Den demografiske overgangsmodellen
Hva er demografi?
Demografi handler om befolkning – hvordan vi fordeler oss, hvor mange vi er, og hvordan befolkningen endrer seg over tid. Når vi studerer demografi, ser vi blant annet på hvor mange som blir født, hvor mange som dør, og hvordan folk flytter mellom steder. Den demografiske overgangsmodellen er en måte å beskrive disse endringene på.
Den demografiske overgangsmodellen
Den demografiske overgangsmodellen beskriver et lands utvikling fra et lite utviklet samfunn til et moderne ved å se på hvor mange som dør og fødes. Dette måler vi med fødselsrate og dødsrate. Fødselsrate er antall levendefødte i et år per tusen innbyggere, mens dødsrate er antall døde i et år per tusen innbyggere.
Modellen er delt inn i fem faser fra høy fødsels- og dødsrate til lav fødsels- og dødsrate. Hvor raskt et land beveger seg gjennom fasene, avhenger blant annet av økonomi, helsevesen og utdanning.
Film: Den demografiske overgangsmodellen
I denne animasjonsvideoen (lengde 3:19) får du se nærmere på hva den demografiske overgangsmodellen er, og hvilke faktorer det er som driver den.
De fem fasene i modellen
Fase 1: Høy fødselsrate og høy dødsrate
I fase 1 er både fødselsraten og dødsraten høy, noe som gir lav naturlig tilvekst. Mange dør tidlig av sykdom, lite mat og dårlige leveforhold. Det finnes ikke et fungerende helsevesen, og hygienen er dårlig.
Familier får mange barn for å sikre at noen overlever til voksen alder, og fordi barn er viktige som arbeidskraft og trygghet i alderdommen. Det finnes ingen pensjoner eller velferdsordninger, så folk er avhengige av familien.
I dag er ingen hele land i fase 1, men enkelte små stammesamfunn lever fortsatt slik.
Livet i fase 1
Folk bor på landsbygda og lever av jordbruk og jakt. Hele familien jobber for å skaffe mat, vann og ved. Når noen blir syke, er hjelpen begrenset. Mange barn dør, men familien og lokalsamfunnet stiller opp for hverandre. Fellesskapet er sterkt, og tradisjoner og seremonier er viktige.
Fase 2: Høy fødselsrate og synkende dødsrate
I fase 2 begynner dødsraten å falle på grunn av bedre hygiene, vaksiner og medisiner. Folk lever lenger, men familiene fortsetter å få mange barn. Når man får like mange barn, men flere overlever, får man en positiv naturlig tilvekst.
Samfunnet opplever her forbedringer innen helse og økonomi. Bedre tilgang på mat, rent vann og medisiner gjør at flere overlever. Likevel får familiene mange barn fordi de fortsatt er viktige som arbeidskraft for eksempel på gården.
Hvor mange barn man får i et samfunn, er også avhengig av kultur. Når det er vanlig å få mange barn, tar det tid å endre folks oppfatning av hvor mange barn de ønsker, derfor tar det tid før fødselsraten synker.
Livet i fase 2
Flere barn vokser opp, og familiene blir større. Noen får mulighet til å gå på skole. Byer vokser fram, og markedene fylles med varer og mennesker. Håpet om et bedre liv styrkes, men mange lever fortsatt med hardt arbeid og begrensede ressurser.
Fase 3: Synkende fødselsrate og lav dødsrate
I fase 3 begynner fødselsraten å synke. Dødsraten holder seg lav, og den naturlige tilveksten avtar gradvis. Dette skjer når samfunnet blir rikere og flere får utdanning og bedre jobber.
Kvinner får bedre muligheter til utdanning og karriere, og det blir vanlig å planlegge familier med færre barn. Prevensjon blir mer tilgjengelig, og det blir dyrere å ha barn, spesielt i byer.
Livet i fase 3
I fase 3 vokser byene og blir mer livlige, det er et tegn på at folk flytter fra landsbygda for å finne arbeid, og bedre levekår. Boligene er moderne med vann, lys og oppvarming, noe som gjør livet tryggere og mer komfortabelt. Stadig flere barn går på skole, og utdanning blir en naturlig del av oppveksten. Folk får mer fritid, de går på kino og driver med musikk og idrett. Optimismen er sterk selv om de sosiale forskjellene fortsatt er tydelige.
Fase 4: Lav fødselsrate og lav dødsrate
I fase 4 av den demografiske overgangsmodellen er både fødsels- og dødsratene lave, noe som resulterer i lav eller ingen naturlig tilvekst.
Samfunnet har utviklet seg til et høyt økonomisk og teknologisk nivå, med høy levestandard, et godt helsevesen og utdanningssystem.
Urbanisering og høy yrkesdeltakelse, spesielt blant kvinner, bidrar til at folk får færre barn. I denne fasen har barn mistet sin økonomiske funksjon som arbeidskraft, og familieplanlegging samt tilgang til prevensjon er vanlig.
Livet i fase 4
Folk flest bor i byer, har trygge jobber og god tilgang til teknologi. Barn vokser opp med skolegang og fritidsaktiviteter som en selvfølge. Velferdsstaten sørger for trygghet ved sykdom og alderdom.
Fase 5: Negativ befolkningsvekst
I fase 5 synker fødselsraten under dødsraten, og vi har en negativ naturlig tilvekst. Flere land i denne fasen har en aldrende befolkning, og mange pensjonister skal forsørges av færre yrkesaktive.
Mange velger å få få eller ingen barn på grunn av lange utdanninger, høye bokostnader og et ønske om mer frihet. Når det blir færre unge, kan det oppstå mangel på arbeidskraft og helsepersonell.
Noen land prøver å snu utviklingen ved å tilby bedre permisjonsordninger og økonomisk støtte til familier som ønsker barn.
Livet i fase 5
Samfunnet er velstående, men mange bekymrer seg for framtida. Aldershjem og helsetjenester er presset, og politikere prøver å motivere til høyere fødselstall gjennom økonomiske støtteordninger og bedre permisjonsordninger.