Hensikt
Bli kjent med bladets oppbygning og forstå hvordan oppbygningen henger sammen med bladets funksjon.
Framgangsmåte
Skjær et tynt tverrsnitt av bladet. Prøv å få snittet så tynt som mulig, helst tynnere enn 1 mm. Det kan være lurt å lage flere snitt samtidig, da er sjansen større for å få et fint preparat.
Legg preparatet på objektglass, drypp over noen dråper vann, og plasser dekkglasset slik at du ikke får noen luftbobler under glasset.
Plasser preparatet under mikroskopet. Start med minste forstørrelse, og øk forstørrelsen når du har fått et skarpt bilde. Tegn det du ser underveis.
Start med å studere oversiden av bladet. Hvordan kan du vite hva som er oversiden og undersiden?
Beveg deg langsomt nedover i tverrsnittet. Det neste cellelaget består av avlange celler fylt med klorofyll. Hvilken type cellevev er dette?
Videre møter du et cellelag med store hulrom mellom cellene. Hvilken type cellevev er dette?
Finner du en samlet bunt med celler? Hvilken type cellevev er dette?
Dokumentasjon og videre arbeid
Ta bilder med mobiltelefon eller kamera gjennom okularet. Dette er nyttig dokumentasjon når du skal skrive en rapport.
Prøv å finne cellestrukturer og celletyper som er sentrale i bladets oppbygning. Du kan enten bruke bildene du har tatt, og sette navn på delene der, eller lage en skisse som du skriver på.
kutikula
cellevegg
øvre ytterhud (epidermis)
kloroplast
palisadevev
svampvev
ledningsvev (vedrør og silrør)
luftrom
spalteåpninger
lukkeceller
nedre ytterhud (epidermis)
Hva er karakteristisk for de ulike cellestrukturene og celletypene? Noter ned noen stikkord for hver struktur.
Hva er bladets hovedoppgave? Kan du se en sammenheng mellom de ulike cellestrukturene og celletypene du har observert, og funksjonen de har i bladet? Prøv å forklare dette så godt du kan.