Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Lær deg å lære

Hvordan går du fram når du skal lære deg noe nytt? Det er forskjell på å lære seg en ferdighet som det å hoppe høyt og det å lære om andre verdenskrig, altså tilegne seg kunnskap. Det som er likt, er at all læring er hardt arbeid og tar tid. Ikke minst gjelder det å lære gjennom å lese.

Forstørrelsesglass over tekst. Foto.
På skolen kreves det at du kan lære gjennom å lese tekst. Hvor god er du til det?

Hvordan går du fram når du skal lære deg noe nytt? Det er ikke sikkert du svarer det samme som medelevene dine, eller at svaret ditt er likt i alle situasjoner. Det er forskjell på å lære seg en ferdighet som det å hoppe høyt, og det å lære om andre verdenskrig, altså tilegne seg kunnskap. Det som er likt, er at all læring er hardt arbeid og tar tid.

Kanskje har du hørt at det tar 10 000 timer å bli skikkelig flink til noe? Det er et tall som gjerne nevnes i forbindelse med praktiske ferdigheter. Det sier seg selv at du ikke kan bruke like mange timer på alt du skal lære på skolen. Du må finne deg noen strategier som gjør at du lærer effektivt fra undervisningen og læremidlene du bruker.

Hva gjør at noen blir flinkere enn andre?

Alle har en strategi for hvordan de skal lære seg noe fra en tekst, enten det er en skriftlig, muntlig eller sammensatt tekst. Men, det er ikke alle strategiene som er like gode. Hvis du for eksempel leser en side ti ganger og du fremdeles ikke kan gjenfortelle hovedpoengene i teksten, har du brukt mye tid, men lært lite.

De som “lærer lett” er ikke nødvendigvis mer intelligente enn gjennomsnittet, men de har funnet strategier som fungerer godt for dem. Den gode nyheten er at strategier kan læres. Er du klar for å lære hvordan du kan lære?

Tenk over: Hvor motivert er du for å lære deg mer effektive måter å lære på? Er du innstilt på å legge ned arbeidet som kreves?

Hvilke strategier er best?

Hvilke læringsstrategier det kan være smart å bruke, avhenger av hva du skal lære og hvor du skal hente kunnskapen fra. Det er for eksempel forskjell på lesestrategier og lyttestrategier. Det er likevel noe du bør øve på som gjelder alle former for læring, og det er å legge merke til når du forstår og når du ikke forstår.

Har du opplevd at du har lest mye til en prøve, men så når prøven kommer, så husker du mye mindre enn du trodde? Det som har skjedd da, er som regel at du ikke har sjekket underveis hva du har forstått og hva du ikke har forstått. Vi skal se nærmere på noen konkrete strategier du kan bruke for å unngå å havne i slike situasjoner.

Tenk over: Hvilke strategier bruker du nå for å sjekke at du kan det du har lest, hørt eller sett?

Lesestrategier

Så langt i livet har du lest flere tusen sider med tekst. Noen sider har du skumlest for å finne informasjon, andre sider har du lest grundigere for å forstå. Det er to ulike tilnærminger til tekst.

Du skumleser når du skal lete etter informasjon, som et årstall, et navn eller en hendelse. Denne raske overflatelesingen er en god måte å finne ut hva en tekst handler om, sile ut overflødig informasjon og finne fram til en spesifikk opplysning.

Du leser grundig når du arbeider med teksten og bruker ulike strategier for å forstå det du leser. Det kan for eksempel være å notere ned stikkord eller streke under det du mener er viktig. Disse 10 punktene vil hjelpe deg til å forstå og huske det du leser:

  1. Start med å få et overblikk over hva teksten handler om. Les titler, se på bilder og bildetekster.
  2. Tenk over hva du vet om emnet fra før. Skriv gjerne stikkord.
  3. Legg inn et lesestopp før hver ny overskrift.
  4. Ved hver lesestopp tar du blikket vekk fra teksten og formulerer innholdet i det du har lest med egne ord. Det er ikke så viktig her at du husker detaljer.
  5. Bruk gjerne et tankekart til å notere i. Lag en boble til hver overskrift i teksten du leser, og skriv med egne ord ut fra disse.
  6. Skriv også ned spørsmål du har til innholdet, noe du lurer på og som du får lyst til å finne ut av.
  7. Hvis du ikke klarer å gjengi hovedinnholdet i avsnittet du har lest, bør du lese det om igjen.
  8. Bruk tid på å finne forklaringer på vanskelige ord og dårlige forklaringer. Du kan for eksempel sjekke en ordbok, et leksikon eller spørre læreren.
  9. Avslutt med å lese gjennom hele teksten i ett. Deretter leser du gjennom notatene dine. Har du fått med deg det viktigste?
  10. Helt til slutt: Bruk tankekartet eller notatene dine som utgangspunkt for å gjenfortelle innholdet med egne ord, gjerne til en medelev. Du kan også skrive en kort tekst som oppsummerer innholdet. Denne siste bearbeidingen er kanskje det viktigste du gjør for å huske det du har lest.

Det er først når du har forstått noe at du klarer å forklare det med egne ord. Det får du testet ut ved denne framgangsmåten. Å lese slik tar tid og er arbeidskrevende. Belønningen er at du sannsynligvis har lært mer og brukt tiden din mer effektivt.

Test ut metoden på en tekst

Velg deg en tekst du vil bruke de ti punktene på. Et godt tips er å velge deg en fagtekst om et emne du skal lære om på skolen denne eller neste uke. Bruk læreboken din, eller søk opp en fagartikkel om emnet på NDLA.

Følg de ti trinnene beskrevet over. Husk å ha noe å notere på underveis. Du velger selv om du vil bruke et tankekart eller skrive punkter, og om du vil notere i en kladdebok eller i et digitalt dokument.

Tenk over: Hvordan var det å bruke denne metoden for å lese tekst? Var det noe du syntes var utfordrende?

Les flere tekster om samme emne

I de fleste emner du har på skolen vil du kunne finne mange ulike tekster som handler om det samme. Det er gjerne tekster beregnet på en annen aldersgruppe enn din, slik at de forklarer emnet enklere eller vanskeligere enn for eksempel læreboka eller fagartikkelen på NDLA.

I de fleste sammenhenger er det nyttig å lese flere tekster som omhandler samme tema. Tekstene kan forklare litt ulikt, bruke andre eksempler og gå mer eller mindre i dybden på temaet. Noen ganger er det fint å lese en forenklet tekst først, for så å bryne seg på litt mer kompliserte tekster. Du trenger ikke lese alle disse tekstene like grundig, men du bør velge deg ut én av tekstene som du leser grundig slik vi har beskrevet her.


Sist oppdatert 06.02.2019
Tekst: Marthe Johanne Moe (CC BY-SA)

Læringsressurser

Læringsstrategier

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
MenuBook

Læringssti

MenuBook

Fagstoff

MenuBook

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Hva vet du om læring?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Les flere tekster om et emne

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Se sammenhenger og gå i dybden

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Test deg selv

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for oppgaver og aktiviteter.