Fagartikkel

Kan et kart lyve?

Det er lett å tenke at et kart er en objektiv og korrekt gjengivelse av virkeligheten. Men er det egentlig slik?

Avrundet verdenskart med Australia i sentrum. Illustrasjon.

Kort oppsummering

Kart er ikke nøytrale eller objektive.
En kartograf gjør mange valg, og disse valgene påvirker hvordan vi forstår verden.
Alle kart inneholder feil siden det ikke er mulig å gjøre en rund jordklode til et flatt kart.

Kart er ikke nøytrale og objektive

Opplever du også at kartet over er litt feil? Kart er ikke en nøytral og objektiv måte å presentere virkeligheten på. Siden kart er en forenkling av virkeligheten, velger kartografen hva som skal være med i kartet, og hvordan det skal gjengis. Dette har mye å si for hvordan kartet oppfattes.

Framstillingen av virkeligheten i kart påvirker oss og vårt syn på verden. Det er enklere for oss å tenke at Europa er sentralt i verden når vi alltid har sett Europa midt på kartet.

Kartografen gjør mange valg

Bla mellom de to kartene under. Begge kartene viser befolkningstetthet, men på helt ulike måter. Hva er fordelene og ulempene med disse to ulike løsningene?

Kartografen velger

området som tas med
farge- og symbolbruk
data som er grunnlaget for kartet
kategoriene dataene deles i

Disse valgene påvirker hvordan vi oppfatter informasjonen kartet viser. Hvis noe framstilles med en sterk rødfarge, kan vi tenke at det er noe farlig eller negativt, mens det som er grønt, er bra og positivt.

Kartutsnitt som viser deler av Romsdal og Sunnmøre. Små fargede kvadrater representerer befolkningstetthet i området. For eksempel angir lysegult 1 til 9 innbyggere per kvadratkilometer, oransje angir 100 til 499 innbyggere per kvadratkilometer, og mørkerødt angir 2000 til 4999 innbyggere per kvadratkilometer. Illustrasjon. — Befolkningstetthet i Møre og Romsdal.

På dette kartet varierer intervallene i hver kategori. Første kategori går fra 1–9 innbyggere per kvadratkilometer, deretter 10–19, 20–99, 100–499, 500–1999, 2000–4999 og til slutt 5000 eller flere. Hvorfor har karttegneren gjort det på denne måten, tror du?

Tenk etter

Hvorfor og når er det viktig å være bevisst på at kart ikke er objektive og nøytrale fremstillinger av virkeligheten?

Alle kart lyver – om projeksjoner

Kartprojeksjoner er måten vi velger å vise den runde jordkloden på et flatt kart på. Siden jordkloden er tredimensjonal og kartet er todimensjonalt, er det ikke mulig å lage et kart som er helt riktig. Vi kan derfor si at alle kart lyver.

Noen kart viser vinklene mellom landområder riktig. Da kan vi bruke kartet til å finne riktig kurs om vi for eksempel skal seile fra Bergen til Island. Andre kart viser størrelsesforholdene mellom landområdene ganske riktig, men ingen kart kan bevare både riktig form, størrelse, avstand og vinkler samtidig.

Under er et lyst bakgrunnskart med den såkalte Mercator-projeksjonen. Da er vinklene mellom landområdene riktig, men områdene langt nord og sør for ekvator er dratt ut og ser dermed mye større ut enn de er i virkeligheten. Oppå bakgrunnskartet er de ulike landområdene lagt på i lilla farge. Disse viser den riktig størrelsen på landområdene. På bakgrunnskartet er Grønland nesten like stort som Afrika, men Afrika er i virkeligheten omtrent 14 ganger større enn Grønland.

Verdenskart som beskrives i teksten. Illustrasjon. — Bakgrunnen her er et vanlig verdenskart med Mercator-projeksjon, mens det lilla viser landområdenes størrelse riktig i forhold til hverandre.

Hvilken projeksjon som brukes, avhenger av hvilket område som skal avbildes, og hva kartene skal brukes til. Ofte brukes likevel en Mercator-projeksjon, sannsynligvis fordi dette er det kartet vi er mest vant til. Derfor kan mange av oss ha et helt feil bilde av landområdenes størrelse i forhold til hverandre.

Ulike typer projeksjoner

Vi deler i tre hovedtyper projeksjoner: planprojeksjon, kjegleprojeksjon og sylinderprojeksjon. De fleste verdenskart har en sylinderprojeksjon.

Til venstre er en jordklode med ei flate oppå. Flata berører et punkt på toppen av jordkloden. Dette viser en planprojeksjon. I midten er en jordklode med ei kjegle tredd over. Kanten på kjegla blir som en breddegrad på jordkloden. Dette viser en kjegleprojeksjon. Til høyre er en jordklode med en sylinder tredd rundt. Dette viser en sylinderprojeksjon. Illustrasjon. — De tre hovedtypene kartprojeksjoner er planprojeksjon, kjegleprojeksjon og sylinderprojeksjon.

Innad i disse tre hovedtypene er det ulike typer projeksjoner. Noen viser vinklene riktig, slik Mercator-projeksjonen gjør, mens andre viser størrelsen på områdene likt i forhold til hverandre.

Sylinderprojeksjoner

Her er det en strek, for eksempel langs ekvator, som blir framstilt riktig. Jo lenger nord eller sør for denne streken, jo mindre korrekt blir framstillingen. I noen sylinderprojeksjoner er det forsøkt å veie opp for dette med avrundede sider.

Mercator-projeksjon

Dette er en mye brukt sylinderprojeksjon der vinklene er riktige. Områdene langs ekvator blir riktig framstilt, men jo lenger nord og sør vi er fra ekvator, jo mer dratt ut blir landområdene. Afrika er egentlig 14 ganger større enn Grønland, men på et kart med Mercator-projeksjon blir Grønland større enn Afrika.

Ecker IV-projeksjon

Dette er en sylinderprojeksjon der sidene er avrundet. Her er arealenes størrelse riktig i forhold til hverandre.

Verdenskart som er avrundet i endene. Her er størrelsesforholdene mellom områder riktig. Illustrasjon.

Gall-Peters projeksjon

Dette er også en sylinderprojeksjon der arealenes størrelse i forhold til hverandre er riktig.

Verdenskart der områdene har riktig størrelsesforhold. Likevel blir noen områder litt fordreid, og mange synes det ser ut som verden er strukket ut i nord–sør-retning. Illustrasjon.

Planprojeksjoner

Her er det et punkt som er korrekt framstilt, og jo lenger ut fra punktet vi kommer, jo større feil får vi. Planprojeksjoner brukes ofte for kart over polpunktene. Her er et kart over Nordpolen.

Rundt verdenskart laget ved en planprojeksjon der Nordpolen er plassert midt i kartet. Jo lenger sør og jo lenger ut mot kantene av rundingen vi kommer, jo mer dratt ut blir kontinentene. Illustrasjon.

Kjegleprojeksjoner

Her er det en strek eller sirkel som er korrekt framstilt, og jo lenger nord eller sør vi kommer for denne, jo mer dratt blir områdene. Kjegleprojeksjon passer hvis vi skal vise et land som strekker seg fra øst til vest.

Verdenskart laget med kjegleprojeksjon. Kartet ser ut som en kjegle av papir som er klippet opp på den ene siden og deretter lagt flatt. Toppen av kjeglen er Nordpolen. Landene lengst mot sør og dermed lengst mot kanten på kjeglen er dratt ut i størrelse og fasong. Illustrasjon.

Test deg selv

Tips til fordypning

Hvis du synes dette med kart og kartprojeksjoner er spennende, kan du sjekke ut disse nettsidene:

The True Size: Her kan du sammenlikne og se hvordan ulike land blir påvirket av projeksjonen.

DigitalAtlasProject: Dette er en samleside med mange lenker og ressurser knyttet til geografifaget, blant annet om kart og projeksjoner.

Kilder

Eidsvik, E., Kolstad, E. W., Nielsen, P. R. & Vågenes, V. (2019). Verda og vi: Innføring i geografi. Det Norske Samlaget.

Rød, J. K. (2009). Verktøy for å beskrive verden. Tapir Akademisk Forlag.

Ørstavik, E. (2024, 2. oktober). Kartprojeksjon. I Store norske leksikon. https://snl.no/kartprojeksjon