Hopp til innhold
Bokmål

Emne

Grønnsakskulturer

Fagstoff
Interaktivt innhold

Gulrot

Gulrotdyrking stiller høye krav til jord, vekstskifte og stell for å sikre ei sunn og stabil avling. Fra såbed og gjødsling til lagring og sykdomsforebygging – alle trinn spiller en rolle når vi skal dyrke gulrøtter av høy kvalitet.

Biologi

Gulrot er ei toårig plante der det dannes en bladrosett det første året. Rota er en silvevsrot. Det betyr at mye av den gulrota vi spiser, består av silvev. Røttene kan bli misformede dersom hovedrota blir ødelagt på et tidlig stadium. Dette kan for eksempel skje når rota treffer på en stein i jorda.

Fordi den har et djuptgående rotsystem, er gulrota tørkesterk. Store røtter kan være utsatt for sprekking der sildelen sprekker opp. Sprekking blir fremmet av ujevne vekstvilkår, som å gå fra tørke til mye nedbør, eller stor tilgang på nitrogen.

er ikke noe problem da den har en relativ lang ungdomsfase.

Visste du at ...

Hvis du ruller ei gulrot fram og tilbake på et hardt underlag, så vil kjernen løsne fra silvevet? Da kan du klare å lirke ut kjernen slik at du får ei gulrot som består av nesten bare silvev.

Jord

Krav til jord

Lite stein i jorda er helt klart en fordel ved gulrotdyrking. Jorda bør også være djup og uten plogsåle. Djup jord betyr at laget med løsmasser i jorda må være tjukt nok til at røttene får utviklet seg normalt. Dårlig drenert jord er ingen fordel da lite luft i jorda ofte gir skjeggete røtter. Jord som inneholder sand, silt og mold, er gode jordtyper for gulrotdyrking.

Jordarbeiding

Et av hovedmålene med jordarbeiding er å lage et godt såbed med gode spirevilkår for frøet, og det skal være en god vokseplass for rota helt fram til innhøsting. Under jordarbeidinga er det viktig å unngå jordpakking. Djup og god innblanding av kalk og gjødsel er viktig, og der jordlaget er tynt, kan vi dyrke på drill.

Vekstskifte

Vekstskifte er viktig for alle grønnsaksvekster. For gulrot er det anbefalt etter eng, korn, potet og næringskrevende grønnsaksslag, med 4–6-årig omløp. Jordboende sjukdommer som oppformeres ved ensidig dyrking, kan være klosopp, gulrotsvartflekk, gropflekk og ringråte.

Gjødsling

Gjødsling og kalking

Riktig pH er viktig for å få et optimalt opptak av næringsstoffer. Dersom pH er under 5,1, vil dette medføre misvekst på grunn av mangel på enkelte næringsstoffer. Små og deformerte røtter og redusert bladvekst kan være resultatet. Det anbefalte pH-området er mellom 5,6 og 6,5. Kalking i gulrotåret kan føre til store mengder flatskurv, da denne soppen trives i basisk jord.

Næringsbehov

Gulrot har følgende næringsbehov:

  • nitrogen: 5–10 kg/daa

  • fosfor: 5–7 kg/daa

  • kalium: 12–16 kg/daa

  • bor: 100–200 g/daa

Gulrot har et relativt høyt krav til fosfor, særlig på et tidlig utviklingsstadium.

Dyrking

Gulrøtter kan dyrkes enten på drill, seng eller flatt land. Drill kan brukes når jorda er grunn, tung eller våt. I dette tilfellet kan vi bruke 60–65 cm radavstand. På seng kan vi dyrke med tre dobbeltrader, mens på flatt land bruker vi 45–50 cm radavstand med dobbeltrader.

Årsak til dårlig spiring kan være redusert frøkvalitet, men lav jordtemperatur, opptørking i spiresjiktet, skorpedanning, for djup såing og for sterk grunngjødsling kan også være årsaker til dette.

Sortskrav

Vi har mange sorter å velge mellom på markedet. Sortene har ulike egenskaper, og vi må velge sort etter hvordan avlinga skal omsettes. Det kan være til bunting tidlig, i beger eller til fabrikk. Uansett vil vi ha ei stor avling som er stabil over flere år og på ulike jordtyper. Gulrota bør

  • være sylinderformet

  • ikke ha grønn skolt

  • ha god indre kvalitet, god farge og smak

  • være motstandsdyktig mot sprekking

  • ha et sterkt bladfeste, men allikevel være lett å avblade

  • ha god lagringsevne

  • være motstandsdyktig mot lagersjukdommer

Lagring

God lagring og gode lagringsforhold er viktig for å opprettholde kvaliteten helt fram til forbruker. Derfor bør gulrøttene lagres i plastfôrede kasser ved −1 til 0 grader og 98 prosent relativ luftfuktighet. Det er viktig med så rask nedkjøling som mulig.

Gulrøtter i ei storkasse har fortsatt celleånding, og med celleånding produseres det varme. Derfor kan det være smart å sette inn bare noen få kasser på kjølelageret om gangen. Da vil temperaturen inne i kassene synke raskere.

Vanlige skadegjørere

Gulrotflue, gulrotsuger og jordflylarver er skadedyr vi bør ha fokus på når vi dyrker gulrot. Av sjukdommer kan vi nevne klosopp, gropflekk, storknollet råtesopp, gulrotkvitflekk, gråskimmel og flatskurv som de aller viktigste sjukdommene. Flere av disse kan smitte under dyrking, men vi ser først symptomene under lagring eller hos forbruker. Klosopp kan vi se som svarte flekker på bladverket, men vi ser størst skade på ferdigvaskede gulrøtter der det utvikler seg en svart råte flekkvis på røttene.

Oppgave

Velg riktige påstander og lag et sammendrag om gulrot.

Kilder

Balvoll, G. 1999. Grønsakdyrking på friland (6. utg.). Landbruksforlaget.

Solberg, S. Ø. & Bysveen, K. (2024, 13. mai). Gulrot. Agropub. https://www.agropub.no/fagartikler/gulrot

Yara. (u.å.). Gulrot. Hentet 14. januar 2025 fra https://www.yara.no/gjoedsel/gronnsaker/gulrot/

Skrevet av Per Spangen.
Sist oppdatert 14.01.2025