Fagstoff

Kovalent binding – elektronpar blir delte

Atom kan dele elektron for å få oppfylt åtteregelen. Tiltrekningskreftene mellom atoma blir kalla kovalent binding eller elektronparbinding.

Modell av elektronparbinding i eit klormolekyl. Illustrasjon. — I eit klormolekyl bidreg kvart kloratom med eitt elektron i eit delt elektronpar. Kvart av kloratoma trekkjer elektronparet til seg. Slik blir kloratoma haldne saman i ei elektronparbinding, eller kovalent binding.

Kovalent binding = elektronparbinding

Tautrekking mellom ung mann og ung kvinne. Foto. — Deling av elektronpar kan minne om tautrekking. Kven trekkjer hardast?

Ikkje-metall kan binde seg til kvarandre ved at områda der elektrona bevegar seg, overlappar kvarandre. Slik kan atoma dele på elektron og samstundes oppnå åtte elektron i det ytste elektronskalet sitt.

Kvar av dei positive kjernane trekkjer det felles elektronparet mot seg, slik at atoma held saman. Vi seier at det er ei kjemisk binding mellom atoma.

Kovalente bindingar kan illustrerast på fleire måtar:

Ulike modellar av metanmolekylet — Fire ulike modellar av eit metanmolekyl: elektronprikkstruktur, strekformel, kule-pinnemodell og orbitalmodell.

I ein elektronprikkstruktur bruker vi grunnstoffsymbola og illustrerer dei delte elektrona med prikkar. I ein strekformel teiknar vi strekar i staden for prikkar. Kule-pinnemodellar gir eit godt bilete av geometrien til eit molekyl. Ein orbitalmodell viser korleis elektronskyene til atoma i molekylet overlappar og dannar kovalente bindingar.

Upolar kovalent binding – elektron blir delte likt

Hydrogengass, som består av to hydrogenatom. Illustrasjon.

Viss atoma som blir haldne saman av kovalent binding er av same type, blir dei felles elektrona delt likt mellom atoma. Det gjeld til dømes i hydrogengass, som består av to hydrogenatom, $H_{2}$ .

Polar kovalent binding – elektron blir delte ulikt

Når atom av ulike typar bind seg saman, vil dei trekkje dei felles elektrona til seg i ulik grad.

I HCl-molekylet vil klor trekkje elektrona nærare seg enn det hydrogen vil gjere. Det er fordi klor er ein meir elektronegativ atomtype enn hydrogen.

Molekylmodell som viser korleis atom deler elektron i ei kovalent binding. Illustrasjon. — Det delte elektroparet i HCl blir trekt sterkare mot klor. Bindinga mellom hydrogen og klor er polar kovalent.

Bindinga mellom hydrogen og klor blir kalla ei polar kovalent binding. Jo større forskjell det er på elektronegativiteten mellom atoma som er bundne saman, jo større grad av ionekarakter har bindinga.

Legg merke til at det ikkje er noko klart skilje mellom rein kovalent binding, polar kovalent binding og ionebinding.

Til tross for dette set ein gjerne opp nokre grenser for dei ulike bindingstypane, basert på forskjellen i elektronegativitetsverdiene til atoma.

Bindingstyper blir klassifisert ut i fra forskjellen i elektronegativitetsverdier på de atomene som er bundet sammen. — Bindingstypar blir klassifiserte ut i frå forskjellen i elektronegativitetsverdiar på dei atoma som er bundne saman. Nokre gonger set vi ei grense mellom upolar kovalent binding og polar kovalent binding ved 0,4. Grensa mellom polar kovalent binding og ionebinding går gjerne ved 1,7. Det er likevel viktig å leggje merke til at overgangen mellom dei ulike bindingstypane er glidande, og at grensene som blir sette berre blir brukt for å gjere det lettare for oss å klassifisere kva for bindingtype vi har i det enkelte tilfellet.

Kva for type binding er det i eit vassmolekyl?

I vassmolekylet er det bindingar mellom hydrogen og oksygen.

Elektronegativitetsverdien til hydrogen er 2,1.

Elektronegativitetsverdien til oksygen er 3,5.

Forskjellen blir då: 3,5-2,1=1,4

Bindingane mellom hydrogen og oksygen er polare kovalente.

CC BY-SASkrive av Thomas Bedin.

Sist fagleg oppdatert 11.09.2019

Kovalent binding – elektronpar blir delte

Kovalent binding = elektronparbinding

Upolar kovalent binding – elektron blir delte likt

Polar kovalent binding – elektron blir delte ulikt

Reglar for bruk