Gjennomsnittet av ein funksjon ved integrasjon
Kva meiner vi med gjennomsnittet av ein funksjon?
Gjennomsnittet av nokre tal finn vi generelt ved å legge saman alle tala og dividere på talet på tal. Dersom vi har tal , blir gjennomsnittsverdien .
Kva blir så gjennomsnittsverdien til ein funksjon ? Det må bety gjennomsnittet av alle funksjonsverdiane. Men korleis finn vi "alle" funksjonsverdiane? Kva funksjonsverdiar skal vi bruke?
Til dømes kan vi ønske å finne gjennomsnittsverdien til funksjonen
i intervallet . Vi startar med å gjere ei tilnærming ved å bruke 4 funksjonsverdiar i dette intervallet. Les av figuren og finn gjennomnsittsverdien av funksjonsverdiane og .
Ville vi ha fått ei betre tilnærming for gjennomsnittet dersom vi rekna ut fleire funksjonsverdiar enn dei 4 over og brukt desse i utrekninga? Ja, heilt klart! Den beste tilnærminga vil vere å bruke uendeleg mange funksjonsverdiar i intervallet :
Intervallet mellom 1 og 4 blir her delt opp i uendeleg mange delar. Uttrykket på høgre side liknar litt på ein riemannsum. Kva er det som manglar i uttrykket for at summen skal vere ein riemannsum?
Dersom vi set lik avstanden mellom to nabo--verdiar som gitt i boksen over, får vi
er intervallet vi skal finne gjennomsnittsverdien for funksjonen i. Dette betyr at
At , betyr at venstresida over går mot 0. Det betyr at dersom vi skal få 0 på høgre side. Då får vi til slutt
I nest siste linje får vi ein riemannsum, og resultatet er at vi kan finne den gjennomsnittlege funksjonsverdien, eller gjennomsnittet av ein funksjon, ved å rekne ut eit integral.
Gjennomsnittet av ein funksjon
Gjennomsnittet av ein funksjon i eit intervall er
Bruk formelen på funksjonen og rekn ut gjennomsnittsverdien i intervallet . Rekn for hand.
Geometrisk tolking av gjennomsnittsverdien
Start med formelen . Multipliser med på begge sider.
Venstre side over kan tolkast som arealet av eit rektangel med breidde og lengde . Høgre side er arealet under grafen i intervallet .
På figuren har vi teikna inn begge delar for funksjonen i dømet. Utrekninga over viser at arealet av rektangelet er det same som arealet under grafen. blir dermed høgda på eit rektangel med same areal og same breidde som tilsvarande areal under grafen.