Er vi for få eller for mange?
Film: For mange eller for få mennesker på jorda?
Er vi for få eller for mange mennesker på jorda? Lær mer i filmen under (lengde 2:56).
Frykten for en befolkningseksplosjon
For land i Europa var det fram til slutten av 1900-tallet vanligst å ha familier med tre barn (Frejka, 2008). Dersom to foreldre får tre barn og disse igjen får tre barn, blir det fort veldig mange mennesker.
En slik befolkningsvekst var bakgrunnen for at mange var bekymret for at verden sto overfor en befolkningseksplosjon på 1800-tallet og første del av 1900-tallet.
Europa hadde gått gjennom den industrielle revolusjonen, og levestandarden hadde økt betydelig. Dette gjorde at familier ikke lenger mistet mange barn på grunn av sult, sykdommer eller dårlig hygiene.
Når familiene får like mange barn, men flere overlever, blir befolkningsveksten stor. Derfor var mange bekymret for at det skulle bli for mange mennesker på jorda.
Gjennom 1900-tallet økte levestandarden, og når levestandarden øker, synker fruktbarhetstallet, og det blir færre barn. I dag er det vanligst å ha ett barn for familier i Europa (Eurostat, 2025). Dette kan du lese mer om i artikkelen "Den demografiske overgangen". Befolkningsbomben gikk aldri av, i stedet dukket det opp andre problemer.
En verden fylt med pensjonister
I Japan blir det solgt flere voksenbleier enn barnebleier (The Economic Times, 2025). Hvorfor er det egentlig et problem? For å forstå dette er det to begreper vi må lære mer om:
nærende befolkning: den delen av befolkningen som er i arbeid
tærende befolkning: den delen av befolkningen som ikke er i arbeid
Den nærende befolkningen er de som jobber og betaler skatt, og som gjør det mulig at vi har velferdsgoder som skole, helsevesen og pensjoner. De sørger for verdiskapning i samfunnet og for at vi har nok folk til å utføre arbeid i skole og helsevesen.
Alle som er en del av den nærende befolkningen, har en gang vært i den tærende befolkningen. Før de kom i arbeid, mottok de gratis skolegang og kanskje støtte til å gå i barnehagen. De fleste av dem kommer også til å bli en del av den tærende befolkningen når de ikke kan arbeide lenger og får utbetalt pensjon, og når de får større behov for helse- og omsorgstjenester.
I 2020 var omtrent 900 000 nordmenn over 65 år, og i 2100 vil antakelig dette tallet være nesten doblet, som figuren under viser (Statistisk sentralbyrå, 2024). Det betyr at vi vil trenge flere hender i eldreomsorgen.
En verden med ulike demografiske utfordringer
I Norge får vi altså flere eldre, samtidig som vi får færre barn enn tidligere, noe som gjør at antallet personer i arbeidsfør alder synker.
I Sør-Korea har samlet fruktbarhetstall (SFT) ligget på om lag 0,7 barn per kvinne (Textor, 2025). Dette er en tredjedel av det som skal til for å holde befolkningen på et stabilt nivå. Med andre ord burde man fått tre ganger så mange barn for at ikke folketallet skal gå ned i Sør-Korea. Tyskland har hatt 53 år sammenhengende med flere dødsfall enn barnefødsler (Statistisches Bundesamt, u.å.). I EU var SFT i 2023 på 1,38 (Eurostat, 2025). Til sammenlikning hadde Uganda SFT på 4,5 i 2024 (Kannyage & Muyobo, 2025).
Land med høye fødselsrater står ofte overfor utfordringer knyttet til fattigdom, press på utdanningssystemet og mangel på arbeidsplasser. Rask befolkningsvekst kan gjøre det vanskelig for myndighetene å tilby helsetjenester, skolegang og infrastruktur til hele befolkningen.
Vi lever med andre ord i en verden med mange ulike demografiske utfordringer. Vi har rike land som har eller vil få utfordringer med lave fødselsrater, og vi har fattige land som har utfordringer med høye fødselsrater.
Hva kan befolkningspyramider fortelle oss?
En befolkningspyramide er en figur som viser hvordan befolkningen i et land er fordelt på alder og kjønn.
Alderen vises fra yngst nederst til eldst øverst.
Menn vises på høyre side, kvinner på venstre.
Bredden viser hvor mange mennesker det er i hver aldersgruppe, ofte oppgitt som prosentandel av befolkningen.
En befolkningspyramide kan fortelle oss om en stor andel av befolkningen er ung, eller om det er stor andel menn eller kvinner i befolkningen. Hva tror du dette kan fortelle oss om samfunnet pyramiden beskriver?
Under finner du to befolkningspyramider, én fra Afghanistan og én fra Tyskland. Tallene fra befolkningspyramidene er gjengitt i tabeller nedenfor.
Søk opp informasjon om levekårene i Afghanistan og Tyskland, og forklar hvordan du tror forskjellene i levekår vises i pyramidene.
Når befolkningsveksten stanser
Selv om Uganda har høyt samlet fruktbarhetstall, har det falt med 35 prosent på 20 år (Kannyage & Muyobo, 2025). Dette er en trend de ikke er alene om i afrikanske land. Om vi ser bort ifra land som er herjet av krig, er den store tendensen at de fattigste landene i verden blir mer utviklet, mer velstående og får færre barn. Globalt sett fødes det ikke lenger flere barn enn før, og det totale antallet barn har nådd det høyeste nivået.
FN tror at verden vil nå en befolkningstopp før slutten av århundret, med 10,4 milliarder mennesker i 2086 (Ritchie & Rodés-Guirao, 2024). De rike landene vil bli nødt til å finne måter å løse problemet med den aldrende befolkningen, med flere som trenger eldreomsorg og færre til å utføre arbeidet. Kanskje vil den teknologiske utviklingen vi står i, føre med seg en effektivisering som kan frigjøre hender til å takle disse utfordringene?