Jonas: Søtt at du kaller det marihuana (ler).
Eva: Hva er det som er så søtt med det? Det er vel det det heter.
Jonas: Bare gamle folk som sier det ... Vi kaller det bare "grønt" eller noe ...
Eva: Det er jo det samme. Og det er ikke bra for deg!
Dialogen over er hentet fra episode 7 av første sesong av NRK-serien SKAM.
Vi skal bruke dialogen som et utgangspunkt for å bli kjent med tre språkfunksjoner. Det finnes flere kategorier for språkfunksjoner enn dette, men disse tre gir et grovt overblikk over de mest grunnleggende funksjonene:
Referensiell funksjon – vi snakker om noe
Den første språkfunksjonen handler om at vi bruker språket til å beskrive og omtale noe som finnes i verden. Når vi undersøker hva noen snakker om, er det den referensielle funksjonen vi er opptatte av.
Faktainnholdet i denne samtalen er Jonas' og Evas meninger om det narkotiske stoffet marihuana.
Ekspressiv funksjon – vi uttrykker oss
Denne språkfunksjonen handler om at vi uttrykker tanker, holdninger, identitet og følelser. Dette kommer ofte til uttrykk i hvordan vi snakker om noe på.
Ved å bruke slangordet "grønt" uttrykker Jonas noe om sine holdninger til marihuana. Eva, på sin side, bruker et mer formelt og korrekt begrep og uttrykker sine holdninger til marihuana på denne måten.
Mellommenneskelig funksjon – vi skaper relasjoner
Den mellommenneskelige funksjonen av språket finner vi når vi ser på hvordan relasjonen mellom samtalepartnerne kommer til uttrykk i språket, og hva de prøver å oppnå med det de sier til hverandre. Det siste kan også skilles ut som en egen språkfunksjon, den appellative. Her kan du se etter hvem som er den tenkte mottakeren av en ytring, og hvordan ytringen er tilpasset mottakeren, og hva det sier om forholdet avsenderen har til denne.
I eksempelet vårt vil Jonas bagatellisere marihuanabruken sin, og han prøver å overbevise Eva om at hans holdninger er normale. Jonas bruker motsetningene "vi" og "gamle folk" for å få Eva til å forstå at hun som ung burde ha en mer avslappet holdning til stoffet. Eva vil at Jonas skal se på det som et seriøst problem, og gjør det ved å avvise hans måte å snakke om det på: "Det er jo det samme." Hun vil også at han skal forstå at hun kritiserer ham fordi hun bryr seg : "Det er ikke bra for deg."
Jeg, du og verden
Vi kan som en huskeregel koble de tre hovedfunksjonene til språket med stikkordene "jeg", "du" og "verden". I illustrasjonen under ser du at språkets ekspressive funksjon er knyttet til "jeg", fordi dette handler om å uttrykke seg gjennom språket. Den informative funksjonen tilsvarer den referensielle og handler om å beskrive verden med språket, derfor er den knyttet til "verden". Den appellative funksjonen er, som vi vet, en del av den mellommenneskelige funksjonen, og den handler om forholdet til mottakeren, "du".
Tenk over/diskuter:
Kan du bruke de tre språkfunksjonene til å analysere den siste meldingstråden mellom deg og noen du kjenner godt?
Kilder
Svennevig, J. & Hagemann, K. (2020, 25. august). Språkfunksjoner. I Store norske leksikon. https://snl.no/språkfunksjoner
Svennevig, J. (2020). Språklig samhandling: Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse (3. utg.). Cappelen Damm Akademisk.