Hopp til innhold
Fagartikkel

Feltarbeid i geografi

Hvis vi skal forstå verden rundt oss, må vi komme oss ut av klasserommet! I tillegg til at feltarbeid er sosialt og gøy, får du trent på å se geografisk og samle inn data.
Kort oppsummert
  • Feltarbeid handler om å komme seg ut av klasserommet så vi forstår verden rundt oss bedre.

  • Feltarbeid er en viktig metode for å finne ut noe og trene på å observere og å samle inn data.

  • Feltarbeid kan gjennomføres på mange ulike måter og bør ha både forarbeid og etterarbeid i tillegg til selve feltarbeidet.

Hva er feltarbeid?

Feltarbeid handler om å reise til et område, feltet, for å undersøke det nærmere. I geografifaget er feltarbeid ofte en kombinasjon av at læreren forklarer noe dere ser, og at dere undersøker noe selv.

Feltarbeid kan gjennomføres på mange forskjellige måter og passer til alle temaene i geografifaget. Her er noen eksempler på ting man kan undersøke:

  • Hvordan er berggrunnen i nærområdet?

  • Hvordan kommer elevene seg til skolen?

  • Hvor er klærne i klesbutikken produsert?

  • Hvilke landformer finner vi rundt skolen?

Hvorfor dra på feltarbeid?

Når vi er på feltarbeid, samler vi inn data og tolker dem. Vi får også se konkrete eksempler og sammenhenger som gjør det enklere å forstå hvordan elva former landskapet, eller hva folk bruker et område til. I tillegg kan feltarbeid være sosialt, det gjør faget mer spennende, og det blir enklere å koble faget til nærmiljøet eller andre steder.

Finne ut noe nytt

Gjennom feltarbeid kan vi undersøke og finne ut noe helt nytt om et sted, noe som ingen har visst før. Det er derfor en av de viktigste metoden i mange spesialiseringsområder som hører under geografifaget. Geologer drar på feltarbeid for å undersøke berggrunnen, glasiologer besøker ulike isbreer for å gjøre målinger, og bygeografer kan dra ut for å intervjue folk om hva de setter pris på i byen de bor i.

Samle inn data

Datainnsamling er ofte en viktig del av et feltarbeid. Hvis vi vil undersøke hvor mye av maten vi spiser som blir importert fra utlandet, kan vi dra i matbutikken og lese på de ulike produktene. Dette kan vi loggføre ved å skrive ned det vi finner ut. Disse dataene kan vi etterpå bruke til å vurdere hvor mye av maten vi spiser som kommer fra utlandet. Vi kan også samle inn data ved å kartlegge fenomener, for eksempel hvor ulike landformer finnes, og registrere det på et kart.

Måter å samle inn data på

Kartlegge
Kartlegg hvor ulike landformer eller ulike bergarter i nærmiljøet er.
Intervjue
Intervju folk om hva de setter pris på i nærmiljøet sitt.
Ha en spørreundersøkelse
Ha en spørreundersøkelse om forbruksvanene til personer i lokalsamfunnet.
Dokumentere
Ta bilder av landformer eller andre fenomener for å dokumentere hvordan det ser ut.
Gjennomføre målinger
Mål hvor brei elva er, og hvor raskt vannet strømmer.
Loggføre
Noter ned observasjoner dere har gjort, og ting dere har lært gjennom feltarbeidet.

Trene på observasjon

Observasjon handler om å se rundt oss på en systematisk måte. Hvis vi skal observere hvordan ei elv former landskapet, leter vi etter spor av erosjon og avsetning. Å se geografisk handler om å forsøke å forstå "Hvorfor er det slik akkurat her?". Da ser vi etter hint i landskapet som kan si noe om hvordan naturen og menneskene har påvirket dette området.

Å gjennomføre feltarbeid og trene på å observere er en del av kjernen i geografifaget. For å forstå stedene og områdene rundt oss, må vi trene på å observere og å se geografisk.

Hvordan gjennomføre feltarbeid?

Feltarbeid kan gjøres på alt fra et kvarter til to dager. Tida dere har til rådighet, vil selvsagt påvirke gjennomføringen. For å lære mest mulig av feltarbeidet er det uansett lurt å ha forarbeid og etterarbeid.

Forarbeid

Et feltarbeid blir bedre hvis du er forberedt. Hvis dere skal lære om bergarter, er det lurt å vite hvordan man kan skille mellom ulike typer bergarter på forhånd. Og hvis dere skal finne landformer skapt av isbreer, bør dere ha lært noe om hvordan isbreer former landskapet først. Det er med andre ord viktig at dere vet hva dere skal gjøre eller se etter når dere er ute, og det er lurt å ha litt fagkunnskap før dere drar ut.

Underveis

Vi kan dele metoden for gjennomføringen av feltarbeidet i to; lærerstyrt eller elevaktivt. For at det skal være et feltarbeid, må det være noe elevaktivitet. Læreren kan vise og forklare det dere har lært i klasserommet. Da blir det enklere å forstå fagstoffet. Samtidig er det veldig spennende å selv undersøke og samle inn data. Da kan dere finne ut noe helt nytt!

Det er også spennende med feltarbeid der vi gjør mer enn bare å observere. Kan dere gjøre målinger av noe slag, slik glasiologen på bildet gjør? Å ta rulleprøve for å skille leire fra silt er et annet eksempel på en spennende aktivitet. Eller dere kan grave i en avsetning for å finne ut noe om graden av avrunding og sortering eller om det er ulike lag.

Etterarbeid

Det er viktig at det dere gjør på feltarbeidet, blir brukt etterpå. Det kan være utgangspunktet for en diskusjon, dere kan lage en rapport eller holde en presentasjon. Hvis dere har samlet inn data, bør dere bruke dem.


Test deg selv

Kilder

Eidsvik, E., Kolstad, E. W., Nielsen, P. R. & Vågenes, V. (2019). Verda og vi: Innføring i geografi. Det Norske Samlaget.

Fjær, O. (2022). Ekskursjoner og feltarbeid i skolen – en spennende læringsarena. I R. Mikkelsen & P. J. Sætre (Red.), Geografididaktikk for klasserommet (4. utg., s. 207–250). Cappelen Damm Akademisk.