Hopp til innhald
Nynorsk
Oppgåve

Lyriske verkemiddel

Typisk for diktarar er at dei bruker mange ulike verkemiddel i tekstane sine. Her blir du kjend med nokre av dei.

Litt om språklege bilete

Eit språkleg bilete er eit uttrykk som blir brukt i overført betydning, og som skal skildre nokon eller noko. Til dømes kan ein sportsjournalist skrive om eit lovande fotballtalent at han er "ein uslepen diamant". Biletet får oss til å tenke på noko verdifullt, men uferdig, og det er nettopp desse eigenskapane ved den unge spelaren journalisten vil framheve.

Dei fire vanlegaste språklege bileta er samanlikning, metafor, personifikasjon og besjeling. Du kan lese meir om dei ulike verkemidla i emnet "Språklege verkemiddel".

Repeter dei viktigaste verkemidla

Samanlikningar

Når vi bruker ordet "som" framfor det språklege biletet, har vi med ei samanlikning å gjere:

  • Han spelte piano som ein gud.

  • Du løper som eit olja lyn.

  • Ansikt som hjulspor på sletta.

Metaforar

Ei samanlikning der vi sløyfar samanlikningsordet "som", kallar vi ein metafor:

  • Du er eit esel!

  • Du løper lynfort.

  • Han har tallerkenansikt.

Besjelingar

Ei besjeling er eit språkleg bilete der naturen, gjenstandar, dyr og så vidare får menneskelege eigenskapar:

  • Sola smilte den dagen.

  • Gravemaskinene åt skogane.

  • Kaffitraktaren sukka tungt.

Personifikasjonar

I ein personifikasjon får abstrakte fenomen menneskelege eigenskapar:

  • Forelskinga greip hardt om hjartet.

  • Stilla truga meg.

  • Døden lurer bak svingen.

Del 1: Vanlege verkemiddel i dikt

Det er typisk for lyrikken at han uttrykker stemningar, kjensler og inntrykk. Forfattarane bruker ofte ulike språklege bilete for å formidle dette.

  1. Under ser du døme på personifikasjonar og besjelingar. Kan du forklare skilnaden på desse to verkemidla?

    Besjeling

    Sola smilte den dagen.

    Gravemaskinene åt skogane.

    Kaffitraktaren sukka tungt.

    Personifikasjon

    Stilla truga meg.

    Forelskinga greip hardt om hjartet.

    Døden lurer bak svingen.

  2. Det er òg andre viktige fagomgrep du bør kjenne til når du tolkar dikt. Klarer du å setje riktig namn på verkemidla i diktutdraga under?

    Utdrag 1

    Bi på oss
    til vi er ferdige
    med dansen
    kring gullkalven

    (frå "Eg vørde deg" av Ingebjørg Kasin Sandsdalen, 1960)

    Utdrag 2

    Jeg ser på den hvite himmel
    Jeg ser på de gråblå skyer
    Jeg ser på den blodige sol

    (frå "Jeg ser" av Sigbjørn Obstfelder, 1893)

    Utdrag 3

    Vil du være de dansende elver blå,
    så er jeg de tunge lier? (…)
    Vil du være den skjæreste blomst jeg vet
    i skogenes sommer-under?
    Så er jeg din muld og din evighet,
    og du er mitt livs sekunder

    (frå "I berg" av Rolf Jacobsen, 1951)

    Fasit

    I utdrag 1 er det brukt ein allusjon. Det betyr at forfattaren bruker personar, hendingar eller uttrykk frå kjende tekstar i eigen tekst. I dette tilfellet er det historia om dansen rundt gullkalven frå Bibelen.

    I utdrag 2 er det brukt gjentaking. Dei tre første orda i kvar verselinje er dei same.

    I utdrag 3 er det brukt kontrastar:

    • Orda som beskriv noko som lett, lyst og forgjengeleg, er brukte om "duet" i diktet: de dansende elver blå, skjæreste blomst, sommer-under, sekunder.

    • Orda som som blir forbundne med noko tyngre og varig, er brukte om "eget" i diktet: tunge lier, muld, evighet.

Konnotasjonar

Ein konnotasjon er ein felles assosiasjon som vi knyter til eit ord. Til dømes vil fargen svart få mange til å tenke på noko dystert. Fargen kvitt, derimot, konnoterer gjerne uskyld.

  1. Under ser du orda som Jacobsen bruker om "eget" og "duet". Kva for konnotasjonar vekker desse orda?

  2. Kva effekt meiner du ordvala til Rolf Jacobsen har på korleis du opplever steminga i diktet?

Ord om "eget"

de tunge lier, det store, stille lier, muld, evighet, natt, jord, blinde

Ord om "duet"

de dansende elver blå, skjæreste blomst, skogenes sommer-under, lyseste livsens ord

Del 2: Bruk språklege bilete

Vel ei av oppgåvene under. Målet er å lage ein kort tekst som inneheld flest mogleg språklege bilete. Det er òg eit poeng å bruke alle dei fire ulike typane språklege bilete (besjeling, personifikasjon, metafor og samanlikning) i teksten.

  1. Lag ei skildring av favorittidrettsutøvaren din når hen driv med sporten sin. Døme kan vere: "Han smyg seg rundt motspelarane som ein katt" eller "Ho ladar kanonskotet ..."
  2. Beskriv ei sterk kjensle, til dømes sjalusi, forelsking eller liknande. Tenk over: Korleis smaker denne kjensla? Kva farge har ho? Korleis ser ho ut? Døme kan vere: "Svart sjalusi rumla rundt i hovudet mitt ..." eller "Kjærleiken er ein upåliteleg ven".
  3. Beskriv anten ein lys, vakker og glad sommardag eller ein tung, regnfull og kjedeleg haustdag. Pass på at dei språklege bileta du vel, passar til den stemninga du skal skildre.

Del 3: Lag samanlikningar

Setningane under er ufullstendige samanlikningar. Fullfør setningane. Prøv å vere mest mogleg kreativ i ordvalet. Det er om å gjere å uttrykke akkurat den kjensla du får, når du skal skildre det som står i den første delen av setninga.

  • Å bli dumpa av kjærasten er som ...
  • Å få ein edderkopp under genseren er som ...
  • Ho åt suppe som ...
  • Eg hoppa rundt av glede som ...
  • Verkelegheita slo meg i fleisen som ...
  • Å sjå karakteren på matteprøva var som ...
  • Storebroren min køyrde bil som ...

Del 4: Lag kontrastar

Sit saman i par eller grupper. Skriv på to ulike ark eller dokument på pc-en. Finn eit kontrastpar, som til dømes vond–god. Lag eit tankekart der det eine ordet står midt på eitt av arka, og det andre midt på det andre arket. Ein av dykk må vere sekretær.

  1. Idémyldre saman om kva for synonym og konnotasjonar de får til orda. Det er om å gjere å finne flest mogleg ord.

    • Hugs at de ikkje berre skal finne synonym som til dømes vond + slem. De skal òg tenke over kva for ord de konnoterer med ordet. Kanskje konnoterer de "vond" med fargen "svart", eigenskapen "giftig" og adjektivet "skarp"? (Det er lov å bruke synonymordbok om de går tomme for forslag).

  2. Lag eit dikt som er bygd opp av kontrastpara de har laga.

Kjelder

Jacobsen. R. (1951). I berg. Fjerntog. Gyldendal norsk forlag.

Obstfelder. S. (1893). Jeg. Digte. Griegs boktrykkeri.

Sandsdalen, I. K. (1960). Eg vørde deg.Vegen og vandraren. J.W. Cappelens forlag.

Skrive av Åsa Abusland og Marion Federl.
Sist oppdatert 29.04.2026