Her kan du øve på å rekne ut arealet mellom to grafar ved hjelp av integral, både med og utan digitale hjelpemiddel. Nedst på sida kan du laste ned oppgåvene som Word- og pdf-dokument.
I denne oppgåva skal du undersøke om det har noka betydning for arealberekning av område som ligg mellom to grafar, om området er over -aksen, under -aksen eller både over og under -aksen.
Utgangspunktet i denne oppgåva er funksjonane og .
a) Teikn grafane til og i GeoGebra, og berekn arealet av området som blir avgrensa av grafane til og , ved hjelp av CAS.
Løysing
Grafane teikna i GeoGebra:
Ut frå skjeringspunkta mellom grafane ser vi at området mellom grafane strekker seg frå og . Vi bereknar arealet i CAS:
b) Korleis kan vi endre funksjonsuttrykka til og slik at begge grafane blir flytta vertikalt, det vil seie opp eller ned i koordinatsystemet, utan å endre form?
Løysing
Når vi endrar konstantleddet i ein polynomfunksjon, vil grafen flyttast vertikalt utan å endre form. Dersom vi aukar verdien av konstantleddet, vil grafen flyttast opp. Dersom vi minkar verdien av konstantleddet, vil grafen flyttast ned.
Eit døme på dette er vist i det interaktive GeoGebra-arket nedanfor, der du kan endre konstantleddet, , ved hjelp av ein glidar.
c) Gjer endringar i funksjonsuttrykka som er beskrive i b), slik at området som blir avgrensa av grafane til og , etter endring i sin heilskap ligg under -aksen. Skjer det nokon endringar i berekninga av arealet etter flyttinga?
Løysing
Begge funksjonane må ha den same endringa i konstantleddet for at ikkje området skal endre storleik. I dette tilfellet har begge funksjonane i utgangspunktet eit konstantledd som er lik .
Grafen til , som er øvst, må flyttast ned for at heile området skal vere under -aksen, noko som betyr at konstantleddet må vere eller lågare. I løysinga vår har vi derfor sett konstantledda til i begge funksjonane.
og
Området har den same forma, og arealberekninga gir det same resultatet etter at heile området er flytta under -aksen.
d) Gjer nye endringar i funksjonsuttrykka slik at området som blir avgrensa av grafane til og etter endring ligg både over og under -aksen. Skjer det no nokon endringar i berekninga av arealet?
Løysing
Begge funksjonane må framleis ha det same konstantleddet. For at området skal vere både over og under -aksen, veit vi frå tidlegare oppgåver at konstantleddet må vere mellom og . I løysinga vår har vi sett inn konstantleddet i begge funksjonane.
Området har den same forma, og arealberekninga gir det same resultatet òg når området er delvis over og delvis under -aksen.
e) Gjer berekningane ein gong til i CAS, men ved å endre rekkefølga på funksjonane i integralet. Kva finn du?
Løysing
Vi får dei same talverdiane som ved dei første berekningane, men denne gongen med negativt forteikn, sidan vi angir den nedste funksjonen først. Med andre ord er absoluttverdien av integralet den same, og det er alltid absoluttverdien av integralet som gir arealet.
I oppgåvene nedanfor er det i kvar oppgåve gitt to funksjonar, og Teikn grafane til funksjonane i GeoGebra, og berekn i kvar av oppgåvene arealet til området som blir avgrensa av grafane, eksakt ved hjelp av CAS.
a) og
Løysing
Vi definerer funksjonane i GeoGebra. For å markere det aktuelle området skriv vi IntegralMellom(f,g,-2,1) i algebrafeltet. Vi bereknar eksakt verdi for skjeringspunkta og arealet av området i CAS.
Arealet av området mellom grafane er .
b) og
Løysing
Vi definerer funksjonane i GeoGebra og får eit visuelt bilete av grafane og området dei avgrensar. Grafane vekslar på å vere øvst og derfor avgrensar to område.
Vi bereknar skjeringspunkta ved å løyse likning i CAS, og deretter blir det eksakte arealet berekna i CAS.
Arealet av det markerte området er 4.
Alternativ løysing:
Arealet blir berekna ved bruk av absoluttverditeikn, slik at vi ikkje treng å ta omsyn til kva graf som er øvst:
I denne oppgåva skal du arbeide utan digitale hjelpemiddel. I kvar av oppgåvene skal du som tidlegare berekne areal som er avgrensa av grafar, men det er òg lagt til fleire vilkår.
a) Gitt funksjonane og . Området som er markert på figuren nedanfor, blir avgrensa av grafane til og og -aksen. Berekn den eksakt verdien for arealet av dette området.
Tips
Den nedre grensa er -verdien til skjeringspunktet mellom grafane, den øvre grensa er -aksen, det vil seie linja .
Løysing
Vi finn først -verdien til skjeringspunktet mellom grafane til og :
Vi bereknar arealet ved å berekne det bestemde integralet frå til :
Arealet av det markerte området er .
b) Området som er markert på figuren nedanfor, blir avgrensa av grafane til tre funksjonar:
Berekn den eksakte verdien av arealet av dette området.
Tips
Berekn arealet som blir avgrensa av og først, deretter arealet av området som blir avgrensa av og . Så kan du berekne arealet av det markerte området som ein differanse.
Løysing
Vi finn dei eksakte -verdiane til skjeringspunkta mellom og ved rekning:
Figuren viser at skjeringspunkta som avgrensar det aktuelle området mellom og , er for og
Vi finn så dei eksakte -verdiane til skjeringspunkta mellom og ved rekning:
Berekningane viser at har skjeringspunkt med både og for .
Figuren viser at dei skjeringspunkta som avgrensar det aktuelle området mellom og , er og .
Vi bereknar arealet av området avgrensa av og og arealet av området avgrensa av og . Til slutt finn vi arealet av det markerte området som differansen av desse.
I denne oppgåva skal du berekne arealet av området som blir avgrensa av grafane til funksjonane som er gitt. Gjer berekningane utan digitale hjelpemiddel, og kontroller deretter resultatet ved å gjere tilsvarande berekningar i CAS.
a)
Løysing
Vi finn skjeringspunkta mellom grafane til og :
Det er tre skjeringspunkt mellom grafane, noko som betyr at det er to område som blir avgrensa av og .
Det bestemde integralet må derfor reknast i to delar, og absoluttverdiane må summerast for å få samla areal.
Samla areal:
Tilsvarande berekning i CAS:
b)
Løysing
Vi finn først skjeringspunkta mellom grafane til og g:
Det er tre skjeringspunkt mellom grafane, noko som betyr at det her òg er to område som blir avgrensa av og . Det bestemde integralet blir rekna i to delar, og absoluttverdiane blir summerte for å få samla areal.