%B8dte%20med-,innvandrerforeldre%2C%20Statistisk%20sentralbyr%C3%A5,-Innvandringsgrunn

Statistisk sentralbyrå. (u.å.f). Landbakgrunn for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre [diagram]. Hentet 25. mars 2025 fra https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring#:~:text=Landbakgrunn%20for%20innvandrere%20og%20norskf%C3%B8dte%20med%20innvandrerforeldre

Statistisk sentralbyrå. (u.å.g). Sysselsetting etter landbakgrunn (20–66 år) [diagram]. Hentet 25. mars 2025 fra https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring#:~:text=Gjennomsnittlig%20m%C3%A5nedsl%C3%B8nn%20etter-,landbakgrunn,-Vis%20som%20figur

Skrevet av Eirik Tengesdal Skogvold.
Sist oppdatert 26.03.2026