Oppgåve

Holocaust og vondskap

Alle må rekne med å møte ein viss porsjon liding, og kanskje òg vondskap, gjennom eit liv. Slik vondskap og liding kan ein kanskje finne ei meining i, men kva viss vondskapen og lidinga blir ubegripeleg stor?

Udatert bilde som viser utvelgelsesrutinen ved Auschwitz. Ungarske jødar står oppstilt langs jernbanesporet som endar i konsentrasjonsleiren. Menn til høgre, kvinner og barn til venstre. Føre dei står offiserane som skal gjera utvelgelsen. Foto. — Udatert bilete som viser utveljingsrutinen ved Auschwitz. Menn til høgre, kvinner og barn til venstre. Dei som ikkje blei sett som arbeidsdyktige, blei sorterte bort og sende til gasskammera. Bilete: Mary Evans Picture, NTB scanpix / CC BY-NC 4.0

Korleis blir forholdet ein har til sin gud dersom det folket ein høyrer til blir halde fanga under grufulle tilhøve, torturert, mishandla, haldne som slavar og forsøkt systematisk utrydda? Dette var tankar som mange jødar sat att med etter holocaust.

Desse utdraga viser to ulike tilnærmingar til problemet:

Min Gud ble dessverre drept i konsentrasjonsleiren. Jeg tror ikke lenger på den Gud jeg hadde dannet meg et bilde av i barndommen og som jeg ba til, helt til jeg kom til Auschwitz. Hos meg er den store Gud i himmelen blitt forvandlet til en liten Gud inne i hvert menneske. Vi mennesker er gode og onde, vi har valget, hver enkelt av oss, om hvilke krefter vi vil gi plass i livet vårt. Muligheten ligger i hver enkelt av oss, til både kjærlighet og grusomhet.

Robert Savosnick (1915-1998). Ein av dei 35 jødane som overlevde deportasjonen frå Noreg til Auschwitz under andre verdskrigen (Gritzman, 2017, s. 4).

Det som skjedde der [i Auschwitz] var noe så totalt ute av denne verden, så totalt ikke normalt at det ikke kan fattes innen noe rasjonelt tankesett - slik kunne jeg kun se noe metafysisk i det som skjedde, en slags “Guds hånd”. Jeg så tydelig “Guds hånd” under Shoa (Holocaust), men jeg forsto ikke meningen. (...) Vi står stumme foran fenomenet Shoa, og det finnes ikke noe svar i våre munner. Dette er en av prøvelsene som Gud utsetter oss for. På tross av alt, fortsetter vi med å knytte oss til Gud. Vi flyktet fra Gud til Gud. Men svar - finnes ikke.

Yehuda Amital (1924-2010). Israelsk rabbinar. Fødd i Romania og deportert til Auschwitz under andre verdskrigen (Gritzman, 2017, s. 5).

Tenk gjennom og diskuter:

Kva er skilnaden på måten Robert Savosnick og Yehuda Amital forsøker å forstå Holocaust?
Kan du tenkje deg andre måtar ein kan forstå eller forklare vondskapen i Holocaust på, frå eit jødisk perspektiv?
Bør vi alltid prøve å finne forklaringar når vi opplever ufatteleg vondskap, eller er det av og til greitt å berre seie at dette er for ubegripeleg?

Gritzman, Michael (Red.). (2017). Tro og praksis. Det jødiske universet sett innenfra. Oslo: Det Mosaiske Trossamfund i Oslo.

Tenk gjennom og diskuter:

Reglar for bruk av teksten "Holocaust og vondskap"