Er Norge verdens beste land å bo i?
Hvordan måler vi levekår?
Du har kanskje hørt at Norge er verdens beste land å bo i? Men hva betyr egentlig det, og hvordan kan vi vite det sikkert?
Norge er et rikt land, men penger alene forklarer ikke alt. For eksempel er Qatar et land med ganske lik økonomi som Norge, men vi føler likevel at vi er mer like svenskene. Derfor må vi se på flere faktorer enn bare penger. Nå skal vi se på ulike måter å måle levekår på og fordeler og ulemper med disse metodene.
1. Human Development Index (HDI)
HDI måler
hvor lenge folk forventes å leve (forventet levealder)
hvor mye utdanning folk får (hvor lenge de går på skole)
landets BNP per innbygger
HDI gir et mer komplett bilde enn det vi får når vi bare ser på hvor rikt et land er, altså på landets BNP. Likevel fanger ikke HDI opp alt.
Hvis det er stor forskjell mellom fattig og rik, framgår det ikke av landets BNP. Et land som USA har relativt høy BNP, men veldig store sosiale forskjeller innad i landet. Dessuten måler ikke HDI hvor mye miljøet skades når landet produserer varer og tjenester. Derfor kan land med stort økologisk fotavtrykk fortsatt få høy HDI-skår.
2. Inequality-adjusted Human Development Index (IHDI)
IHDI måler de samme faktorene som HDI: levealder, utdanning og inntekt. I tillegg justerer IHDI for ulikheter mellom fattige og rike.
IHDI er mer rettferdig enn HDI fordi IHDI viser hvor jevnt ressursene fordeles i et land. To land kan ha samme HDI, men om ressursene i landet er samlet hos noen få rike, sier HDI lite om hvor bra folk flest har det. Serbia og Costa Rica er to land med lik HDI (0,833) og ulik IHDI (0,772 mot 0,678). Det er fordi det er større forskjeller på helse, utdanning og inntekt i Costa Rica. Dette fanger IHDI opp, men ikke HDI.
Under er det to bilder fra Costa Rica. Stedene disse bildene er tatt, er nær hverandre geografisk, men avstanden i ressursbruk er stor.
3. Happy Planet Index (HPI)
HPI måler
livskvaliteten til innbyggerne
hvor lenge folk forventes å leve
hvor mye ressurser folk bruker (økologisk fotavtrykk)
HPI skiller seg fra HDI fordi HPI sier noe om miljøet og hvor bra folk har det. Her er økonomi tatt ut av regnestykket. Tanken bak dette er at penger ikke er relevant med mindre det fører til økt livskvalitet.
De som er tilhengere av HPI som mål, sier at det som betyr noe, er kvaliteten på livene vi lever, at vi har trygge gode liv (målt med forventet levealder), og at vi klarer å leve på en bærekraftig måte.
4. Gini-koeffisienten
Gini-koeffisienten måler hvor ulikt penger fordeles i et land (inntektsulikhet).
I land med høy BNP kan det være store forskjeller på fattige og rike, som igjen påvirker hvordan folk har det sosialt og økonomisk. IHDI måler ulikhet, men gjør det innenfor alle faktorene som HDI måler. Gini-koeffisienten gir land et tall fra 0 til 1. Dersom et land får 0, har alle i landet like mye penger. Om landet får 1, er alle pengene hos én person.
Norges Gini-koeffisient var i 2023 på 0,28, mens et land som USA hadde 0,41. Et av landene med høyest Gini-koeffisient er Brasil med 0,52 i 2023. Det betyr at mesteparten av pengene i samfunnet tilhører en veldig liten del av befolkningen (Hassel, 2023).
Under ser du to steder i byen Rio de Janeiro. Ut fra bildene, tror du Brasil har en høy eller lav Gini-koeffisient?
Er verden slik du tror?
Under finner du et verktøy der du kan undersøke ulike faktorer vi bruker til å måle levekår. Lek deg litt med det.
Er det land som skårer høyere enn du trodde? Eller er det land som skårer lavere?
Søk opp landet og se om du kan finne ut hvorfor landet skårer bedre/dårligere enn antatt. Kanskje har det skjedd endringer i landet i det siste som du ikke var klar over?
Del gjerne det du har funnet ut, med en medelev eller resten av klassen.
Du kan endre hvilke data du vil ha i x- og y-aksen. Trykk på "expand" for å få grafen i fullskjermvisning.
Gir naturressurser et godt livsgrunnlag?
Levekår handler om hvordan folk har det i hverdagen, for eksempel om de har nok mat, rent vann, tilgang til helsetjenester, skolegang og et trygt sted å bo. Livsgrunnlag handler om hva som gir folk muligheten til å få dette, altså hvordan et samfunn skaffer seg og fordeler ressurser som penger, mat og energi.
Flere ting påvirker dette:
Naturressurser: Land med mye ressurser kan bli rike, men dårlig styring kan føre til korrupsjon og problemer.
Klima og geografi: Dårlig klima eller vanskelig terreng kan gjøre det vanskelig å dyrke mat og bygge infrastruktur.
Politisk stabilitet: Stabile land har ofte bedre levekår og jevnere fordeling av ressurser.
Globalisering: Noen land tjener på handel med andre land, mens noen land kan bli utnyttet eller miste jobber gjennom globalisering.
Naturressurser er ikke nok til å få et velfungerende samfunn. Bangladesh er et land med få naturressurser. Likevel har landet nesten doblet HDI-skåren sin på 30 år. Det har skjedd på grunn av økonomisk vekst fra tekstilindustrien. De bruker billig arbeidskraft som ressurs til å løfte store deler av befolkningen ut av ekstrem fattigdom. Alle problemer er likevel ikke løst, og landet sliter fortsatt med miljøproblemer og forskjeller mellom fattige og rike.
Venezuela er et land rikt på naturressurser, ikke ulikt Norge, med blant annet olje. Likhetene mellom landene slutter der; politisk uro og dårlig styring har gjort at det har vært lite økonomisk utvikling i Venezuela. Derfor er landets HDI-skår nesten uendret på 30 år.
Materiell velstand, lykke og bærekraft
Gjør penger oss lykkelige? Hvis man har så lite at hverdagen preges av bekymring, går det utover livskvaliteten. Men når grunnleggende behov som mat, bolig og klær er dekket, blir man ikke nødvendigvis lykkeligere selv om man blir rikere.
I mange rike land ser vi økt stress og sosiale vanskeligheter. Det kan være vanskelig å balansere drømmen om karriere og familie og egen helse. Kanskje mindre fokus på materielle goder ville vært bedre både for innbyggerne og naturen?
Samtidig fører økonomisk vekst ofte til høyere forbruk og press på naturressursene. I 2024 falt overforbruksdagen (Earth Overshoot Day) allerede på 1. august. Det betyr at vi fra denne datoen brukte mer av jordas ressurser enn planeten klarer å fornye på et år.
I Norge ble denne grensa nådd allerede i april. Dette viser at forbruket vårt ligger langt over det som er bærekraftig. Det er grunnen til at mange snakker om alternative måter å organisere økonomien på, som nedvekst og sirkulær økonomi.
Sirkulær økonomi og nedvekst
Nedvekst betyr at økt handel ikke trenger å være målet med økonomien, men at vi heller prioriterer det som gir oss et godt liv, som venner, fritid og trygghet.
Sirkulær økonomi handler om å bruke og produsere ting smartere, ved å reparere, gjenbruke og resirkulere i stedet for å kaste og kjøpe nytt. Disse løsningene kan gi oss gode liv uten at vi ødelegger naturen rundt oss.
Veien videre
Levekår, livsgrunnlag og lykke henger sammen, men mer penger betyr ikke alltid bedre livskvalitet. Hvis vi ønsker gode liv nå og i framtida, må vi tenke nytt om hvordan vi bruker ressurser. Kanskje framtidas rikdom ikke handler om penger, men om hvordan vi lever sammen, tar vare på hverandre og beskytter planeten vår.