Hopp til innhald
Fagartikkel

Fjørfe

Vi et mykje fuglekjøt i Noreg. Det meste kjem nok frå kylling, men vi har òg mange andre velsmakande typar å velje mellom.

Tamfuglar

Kylling

Kylling har lyst og delikat kjøt og kan nyttast til mykje forskjellig. Feittet sit under skinnet og er derfor enkelt å fjerne om ein ønskjer magert kjøt. Kyllingen sluttar å vere kylling når han er kjønnsmoden og legg det første egget.

Høne

Vi et mykje mindre hønsekjøt enn kylling. Kjøtet er seigare og treng lang tillagingstid, men er svært smakfullt. Høns gir ei god kraft, og det smaker godt i ein hønsefrikassé.

And

Tidlegare har det ikkje vore så vanleg å ete and i Noreg, men ho har vorte meir og meir populær dei seinare åra. Kjøtet er raudleg i fargen, og det er mørt og saftig med ein kraftig eigensmak. Anda har mykje feitt, dette kan nyttast som smør til å steikje i eller til å smaksetje diverse grønsaksrettar.

Kalkun

Kalkun er den største tamfuglen vi et i Noreg. Han har lyst, fint og magert kjøt, og vi må derfor behandle det med varsemd, elles vil det fort bli tørt. Kalkun blir ofte servert til jul, nyttår og ved andre store høve.

Gås

Gåsekjøtet minner om andekjøtet, men er gjerne litt søtare på smak, og det er saftigare og mørare enn kalkunkjøt.

Vaktel

Vaktel finst vilt i Sentral-Europa, men berre som tamfugl i Noreg. Vaktel er ein liten fugl og blir derfor omsett heil. Han har delikat, lyst og magert kjøt.

Viltfuglar

Storfugl

Hannen heiter tiur og hoa heiter røy. Fuglane er store og kjøtfulle, og dei kan fint serverast når det er mange som samlast. Kjøtet har ein tydeleg viltsmak.

Orrfugl

Orrfugl er mykje mindre enn storfugl. Fuglen har nydeleg, magert fuglekjøt med karakteristisk smak.

Rype

I Noreg har vi to rypearter: lirype og fjellrype. Rype har mørt kjøt med mykje smak, men det kan fort bli tørt ved for sterk varmebehandling.

Fasan

Fasankjøt har ein mild og behageleg viltsmak. Smaken blir prega av det fuglen et, og kvar han bur. Kjøtet er svært magert og må varmebehandlast med varsemd.

Kjelde

MatPrat. (2020). Oppdelingsguiden. https://www.matprat.no/oppdelingsguiden/

CC BY-SA 4.0Skrive av Jannike Gausdal.
Sist fagleg oppdatert 01.12.2020