Stykkingsdelar av storfe

Det meste av kjøtet på framparten av dyret definerer vi som kokekjøt. Det blir ei større belasting på framparten av dyret når det går og står, slik at musklane her blir meir utvikla. Kjøtet blir seigare og treng lang koketid for å bli mørt. Det einaste møre på framparten er entrecôte, som sit på kammen nærast bakparten.

Stykkingsdelar frampart

Oksetunge

blir nytta lettsalta og kokt til pålegg.

Nakken

har mykje bindevev og blir mest nytta til pålegg, deigar og farsar.

Bog

blir nytta som kokekjøt i retter som lapskaus og ferskt kjøt og suppe. Blir òg nytta til pålegg, deigar og farsar.

Framknoke

blir nytta som produksjonskjøt til pålegg, deigar og farsar.

Høgrygg med bein

blir rekna som kokekjøt og er saftig og smakfullt. Passar godt til retter som ferskt kjøt og suppe, brennsnut, lapskaus, Boeuf Bourguignon og supper.

Entrecôte med bein

er mørt med mykje marmorert feitt som gjer det veldig saftig. Beinfri entrecôte kan heilsteikast eller delast opp til biff.

Bryst/bibringe

kan lettsaltast og blir servert som sprengt oksebryst. Eignar seg godt til supper og gryteretter som treng lang koketid. Kjøtet blir òg nytta som produksjonskjøt til pålegg, deigar og farsar.

På bakparten finn vi dei møraste kjøtstykka, og mange av stykka her eignar seg godt til steiking på panne eller som oksesteik. Dei møraste delane er indrefilet og ytrefilet, og dei eignar seg godt til biff. Det same gjer mørbrad og entrecôte som òg er møre stykke.

Stykkingsdelar bakpart

Slagside

blir nytta til å lage okserull og som innlegg i rull. Blir òg nytta som produksjonskjøt til pålegg, deigar og farsar.

Filetkam

er den bakarste delen av ryggrada og består av indre- og ytrefilet med bein. Indrefileten og ytrefileten kan skjerast ut og heilsteikast eller blir skoren til biff. Heile filetkammen med bein kan skjerast i skiver til T-beinsteik.

Mørbrad

er mørt og finfibra kjøt som eignar seg godt til biff, roastbiff, oksesteik, sauté og fondy.

Culotte

kan nyttast som grytekjøt eller ei lita steik.

Flatbiff

er godt eigna til oksesteik, roastbiff, gyteretter og strimla biffkjøt. Mørna flatbiff kan òg nyttast som "kvardagsbiff".

Bankekjøt

blir rekna som koke- og grytekjøt og eignar seg derfor godt til gryteretter og supper som treng lang koketid.

Lårtunge

har mykje bindevev og treng lang koketid. Blir derfor stort sett nytta som produksjonskjøt til pålegg, deigar og farsar.

Rundsteik

kan nyttast som steik, roastbiff, i gryteretter og supper.

Tri-tip

er ein liten trekanta muskel som ligg på utsida av låret ved rundsteiken. Kan nyttast til grilling og steik og er som oftast mør nok til å nyttast som biff.

Bakknoke

eignar seg til grytekjtt, kjøtdeig og kraftbein.

Oksehale

må kokast lenge og blir nytta til oksehalesuppe.