Hovudkål
Om hovudkål
Hovudkål er ei grønsak vi bruker mindre av samanlikna med for nokre tiår sidan. Historisk sett tok kinakål over for hovudkål utover på 1980-talet, mens ulike salatvekstar no har teke over for kinakål. Det er framleis populært med den tidlege kålen i juni, til fårikål i oktober og surkål i desember. Hovudkål blir altså levert både til friskmarknaden og til fabrikk.
Biologi
Det finst både runde og spisse former på sortar av hovudkål. I tillegg har vi ulike fargar, då som raud og kvit. Når vi blar av dei ytste blada på den grøne hovudkålen, blir han kvit på grunn av mangel på klorofyll. Derav namnet kvitkål, som mange kallar han. Den raude kålen har antocyanin i cellesafta i overhuda. I tillegg til form og farge kan vi dele hovudkål inn etter når i sesongen dei er berekna for marknaden. Då snakkar vi om tidleg-, sommar-, haust- og vinterkål. Tidlegkålen er lettare enn vinterkålen fordi det er lenger mellom bladfesta på stengelen hos sommarkålen. Vinterkålen blir derfor meir kompakt og tyngre i vekt.
Optimale temperaturforhold ligg mellom 15 og 20 gradar, og temperaturar mellom 20 og 25 gradar gjer at det tek lang tid før hovuddanninga startar. Stokkrenning i tidlegkål kan skje ved 4–8 gradar i 3–4 veker.
Sortskrav
Tidlege sortar kan som regel bli hausta ved mindre enn 80 vekstdøgn etter planting. Sortar med berekna hausting i august og september bør vekse i 80–120 vekstdøgn etter planting, mens vintersortar treng meir enn 120 vekstdøgn etter planting.
I tillegg er det ei rekke krav til sortane for at vi som forbrukarar skal få best mogleg kvalitet. Desse krava er faste hovud som er sterke mot sprekking, toler langtidslagring, har eit sterkt bladfeste, ikkje er utsette for bladrandskade, er sterke mot klumprot og toler frost.
Jord og gjødsling
Hovudkål har ikkje strenge krav til jorda, men ved tidlegproduksjon bør ho vere varm og drivande. Haust- og vinterkål toler noko tyngre jord.
Hovudkål er relativt næringskrevjande med tanke på nitrogen og kalium, men stor nitrogentilgang kan ofte gi sprekkdanning. Det er god praksis å fordele gjødsla på to gjødslingar i løpet av sesongen.
Næringsbehovet for hovudkål:
nitrogen: 20–30 kg/daa
fosfor: 3–5 kg/daa
kalium: 18-25 kg/daa
Oppal og dyrking
Plasthus, veksthus og vekstrom der temperaturen ligg på 16–18 gradar er eigna stader for oppal av planter. Såmaskin for såing i pluggbrett blir brukt når det er snakk om store forhold, mens vi framleis kan så for hand i pluggbrett ved mindre forhold som til ein marknadshage.
Ved tidleg planting bruker vi 6–8 veker oppalstid i VP 96 plugg. Då er målet å få store og robuste planter. Ved seinare planting kan vi berekne 2,5–4 veker oppalstid, og då er det greitt med små planter. Dette får vi ved å bruke VP 160 plugg. Det er alltid viktig med herding av plantene og å ha forhold under oppalet som bremsar veksten dersom utplantingsforholda ikkje gode.
Ved tidlegplanting i april og mai bør vi bruke bøyelsolfangar eller planting i grop. Under slike forhold er tilrådd radavstand 50 cm og planteavstand 35 cm. Ved seinare planting på flatt land bruker vi radavstand 60 cm og planteavstand 35–40 cm. Det er behov for god lufting ved bruk av solfangar for å få god hovuddanning før hausting. Vi bør ta av plasten seinast to veker før hausting.
Hausting og lagring
Det er vanleg å plukkhauste både tidlegkål og haustkål. Plukkhausting betyr at du berre haustar dei plantene som er store nok, men før dei blir for store. Ved denne metoden må du gå over arealet fleire gonger for å hauste dei plantene som er klare. Desse vekstane skal ha ei rask omsetjing og er ikkje eigna for langtidslagring. Sein hovudkål blir samhausta og lagd i storkasser for vidare lagring ved 0 gradar og 98 prosent relativ luftfukt.
Vanlege skadegjerarar
Det er fleire skadegjerarar som kan påverke produksjonen av hovudkål. Viktige skadedyr er kålmøll, kålfly, kålgallmygg, kålpyralide, liten og stor kålsommarfugl, hårete engtege og stor og lita kålfluge. Vi kan bruke insektnett eller fiberduk for å avgrense omfanget av desse.
Sjukdommar vi bør kjenne til, er klumprot, kålbladskimmel, bakterieblautrote, storknolla rotesopp og gråskimmel. Vi kan avgrense førekomst av sjukdommar ved å molde ned plantemateriale etter innhausting.
Oppgåve
Vel rette påstandar og lag eit samandrag om hovudkål.