Hopp til innhald
Nynorsk

Fag

Emne

Mekaniske målemetodar

Fagstoff

Hovudtypar av mekaniske måleverktøy

Mekaniske måleverktøy er grunnleggande instrument i industri og verkstad. Vi bruker desse til å kontrollere dimensjonar, form og nøyaktigheit på komponentar. Sjølv om digitale og optiske system har blitt vanlegare, er desse framleis uunnverlege fordi dei er enkle, presise og pålitelege.

Oversikt over mekaniske måleverktøy

Mekaniske måleverktøy fungerer ved direkte kontakt mellom instrumentet og arbeidsstykket. Dei blir brukte til alt frå raske kontrollmålingar til presisjonsarbeid i mikrometerområdet.

Tabellen under viser dei vanlegaste typane og bruksområda deira:

Oversikt over mekaniske måleverktøy

Måleverktøy

Bruksområde

Typisk nøyaktigheit

skyvelæremåling av ytre, indre og djupe dimensjonar±0,05 mm
mikrometerekstremt presise målingar av små dimensjonar, som akslingar, trådar og tynne plater±0,001 mm
måleur (indikatorur)kontroll av planheit, , parallellitet og deformasjon i overflater±0,01 mm
tolkarkontroll av om delar ligg innanfor eller utanfor (aksept/avvik)kjem an på toleranseklasse
passbitarblir brukte som referanse for og kontrollmåling av andre verktøy±0,0001 mm

Skyvelære

Skyvelæret er eit av dei mest brukte måleverktøya i verkstaden.

Det kan måle både indre og ytre dimensjonar og djupner ved hjelp av ein skyvbar målekjeft og ein (avlesing ned til 0,05 mm). Skyvelæret er ideelt for raske og fleksible målingar, men krev nøyaktig handtering for å unngå avlesingsfeil.

Mikrometer

Mikrometeret blir brukt når ekstrem presisjon krevst.

Målinga skjer ved at vi skrur ein spindel forsiktig mot arbeidsstykket, og vi les av avstanden på ein gradert trommel.

Mikrometeret finst i fleire variantar – for utvendige mål, innvendige mål og djupner – og det blir typisk brukt ved kontroll av akslingar, lager og verktøy.

Måleur (indikatorur)

Eit måleur, også kalla indikatorur, måler små variasjonar i høgde eller planheit ved hjelp av ein fjørbelasta målepinne.

Det blir ofte brukt saman med måleklokkehaldarar for å kontrollere kast i roterande delar eller for å måle planheit på maskinbord.

Instrumentet set om små rørsler til eit tydeleg utslag på urskiva.

Tolkar

Tolkar blir ikkje brukte for å lese verdiar, men for å kontrollere om eit mål ligg innanfor toleransegrensene.

Eit døme er ein gjengeplugg som blir testa i eit gjengehol – viss han "går inn", er delen godkjend.

Tolkar er svært nyttige i masseproduksjon der det er nødvendig med raske kvalitetskontrollar.

Passbitar

Passbitar er referanseblokker med ekstremt høg presisjon, brukte til kalibrering og kontroll.

Dei er laga av herda stål, keramikk eller wolframkarbid, og dei blir slipte til nøyaktigheit ned til ±0,0001 mm.

Vi kan kombinere fleire passbitar for å oppnå ønskt lengde.

Samanlikning av målemetodar

Sjølv om mekaniske verktøy framleis er mykje brukte, har dei fått selskap av moderne optiske og koordinatbaserte målemetodar (CMM). Kvar metode har sine fordelar, avhengig av bruksområde og presisjonskrav.

Samanlikning av målemetodar

Eigenskap

Mekaniske målemetodar

Optiske målemetodar

Koordinatmåling (CMM)

kontaktja (målespiss i kontakt med emnet)nei (laser eller kamera)ja/nei (avheng av sensor)
målefartrask og enkelrask, spesielt ved skanningtregare – krev maskinprogram
presisjon±0,001–0,1 mm±0,001–50 µm±1–2 µm
bruksområdeverkstad, manuelle målingarskanning og digital inspeksjonkompleks 3D-geometri og automatisert kvalitetskontroll

Fordelar og ulemper med mekaniske metodar

Mekaniske måleverktøy må nyttast der toleransen er stor nok til at målingane blir nøyaktige nok. Det er altså både fordelar og ulemper med mekaniske måleverktøy, og nokre av dei er dei følgande:

Fordelar

  • enkle i bruk og krev lite opplæring

  • rimelege samanlikna med digitale system.

  • toler verkstadsmiljø med støv og vibrasjon

  • gir rask tilbakemelding utan databehandling

Ulemper

  • operatørfeil kan påverke måleresultatet

  • mindre eigna til komplekse geometriar

  • avlesingsfeil og temperaturpåverknad kan redusere nøyaktigheita

Praktisk døme

Ein maskinoperatør i ein verkstad kontrollerer ein nyprodusert aksling.

Først bruker hen eit mikrometer for å sjekke diameteren, deretter eit måleur for å kontrollere kastet.

Etterpå bruker hen tolkar for å verifisere at akslingen passar i lagersetet.

Kombinasjonen av desse mekaniske verktøya sikrar at delen held spesifikasjonane før han blir montert.

Skrive av Roger Rosmo.
Sist oppdatert 17.03.2025