Hopp til innhald

Oppgåver og aktivitetar

Inndeling av golvbord og flis

Øv på å berekne symmetrisk inndeling av golvbord og flislegging her.

Oppgåve 1

Når vi legg furugolv, er det to krav vi bør følge for at resultatet skal bli så pent som mogleg. Kva krav er det?

Løysing
  1. Golvborda skal leggast slik at mønsteret blir symmetrisk, det vil seie at første og siste bord skal vere like breie.

  2. Både det første og det siste bordet skal vere breiare enn ei halv bordbreidde.

Sjå fagartikkelen "Inndeling av golvbord og flis".

Oppgåve 2

Teikning som viser eit rom som har breidda 3370 millimeter. To golvbord med breidde 110 millimeter og med ulik lengde er plasserte slik at dei står vinkelrette på den målsette veggen. Illustrasjon.

a) Du skal legge furugolv i lengderetninga i eit rom, sjå teikninga. Breidda på rommet er 3 370 mm. Golvborda har breidde 110 mm. Borda skal leggast tett i tett. For at resultatet skal bli så pent som mogleg, skal det første og siste bordet vere like breie og breiare enn ei halv bordbreidde.

Rekn ut kor mange golvbord det blir i breidda, og berekn samtidig breidda av det første og det siste bordet.

Løysing

Først må vi finne ut kor mange heile golvbord det er plass til. Då må vi finne ut kor mange "110 mm" det er plass til på 3 370 mm, og det gjer vi ved å dele.

3 370 mm110 mm=30,64

Dette betyr at det er plass til 30 heile bord. For å unngå å måtte bruke eit smalt bord til slutt og samtidig få eit symmetrisk bordmønster, går vi ned til 29 heile bord. 29 heile bord tek

29·110 mm=3 190 mm

av lengda av veggen. Då er det igjen

3 370 mm-3 190 mm=180 mm

Denne plassen fordeler vi på det første og det siste bordet, som begge må kløyvast slik at dei får breidda

180 mm2=90 mm

b) Kontroller utrekninga i a) ved å legge saman breidda av alle borda.

Løysing

Det er 29 heile bord pluss start- og sluttbordet.

29·110 mm+2·90 mm=3 370 mm.

Utrekninga stemmer.

c) I eit anna rom med breidde 4 794 mm skal det leggast golvbord som har breidda 142 mm. Følg dei same krava som i oppgåve a) og berekn talet på bord og breidda av start- og sluttbordet.

Løysing

Talet på golvbord:

4 794 mm142 mm=33,76

Vi går ned med eitt bord og bruker 32 heile bord. 32 heile bord tek

32·142 mm=4 544 mm

av lengda av veggen. Då er det igjen

4 794 mm-4 544 mm=250 mm

Denne plassen fordeler vi på det første og det siste bordet, som begge må kløyvast slik at dei får breidda

250 mm2=125 mm

Oppgåve 3

a) På eit tregolv i eit rom er det brukt golvbord med breidde 162 mm. Golvet er lagt symmetrisk slik at både første og siste bord har breidda 113 mm. Totalt er det 29 bord.

Kva er breidda av rommet?

Løysing

Breidda av rommet er lik summen av breidda av første og siste bord pluss breidda av 27 bord som ikkje er kløyvde. Breidda av rommet er

2·113 mm+27·162 mm=4 600 mm

b) I eit anna rom med breidde lik 2 436 mm er det brukt totalt 26 bord. Golvet er lagt symmetrisk, og første og siste bord har breidda 78 mm.

Kva er breidda av dei golvborda som ikkje er kløyvde?

Løysing

Først reknar vi ut kor stor plass i breidda dei 24 ukløyvde borda tek:

2 436 mm-2·78 mm=2 289 mm

Så må vi finne ut kor breitt kvart golvbord blir ved å dele 2 289 mm på 24.

2 280 mm24=95 mm

Breidda på golvborda (som er ukløyvde) er 95 mm.

Oppgåve 4

Når vi legg rektangulære fliser i eit vanleg rektangulært mønster, er det to krav vi bør følge for at resultatet skal bli så pent som mogleg. Kva krav er det?

Løysing
  1. Flisene skal leggast slik at mønsteret blir symmetrisk.

  2. Både start- og sluttflisa skal vere større enn ei halv flis.

Oppgåve 5

Vi skal legge flis på ein vegg som har breidde 1 482 mm. Flisene er 200 x 200 mm, og fugebreidda skal vere 4 mm.

a) Rekn ut kor mange heile fliser det blir når vi følger krava i den førre oppgåva og set av ein avstand på ei fugebreidde mellom hjørna og start- og sluttflisa.

Løysing

Sidan det er éi fugebreidde meir enn talet på fliser (fordi vi startar og avsluttar veggen med ei fugebreidde), trekker vi ei fugebreidde frå totallengda av veggen. Dette blir tilsvarande som å trekke breidda av ein overliggar frå totallengda av veggen i oppgåve 1 a):

1 482 mm-4 mm=1 478 mm

Breidda av ei flis pluss ei fuge blir

200 mm+4 mm=204 mm

No kan vi berekne talet på heile fliser:

1 478 mm204 mm=7,2

Det er plass til 7 heile fliser. Men for at både start- og sluttflisa skal bli større enn ei halv flis, kan vi ikkje bruke meir enn 6 heile fliser.

b) Rekn ut breidda av startflisa og sluttflisa.

Løysing

Først reknar vi ut kva breidda på start- og sluttflisa blir, ved å finne ut kor stor plass 6 heile fliser inkludert fugebreidde tek.

6·204 mm=1 224 mm

Resten av veggen blir

1 478 mm-1 224 mm=254 mm

Dette skal fordelast på to fliser: start- og sluttflisa inkludert fuger:

254 mm2=127 mm

Til slutt må vi trekke frå fugebreidda. Breidda på startflisa og på sluttflisa blir

127 mm-4 mm=123 mm

c) Kontroller berekningane ved å legge saman alle lengdene.

Løysing

Det er 6 heile fliser på 200 mm og 2 fliser med breidde 123 mm. Det er òg 9 fuger eller mellomrom på 4 mm kvar. Til saman blir dette

6·200 mm+2·123 mm+9·4 mm=1 482 mm

Berekningane stemmer, for vi fekk vegglengda til svar.

d) Vi startar flislegginga ved midten av veggen. Skal det ligge ei fuge eller ei flis på midten? Teikn ei skisse av ei rad av flismønsteret på veggen.

Løysing

Sidan talet på heile fliser er eit partal, må det vere ei fugebreidde på midten. Flismønsteret ser derfor omtrent slik ut:

Skisse som viser ei vassrett rekke med kvadratiske fliser og ei loddrett stipla linje som går over flisene på midten. Linja har påskrifta "Midtlinje på veggen". Flisene er lagde inntil kvarandre slik at den stipla linja kjem midt mellom to fliser. Det er tre fliser på kvar side av midtlinja. Flisrekka er avslutta i kvar ende med ei flis som er litt breiare enn ei halv flis. Illustrasjon.

e) Gjenta berekningane i oppgåve a), b), c) og d) når lengda av veggen er 1 382 mm i staden for 1 482 mm. Teikn ei skisse av flismønsteret.

Løysing

Vegglengde minus éi fugebreidde:

1 382 mm-4 mm=1 378 mm

Breidda av ei flis pluss ei fuge er framleis 204 mm. Talet på heile fliser blir

1 378 mm204 mm=6,8

Det er plass til 6 heile fliser. Men for at start- og sluttflisa skal bli større enn ei halv flis, kan vi ikkje bruke meir enn 5 heile fliser.

Vi reknar ut kva breidda på start- og sluttflisa blir ved å finne ut kor stor plass 5 heile fliser inkludert fugebreidde tek.

5·204 mm=1 020 mm

Resten av veggen blir

1 378 mm-1 020 mm=358 mm

Dette skal fordelast på to fliser: start- og sluttflisa inkludert fuger:

358 mm2=179 mm

Til slutt må vi trekke frå fugebreidda. Breidda på start- og sluttflisa blir

179 mm-4 mm=175 mm

Start- og sluttflisa blir større enn ei halv flis, som det skulle bli.

Sidan det no er 5 heile fliser, blir det ei flis på midten i staden for ei fuge:

Skisse som viser ei vassrett rekke med seks kvadratiske fliser og ei loddrett stipla linje som går over flisene på midten. Linja har påskrifta "Midtlinje på veggen". Flisene er lagt inntil kvarandre slik at den stipla linja kjem midt på den midtarste flisa. Flisrekka er avslutta i kvar ende med ei flis som er litt smalare enn ei heil flis. Illustrasjon.

Oppgåve 6

Kva er forskjellen på å lage symmetrisk inndeling av fliser og symmetrisk inndeling av til dømes golvbord?

Løysing

Forskjellen er at vi må ta omsyn til fugene og kor stor avstand det skal vere fram til første flis og etter siste flis, i forhold til vegglengda.

Relatert innhald

CC BY-SASkrive av Bjarne Skurdal.
Sist fagleg oppdatert 18.04.2024

Læringsressursar

Grunnleggjande omgrep og måleiningar