Raudbete
Om raudbetar
Raudbete høyrer til amarantfamilien, som er kjend for det høge innhaldet av oksalsyre. Tidlegare vart raudbetar hovudsakleg dyrka for konservering, men dei siste åra har dei blitt stadig meir populære som ferskvare i kosthaldet. Betefrøa er kantete og inneheld opptil fire frukter, som kvar igjen rommar eit frø.
Sortskrav
Raudbetar finst i fleire variantar, inkludert flatrunde, runde og sylindriske. Sylindriske sortar krev litt lengre veksttid og kan lett bli krokete viss vekstforholda ikkje er optimale.
Jord og gjødsling
Raudbetar trivst best i moldhaldig sand- eller siltjord, der dei utviklar seg til å bli jamne og velforma utan kantete røter. For å redusere risikoen for sjukdommar og halde oppe god jordkvalitet bør vi dyrke raudbetar i eit vekstskifte og ikkje oftare enn kvart fjerde år. Det er ikkje tilrådd å kalke same år som raudbetane blir dyrka, for det kan auke risikoen for flatskurv.
Raudbetar kan vere utsette for bormangel. Det viser seg som tørre sår på utsida eller svarte flekkar under skalet.
Næringsbehov for raudbetar:
nitrogen: 12–14 kg/daa
fosfor: 3–4 kg/daa
kalium: 15–18 kg/daa
bor: 150–250 g/daa
For å sikre god vekst fram mot hausting bør vi halde igjen på nitrogentilførselen i starten av vekstperioden og heller tilføre meir nitrogen på seinsommaren.
Dyrking
Raudbetefrø spirer lett og treng omtrent éi veke ved ein temperatur på 18 gradar. Sådjupna er 2–3 cm. I gunstige strøk kan vi begynne å så i byrjinga av mai og halde fram til midten av juni.
Vi dyrkar ofte raudbetar på tre rader per seng. Såavstanden bør vere tilpassa storleiken på sorten og ligge mellom 5 og 10 cm. Det er viktig å vere merksam på at temperaturar rundt 8–10 gradar i 2–3 veker kan fremme stokkrenning i utsette sortar.
Hausting og lagring
Raudbetar bør haustast før frost, for låge temperaturar kan øydelegge bladverket. Skadd bladverk gjer det vanskeleg å bruke toppløftar til opptak. Viss vi må bruke ein belteopptakar, må bladverket fjernast før hausting. For å unngå trykk- og støytskadar er det viktig å handtere raudbetane varsamt.
I kjøkkenhagar blir raudbetar hausta etter kvart som røtene når ønskt storleik, eller alt på éin gong i september. Bruk av fiberduk kan verne plantene og forlenge haustesesongen utover hausten.
For lagring blir er det tilrådd med plastfôra kasser, ein temperatur på 3 gradar og ei relativ luftfukt på 95–98 prosent.
Vanlege skadegjerarar
Raudbetar kan bli påverka av fleire skadegjerarar, inkludert betefluge, betebladlus, betejordloppe, beteringflekk og flatskurv.
Oppgåve
Vel rette påstandar og lag eit samandrag om raudbete.