Hopp til innhald
Nynorsk

Fag

Emne

Sveising

Fagstoff

Grunnleggande innstillingar ved sveising

Skal du produsere ein god sveis, er det viktig med godt handarbeid – og at sveisemaskina er korrekt innstilt.

Innstillingane av sveisemaskina

I ein sveiseprosedyre står det eksakte data for innstilling av sveisemaskina. Du har likevel ikkje alltid ein sveiseprosedyre tilgjengeleg. Då er det fornuftig å ha eit utgangspunkt for innstilling av sveisemaskina.

Hugs at materialtype, tilsettmateriale og gass òg kan påverke dei eksakte sveiseinnstillingane. Kva type sveisestillingar du skal utføre, som fugesveis, buttsveis eller kilsveis, kan òg påverke innstillingane. Ulike stillingar krev at du tilpassar straumstyrke og sveisefart for å sikre god kontroll og jamn smelting.

Prøv først å stille inn med middelverdi i tabellane under, og så prøver du deg fram ved å justere litt opp og ned innanfor dei grenseverdiane som er oppgitt.

Viktig:

Dette er rettleiande innstillingar. Eksakte innstillingar kan bli påverka av temperatur, luftfukt, kor reine materiala er og andre parameterar som kan påverke sveisearbeidet og arbeidsstykket.

Forklaring av omgrep

Materialtjukkleik (mm)

Viser tjukkleiken på metallet vi skal sveise. Det påverkar val av straumstyrke, spenning og andre parameterar.

Straumstyrke (A)

Målt i ampere (A) og avgjer kor mykje varme vi tilfører sveiseområdet. Høgare straum gir djupare penetrasjon, som er viktig for tjukkare materiale.

Spenning (V)

Målt i volt (V) og påverkar sveisebreidda. Høgare spenning gir breiare sveisesaum, mens lågare spenning gir ein smalare saum.

Trådmatefart (m/min)

Gjeld hovudsakleg MIG/MAG-sveising og beskriv kor raskt sveiseleidningen blir mata gjennom pistolen. Rett fart gir ein stabil boge.

Sveisefart (cm/min)

Viser kor raskt vi sveiser over ei bestemd lengde. Rett fart forhindrar overoppheting eller kaldsveising.

Gassmengde (l/min)

Viser straumdragsfarten for vernegassen (argon, CO₂ eller ei blanding). Mengda blir tilpassa sveisemetoden og omgivnadene for å unngå porer i sveisen.

N/A

Denne innstillinga gjeld ikkje for denne sveisemetoden.

Innstillingar for MMA (Manual Metal Arc welding) – pinnesveis

Blir ofte brukt på tjukke materiale og i område med vanskelege vêrforhold, ettersom denne metoden ikkje treng vernegass. Tabellen viser at tjukkare materiale krev høgare straumstyrke og lågare sveisefart for å få djupare penetrasjon.

Rettleiande innstillingar – Sveising med MMA

Materialtjukkleik i mm

Straumstyrke i ampere (A)

Spenning i volt (V)

Trådmatefart i m/min

Sveisefart i cm/min

Gassmengde i l/min

Kommentar

1 mm

40–50

N/A

N/A

15–25

N/ALåg straum for tynnplate, typisk 2 mm elektrode
2 mm50–60N/AN/A10–20N/AModerat straumstyrke

3 mm

70–90

N/A

N/A

8–15

N/ABruk av basisk elektrode blir anbefalt
5 mm100–120N/AN/A8–12N/ADjupare penetrasjon med høgare straum
10 mm160–180N/AN/A5–10N/AHøg straum for tjukkare materiale
15 mm200–250N/AN/A5–8N/AKrev kraftig elektrode, ca. 4 mm
20 mm250–300N/AN/A4–6N/AHøg straum for djup penetrasjon

Innstillingar for MIG (Metal Inert Gas) og MAG (Metal Active Gas)

Desse sveisemetodane gir eit raskt og effektivt sveiseresultat for tynne og middels tjukke materiale, der justering av trådmatefart og gassmengde er viktig for å sikre ein stabil og oksygenfri sveisesaum.

Rettleiande innstillingar – Sveising med MIG/MAG

Materialtjukkleik

Straumstyrke i ampere (A)

Spenning i volt (V)

Trådmatefart i m/min

Sveisefart i cm/min

Gassmengde

Kommentar

1 mm40–6015–172–320–3010–12

Låg spenning for smalare sveisesaum

2 mm60–8016–183–520–2510–12God penetrasjon for tynnplate
3 mm80–10017–194–615–2012–14Passar for både fugesveis og kilsveis
5 mm100–14018–215–815–2012–15Passar for både fugesveis og kilsveis
10 mm180–22024–268–1010–1515–18Høg spenning og trådmatefart for djupare saum
15 mm220–26026–2810–128–1216–20Anbefalt med ekstra gassmengde for tjukt materiale
20 mm260–30027–3012–146–1018–22Høg gassmengde for godt vern av sveisebadet

Innstillingar for TIG (Tungsten Inert Gas welding)

TIG-sveising passar godt til tynnare materiale og aluminium, der stabilitet og presisjon er nødvendig. Aukande tjukkleik krev høgare straumstyrke og gassmengde for å få godt sveisevern og rett varmefordeling.

Rettleiande innstillingar – Sveising med TIG

Materialtjukkleik

Straumstyrke

i ampere (A)

Spenning i volt (V)

Trådmatefart i m/min

Sveisefart i cm/min

Gassmengd

Kommentar

1 mm20–3010–12N/A15–256–8Låg straum for god kontroll på tynnplate
2 mm40–5010–13N/A15–208–10Pulsering kan vere nyttig
3 mm50–7011–14N/A10–158–12Moderat straum for kontroll og penetrasjon
5 mm80–10012–15N/A10–1510–12Høgare straum for auka penetrasjon
10 mm140–18014–16N/A

8–12

12–14Krev god kontroll på varmetilførsel
15mm180–22016–18N/A61014–16Auka gassmengde for godt vern
20 mm220–25018–20N/A5–816–18Krev høg straum og gassmengde for jamn saum

Gassmengde

Dei fleste gassanlegga har påmontert eit flow-meter, som viser kor mange liter gass som strøymer ut per minutt. Slike flow-meter er bygde opp av eit glasrøyr med ei metallkule innvendig, der gassen dreg med seg kula opp i røyret. Jo større gassmengde som passerer, jo høgare kjem kula i røyret.

Gassforbruk og kva gasstype du skal bruke, er avhengig av sveisemetode, materiale og tjukkleik. Tabellen gir ei generell oversikt over anbefalt gass og gassmengde.

Gass – type og mengde

Sveiseprosess

Materialtype

Materialtjukkleik i mm

Gassmengde i l/min

Gassblanding

MIG-sveisingaluminium1–310–12100 % argon
MIG-sveisingaluminium4–1012–15100 % argon
MIG-sveisingrustfritt stål1–310–1298 % argon / 2 % CO₂
MIG-sveisingrustfritt stål4–1012–1598 % argon / 2 % CO₂
MIG-sveisingkarbonstål1–310–1282 % argon / 18 % CO₂
MIG-sveisingkarbonstål4–1012–1682 % argon / 18 % CO₂
MAG-sveisingkarbonstål1–38–10100 % CO₂ eller argon/CO₂-blanding
MAG-sveisingkarbonstål4–1012–15100 % CO₂ eller argon/CO₂-blanding
TIG-sveisingrustfritt stål1–36–8100 % argon
TIG-sveisingrustfritt stål4-108–12100 % argon
TIG-sveisingaluminium1–310–12100 % argon
TIG-sveisingaluminium4–1012–15100 % argon

Relatert innhald

Sveiseprosedyrar

Når du skal sveise, er det viktig at du følger ein sveiseprosedyre. Kva informasjon gir ein sveiseprosedyre?

Skrive av Roger Rosmo.
Sist oppdatert 27.10.2024