Hodekål
Om hodekål
Hodekål er en grønnsak vi bruker mindre av sammenliknet med for noen tiår siden. Historisk sett tok kinakål over for hodekål utover på 1980-tallet, mens ulike salatvekster nå har tatt over for kinakål. Det er fortsatt populært med den tidlige kålen i juni, til fårikål i oktober og surkål i desember. Hodekål leveres altså både til friskmarkedet og til fabrikk.
Biologi
Det finnes både runde og spisse former på sorter av hodekål. I tillegg har vi ulike farger, da som rød og kvit. Når vi blar av de ytterste bladene på den grønne hodekålen, blir den kvit på grunn av mangel på klorofyll. Derav navnet kvitkål, som mange kaller den. Den røde kålen har antocyaniner i cellesafta i overhuden. I tillegg til form og farge kan vi dele hodekål inn etter når i sesongen de er beregnet for markedet. Da snakker vi om tidlig-, sommer-, høst- og vinterkål. Tidligkålen er lettere enn vinterkålen fordi det er lenger mellom bladfestene på stengelen hos sommerkålen. Vinterkålen blir derfor mer kompakt og tyngre i vekt.
Optimale temperaturforhold ligger mellom 15 og 20 grader, og temperaturer mellom 20 og 25 grader gjør at det tar lang tid før hodedanninga starter. Stokkrenning i tidligkål kan forekomme ved 4–8 grader i 3–4 uker.
Sortskrav
Tidlige sorter kan som regel høstes ved mindre enn 80 vekstdøgn etter planting. Sorter med beregnet høsting i august og september bør vokse i 80–120 vekstdøgn etter planting, mens vintersorter trenger mer enn 120 vekstdøgn etter planting.
I tillegg er det en rekke krav til sortene for at vi som forbrukere skal få best mulig kvalitet. Disse kravene er faste hoder som er sterke mot sprekking, tåler langtidslagring, har et sterkt bladfeste, ikke er utsatt for bladrandskade, er sterke mot klumprot og tåler frost.
Jord og gjødsling
Hodekål har ikke strenge krav til jorda, men ved tidligproduksjon bør den være varm og drivende. Høst- og vinterkål tåler noe tyngre jord.
Hodekål er relativt næringskrevende med tanke på nitrogen og kalium, men stor nitrogentilgang kan ofte gi sprekkdannelse. Det er god praksis å fordele gjødsla på to gjødslinger i løpet av sesongen.
Næringsbehovet for hodekål:
nitrogen: 20–30 kg/daa
fosfor: 3–5 kg/daa
kalium: 18-25 kg/daa
Oppal og dyrking
Plasthus, veksthus og vekstrom der temperaturen ligger på 16–18 grader er egnede steder for oppal av planter. Såmaskin for såing i pluggbrett brukes når det er snakk om store forhold, mens vi fortsatt kan så for hånd i pluggbrett ved mindre forhold som til en markedshage.
Ved tidlig planting bruker vi 6–8 uker oppalstid i VP 96 plugg. Da er målet å få store og robuste planter. Ved seinere planting kan vi beregne 2,5–4 uker oppalstid, og da er det greit med små planter. Dette får vi ved å bruke VP 160 plugg. Det er alltid viktig med herding av plantene og å ha forhold under oppalet som bremser veksten dersom utplantingsforholdene ikke gode.
Ved tidligplanting i april og mai bør vi bruke bøylesolfanger eller planting i grop. Under slike forhold er anbefalt radavstand 50 cm og planteavstand 35 cm. Ved seinere planting på flatt land bruker vi radavstand 60 cm og planteavstand 35–40 cm. Det er behov for god lufting ved bruk av solfanger for å få god hodedanning før høsting. Vi bør ta av plasten seinest to uker før høsting.
Høsting og lagring
Det er vanlig å plukkhøste både tidligkål og høstkål. Plukkhøsting betyr at du bare høster de plantene som er store nok, men før de blir for store. Ved denne metoden må du gå over arealet flere ganger for å høste de plantene som er klare. Disse vekstene skal ha en rask omsetning og er ikke egnet for langtidslagring. Sein hodekål samhøstes og legges i storkasser for videre lagring ved 0 grader og 98 prosent relativ luftfuktighet.
Vanlige skadegjørere
Det er flere skadegjørere som kan påvirke produksjonen av hodekål. Viktige skadedyr er kålmøll, kålfly, kålgallmygg, kålpyralide, liten og stor kålsommerfugl, håret engtege og stor og liten kålflue. Vi kan bruke insektsnett eller fiberduk for å begrense omfanget av disse.
Sjukdommer vi bør kjenne til, er klumprot, kålbladskimmel, bakteriebløtråte, storknollet råtesopp og gråskimmel. Vi kan begrense forekomst av sjukdommer ved å molde ned plantemateriale etter innhøsting.
Oppgave
Velg riktige påstander og lag et sammendrag om hodekål.