Har du en klar idé om hva begrepet "språk" egentlig dekker? Er det kun den verbale kommunikasjonen vi mener når vi snakker om språk, eller dekker begrepet visuell og ikke-verbal kommunikasjon også?
Språkrådet skriver på sine nettsider at en vanlig definisjon av språk kun omfatter tale- og skriftspråket, altså den verbale kommunikasjonen. Men de viser også til at språk kan ha en mye bredere definisjon som handler om "alt som kan fungere kommunikativt eller symbolsk, fra blomsterdufter til trafikklys og andre signaler."
I våre ressurser om språk holder vi oss for det meste til den smale definisjonen, mens vi behandler det som kommer under den bredere definisjonen, i ressursene om kommunikasjon.
Tenk over/diskuter:
Hvilken av disse to definisjonene ligner mest på din egen oppfatning av hva språk er?
Språket er unikt for mennesket
Et viktig trekk ved alle språk er at de består av abstrakte tegn, der betydningen av uttrykk er tilfeldig. Ord i forskjellige språk kan ha samme betydning, men helt ulike uttrykk: beana, dog og hund er tre eksempler på dette.
Å knytte mening til et uttrykk på denne måten er helt unikt for mennesket. Dyr kan også bruke lyder og gester som tegn, men det er ikke noe bevis for at de kan sette dem sammen til ytringer som betyr noe ut over situasjonen der og da. Det er spranget fra å lage en lyd som betyr fare, til det å kunne fortelle den neste generasjonen om det farlige og hvordan de kan unngå det, som er menneskets unike språk-kompetanse. Forskere antar at språk oppstod for mellom 150–200 000 år siden, og det har gitt oss som art en unik evne til å tilpasse oss omgivelsene, ved at vi kan overføre detaljert kunnskap om miljø og teknologi til neste generasjon (Pagel, 2017).
Tenk over/diskuter:
Hvis du tenker gjennom det du gjør i løpet av en vanlig dag, hvor mye av dette kan du gjøre uten å være avhengig av å bruke språk, i ordets videste betydning?
Hva er likt og hva er ulikt?
Alle språk har ord som settes sammen av fonemer. Fonemer er språklyder og er ikke det samme som bokstaver, selv om vi bruker bokstavene for å uttrykke dem. Tenk bare på forskjellene på lyden vi lager for r i ordene borte og ris. Et språk har vanligvis mellom 30 og 40 fonemer (Simonsen, Kjøll & Faarlund, 2019). Alle språk skiller mellom vokaler og konsonanter, som står for fonemer som lages med åpen munn eller med hjelp av tunge, gane, lepper og tenner.
Fonemene kan kombineres til et ubegrenset antall ord, selv om det er forskjellige regler i ulike språk for hvilke lyder man kan bruke, og hvordan de kan settes sammen. Alle språk skiller mellom forskjellige typer ord, som verb og substantiv, men det varierer hvor mange ordklasser et språk har.
Disse ordene kan settes sammen til uendelig mange kombinasjoner av ytringer. Språkene har også regler for hvordan du setter disse ordene sammen i setninger. Disse reglene kaller vi syntaks. En setning kan igjen deles inn i fraser.
Genetisk eller språkgeografisk inndeling av språk
Det er vanlig å omtale språk som del av en familie. Dette kaller vi en genetisk inndeling av språk. Utgangspunktet for en slik inndeling er at ulike språk er i slekt, noe vi ser gjennom likheter som de har arvet fra et felles opphav. De indoeuropeiske språkene stammer fra proto-indoeuropeisk, et språk som vi ikke har direkte gjengivelse av i kilder, men som vi ser spor av i de andre språkene som har utviklet seg fra dette felles språket.
Denne måten å dele opp språk på passer ikke på alle språk. Japansk er et eksempel på et språk som vi ikke har fått fastslått noe slektskap til. For japansk er det vanskelig å si om likhetene med andre språk skyldes felles opphav, eller at de har vært nabospråk og har påvirket hverandre ved kontakt (Frellesvig & Johansen, 2019).
Den språkgeografiske inndelingen av språk handler om å kartlegge hvilke språk som likner på hverandre i dag, med fokus på likhetstrekk gjennom geografisk nærhet og ikke gjennom genetisk slektskap.
Ordstilling
En annen måte å sortere de ulike språkene på er å dele dem inn i grupper etter hva som er den vanligste ordstillingen. På norsk og engelsk er det vanligst at subjektet (S) kommer foran verbalet (V), og at objektet følger etter disse to igjen. Med denne måten å klassifisere språkene på er norsk og engelsk SVO-språk, mens arabisk er VSO-språk (Simonsen, Kjøll & Faarlund, 2019). Med SVO-ordstilling sier vi at "jenta sparket ballen" mens i et VSO-språk er rett ordstilling "sparket jenta ballen".
Syntetiske og analytiske språk
Visste du at det også er store forskjeller i hvordan språkene uttrykker forskjeller i tid og person? Her snakker vi om en skala som går fra syntetiske språk til det vi kaller analytiske språk. Syntetiske språk har mange avledninger og bøyninger, mens analytiske språk ikke endrer på ordene, men kun på rekkefølgen av ord. Vietnamesisk er et eksempel på et analytisk språk. I vietnamesisk bøyes ikke substantiv og verb i tid og tall. I stedet har språket småord som kan brukes for å uttrykke dette: đã i en setning markerer fortid og sẽ markerer framtid (Wikipedia, u.å.).
De samiske språkene er på den andre siden av skalaen og er sterkt syntetiske. På samisk bøyes substantiv i kasus, for eksempel betyr skuvlese på sørsamisk "til skolen", og skuvlesne betyr "på skolen".
Tenk over/diskuter:
Er førstespråket ditt syntetisk eller analytisk etter definisjonen på disse som du har fått her?
Minoritetsspråk og majoritetsspråk
I de fleste samfunn er det ett språk som dominerer, fordi flertallet snakker det. Disse kaller vi majoritetsspråk. Samtidig er det ofte flere andre grupper i et samfunn som har sine egne språk, såkalte minoritetsspråk. Gjennom historien har vi sett mange eksempler på at minoritetsspråkene har hatt lav status og blitt skambelagt. I Norge har fornorsknings-politikken som staten førte mot nasjonale minoriteter som kvener og samer, ført til at mange ikke fikk muligheten til å lære språket til foreldrene sine. I dagens Norge er språklig mangfold et uttalt mål for samfunnet. I videoen under får du vite mer om det språklige mangfoldet i Norge:
Språkendringer
Et annet trekk som alle språk har til felles, er at de forandrer seg. Det gjelder spesielt talemålet. Skriftspråket er det litt vanskeligere å endre på raskt, siden dette er sterkere regulert gjennom rettskrivingsnormer. Selv om vi kan skille mellom rett og galt i talemålet, er det mye løsere regler for hva du kan si, enn hva du kan skrive, så lenge du gjør deg forstått.
Noen språk forandrer seg mer enn andre, og dette kan både handle både om språkpolitikk og om hvor mye språkbrukere kommer i kontakt med andre språk.
Tenk over/diskuter:
Er det stor forskjell på talemålet til besteforeldregenerasjonen og din generasjon?
Kilder
Frellesvig, B. & Johansen, P. (2019, 24. april). Japansk. I Store norske leksikon. https://snl.no/japansk
Lesesenteret. (2017, 13. juli). Arbeid med språk og vokabular: Hva er språk? [Video]. YouTube. https://youtu.be/woO7C8p8-fY
Pagel, M. (2017). Q&A: What is human language, when did it evolve and why should we care? BMC Biology. 15. https://doi.org/10.1186/s12915-017-0405-3.
Simonsen, H. G., Kjøll, G. & Faarlund, J. T. (2019, 26. juni). Språk. I Store norske leksikon. https://snl.no/språk
Språkrådet. (u.å.) Spørsmål og svar: Hva er et språk? Hentet 16. februar 2021 fra https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/hva-er-et-sprak/
Vietnamesisk: syntaks. (u. å.). I Wikipedia. Hentet 16. februar 2021 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Vietnamesisk#Syntaks