Hopp til innhald
Nynorsk

Fag

Oppgåve
Video

Demoforsøk: Energimengda i ein gummibjørn

I dette forsøket demonstrerer vi kor mykje energi som er lagra i ei lita mengde sukker, ved å forbrenne ein gummibjørn i konsentrert kaliumklorat. Forsøket gir ein visuell og lydmessig effekt som viser at sjølv små mengder sukker inneheld mykje kjemisk energi.

Film som viser demoforsøket "Energimengden i ein gummibjørn" (1:19)

Filmen er utan tale og viser forsøket under. Eit kvitt, fast stoff i eit reagensrøyr montert i eit stativ blir varma opp med gassbrennar til det smeltar. Ein person puttar ein liten gummibjørn ned i reagensrøyret, og det kjem straks flammar inne i røyret og røyk ut av det. Det lyser kraftig. Gradvis blir flammane mindre til det berre ulmar.

Video: Geir Solgaard, Tom Knudsen / CC BY-ND 4.0

Utstyr

Sikkerheit

  • Bruk vernebriller, labfrakk og hanskar.

  • Utfør forsøket i avtrekk.

  • Kaliumklorat er eit sterkt oksidasjonsmiddel – unngå kontakt med brennbare stoff.

  • Hald god avstand – reaksjonen er kraftig og plutseleg.

Framgangsmåte

  1. Ha cirka 1/2 teskei med kaliumklorat i eit reagensrøyr.

  2. Varm opp reagensrøyret varsamt med gassbrennar til kaliumkloratet smeltar og du får ei gjennomsiktig væske.

  3. Når det er smelta og varme blir tilført vidare, slepp ein gummibjørn ned i røyret med ein pinsett eller trepinne.

  4. Reaksjonen skjer omgåande – du vil høyre ein fresande lyd, sjå kraftig lysutvikling og røyk.

  5. Etter forsøket: La røyret kjøle seg ned og kast innhaldet i samsvar med kjemikalhandteringa på skulen.

Fagleg forklaring

Gummibjørnen inneheld sukker. Når han kjem i kontakt med det smelta kaliumkloratet, fungerer dette som eit kraftig oksidasjonsmiddel og tilfører raskt oksygen til sukkeret – som då blir forbrunne eksplosivt. Dette gir varme, lys og gass (CO2 og H2O).

Tips til vidare arbeid

  • Berekn energimengda i ein gummibjørn.

  • Samanlikn med energimengda i andre matvarer.

  • Diskuter kvifor kroppen bruker energi saktare enn reaksjonen her.

Skrive av Geir Solgaard og Thomas Bedin.
Sist oppdatert 24.03.2025