Hopp til innhold

Oppgave

Se sammenhenger og gå i dybden

Når du kan gjengi med egne ord noe du har lest, sett eller hørt , kan vi si at du har lært det. Neste steg er å bruke det du har lært i nye sammenhenger, analysere, løse problemer og reflektere over egen læring.

Hånd som legger puslespillbiter. Foto.

Hvordan skal du klare å se det store bildet? Hvert skolefag bringer nye puslebiter til kunnskapen din, men det er ikke alltid like lett å se hvordan de henger sammen.

Du kan bruke ulike strategier til å lære bedre når du leser, lytter og ser tekster. Det er viktig at du er aktiv når du skal lære, at du overvåker egen forståelse og skriver ned det du har lært med egne ord. Vi skal nå se på strategier som hjelper deg til å gå i dybden på et tema.

Gå i dybden

Dybdelæring er når du:

  • gradvis utvikler din forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fagområde.
  • forstår temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder.
  • bruker din evne til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring.
  • kan anvende det du har lært i nye sammenhenger.

Dette betyr at du i tillegg til å forstå et fag og fagbegrepene der, skal forstå hvordan det du lærer er relevant i flere fag. Vi skal se på noen strategier som hjelper deg til dette:

Refleksjonslogg

Hjernen din jobber aktivt hele tiden mens du leser, lytter og ser. De fleste tankene som dukker opp da, er relevante for det du lærer. Det kan være alt fra spørsmål til det du leser, motforestillinger og assosiasjoner, til at du får egne ideer.

Du trener refleksjon og får en dypere forståelse hvis du er oppmerksom på tankeprosessene dine. Skriv ned tankene i det de dukker opp. Det er stor sannsynlighet for at du glemmer dem hvis du ikke gjør det. Bruk notatene til å finne svar på det du lurer på, til å diskutere med en medelev hva de har tenkt, og til å koble det til andre tekster du kjenner innenfor samme tema.

Du trener deg i å legge merke til egne tanker ved å lage setninger som starter slik:

  • Jeg lurer på hvorfor…
  • Dette minner meg om…
  • Jeg blir irritert over…
  • Jeg er enig i…
  • Jeg er uenig i…
  • Jeg forstår ikke…
  • Jeg har lyst til å finne ut av...

Prøv deg nå: Fullfør setningene over med det du har lest til nå om emnet læringsstrategier. Det er ikke sikkert du klarer å fylle ut alle, men prøv.

Del svarene dine med en eller flere medelever. Har dere noe felles dere lurer på eller vil finne ut av? Bruk fem minutter på å prøve å finne svaret.

Begreps-logg

Alle fag har fagbegreper. Vi bruker fagbegreper for å uttrykke oss presist og vise faglig forståelse. Det å lære seg begrepene og bruke dem korrekt, kan være krevende. Skal du få fagbegreper "under huden", må du jobbe systematisk med forståelsen. Et godt verktøy for dette er begreps-loggen.

I en begreps-logg legger du inn fagbegreper du møter. Det er ikke nok å skrive inn begrepet og definisjonen i en slik logg. I tillegg bør du forklare begrepet med egne ord, og du bør bruke et konkret eksempel som er relevant for deg. Da er det lettere å huske og forstå.

For noen hjelper det å legge inn et bilde som illustrerer begrepet i loggen. Har du et annet morsmål enn teksten du leser, kan det hjelpe å skrive en forklaring på ditt eget språk i tillegg. Be gjerne læreren din om hjelp hvis du er usikker på om du har forklart et begrep rett.

Her ser du hvordan en slik logg kan se ut. Du kan legge til og fjerne kolonner, men det er viktig å beholde de tre første:

Begrep

Definisjon m/kilde

Min forklaring m/eksempel

Bilde og/eller eksempel

Relevant i fag

Annotering

Annotasjon betyr notat, bemerkning eller anmerkning.(snl.no)

Jeg annoterer når jeg markerer og kommenterer i en digital tekst

Alle

Venn-diagram

Å sammenligne begreper, fenomener, hendelser og så videre, hjelper deg å se sammenhenger. Du kan sammenligne emner i mange fag, som krig før og nå, syrer og baser, kollektiv og individ eller to religioner.

Du kan stille opp en sammenligning på flere måter, men et nyttig redskap er Venn-diagrammet. Der setter du det som er særegent for et fenomen i en sirkel, og det andre fenomenet i den andre sirkelen. I feltet i midten, der sirklene overlapper, skriver du det som fenomenene har til felles. Se eksempel på bruk på bilde 2 i presentasjonen under:

Tankekart

I et tankekart skriver du emnet du skal arbeide med i en sirkel eller "boble". Så bygger du ut med undertemaer i nye bobler ut fra denne. Tankekartet kan hjelpe deg til å se sammenhenger som ikke er like lett å få fram i en liste. Bruk gjerne også piler, farger, symboler og bilder som hjelper deg å huske. Under ser du eksempel på et enkelt tankekart. I bilde 2 har vi satt inn et emne og bygget ut litt:

Mange foretrekker tankekart på papir, og kanskje spesielt når de skal bruke det til å skrive ned egne tanker om et emne. Hvis du vil jobbe systematisk med et tankekart, kan det være lurt å bruke et av de digitale tankekartene som finnes.

Det er mange bruksområder for et tankekart. Du kan for eksempel bruke et tankekart til å skrive ned forkunnskapen din om et emne, og så fyller du på med stikkord etterhvert som du lærer mer. Tankekartet blir da en oversikt over alt du har lært om emnet.

Du kan også lage et strukturert tankekart der du setter inn titler og undertitler fra tekster du leser i boblene. Så fyller du inn hva tekstene handler om, skrevet med egne ord, gjerne som stikkord. Et slikt strukturert tankekart kan du bruke som disposisjon når du skal skrive en artikkel eller holde et foredrag. Det kan hjelpe deg til å løsrive deg fra kildene, og du får en friere og mer selvstendig framstilling av temaet.

Pro et contra-skjema

Å vurdere for og imot er nyttig i mange sammenhenger. I skoleoppgaver skal du ofte drøfte et tema. Ved å sortere argumenter på denne måten, kan det hjelpe deg å se en sak fra flere sider. Du kan også bruke et slikt skjema for å sortere argumenter du finner i en tekst du skal analysere.

Problemstilling:

Bør skolen kutte lekser?

Argument

Pro (for)

Contra (mot)

Ungdom trenger mer tid til andre fritidsaktiviteter

Det er viktig å repetere og øve på det du har lært på egenhånd.

Digitale notatverktøy

Digitale notatblokker som OneNote og Evernote hjelper deg å holde orden på notatene dine og samle det du har arbeidet med på ett sted. Legg inn notater, bilder, tabeller, begrepslogg, videoer, lenker, pdf-filer og annet innhold i fagfaner.

Det er lett å finne igjen notater ved å bruke søkefunksjonen i de digitale notatblokkene. Den leter opp alt du har lagt inn i notatblokka, også innhold som ligger i pdf-filer.

Notatblokkene er skybaserte, som betyr at du har tilgang til dem fra både PC, mobil og nettbrett, så lenge du er koblet til internett. Endringer du gjør lagres automatisk i skyen.

En annen fordel ved de digitale notatblokkene er at de er lette å dele. Du kan samarbeide om tekst, få tilbakemeldinger og dele innhold med både lærere og medelever (Hagelia, 2017).

Samarbeid om læring

Når du samarbeider med andre, blir du hele tiden utfordret til å snakke eller skrive om et emne. Slik får du sjekket hva du har forstått og ikke forstått. Du møter også andres tanker, meninger og spørsmål. Det hjelper deg til å se en sak fra flere sider og få ny og dypere forståelse.

De digitale notatblokkene er nyttige verktøy for samarbeid. Det er også lett å samarbeide i andre digitale verktøy, som i et digitalt tankekart, Google dokumenter og Typewith.me.

Prøv deg nå: Ytringsfrihet og demokrati er to viktige begrep som er relevante i flere fag. Oppdraget ditt nå er å finne ut i hvilke fag og på hvilken måte.

  1. Les punktene under overskriften "Gå i dybden" på nytt.
  2. Lag så en plan der du beskriver hvilke av strategiene i denne artikkelen du vil bruke for å gå i dybden på de to begrepene.
  3. Gjennomfør planen alene eller sammen med noen medelever.
  4. Presenter det du/dere har kommet fram til for medelever.
  5. Tenk over til slutt: Har du fått en ny og dypere forståelse av de to begrepene ytringsfrihet og demokrati nå? Begrunn svaret ditt.

Kilder

Hagelia, Marianne (2017). Digital studieteknikk. Hvordan lære i informasjonssamfunnet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Sist oppdatert 14.02.2019
Skrevet av Marthe Johanne Moe

Læringsressurser

Læringsstrategier

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?