Hopp til innhold
Fagartikkel

Språk og virkelighet

Vi bruker språket til å beskrive verden, men har du tenkt over at språket også er med på å forme hvordan vi oppfatter virkeligheten det beskriver?

Lingvistisk relativisme

Edward Sapir og Benjamin Lee Whorf var viktige forskere innen en egen gren innenfor språkvitenskapen hvor man ser på sammenhengen mellom språk og samfunn. De arbeidet ut fra en antakelse om at språket påvirker hvordan vi forstår verden, slik at mennesker med ulike språk også oppfatter verden på ulike måter. Denne antakelsen har fått navnet Sapir-Whorf-hypotesen.

Språkene har ulike koder, ord og strukturer som språkbrukerne kan bruke når de uttrykker seg. Dette utgjør rammer eller begrensinger for hva språkbrukerne kan si om verden, og dermed også rammer for hvordan de forstår verden.

Språket påvirker hvordan vi oppfatter virkeligheten

De fleste forskere på dette feltet i dag sier ikke at språket bestemmer hvordan vi oppfatter virkeligheten (lingvistisk determinisme), men at språket påvirker hvordan vi oppfatter virkeligheten (lingvistisk relativisme). Under går vi igjennom noen eksempler på hva dette handler om.

Ord som skaper orden

Hvilke ord vi som språkbrukere har å velge mellom i ett enkelt språk, gjenspeiler en bestemt måte å ordne fenomener i verden på. Når vi som språkbrukere bruker disse ordene, sier Sapir-Whorf-hypotesen at vår oppfatning av virkeligheten blir påvirket av denne måten å ordne verden på.

Et eksempel på dette er ordene som finnes for ulike farger i et språk. Enkelte språk skiller for eksempel ikke mellom grønt og blått, og eksperimenter viser at språkbrukerne da heller ikke opplever en forskjell i farge på objekter som er grønne og blå (Kay & Kempton, 1984).

Tenk over/diskuter:

Hva slags syn på internett-verdenen tenker du ligger i å bruke begrepet "IRL" (In Real Life) om det som ikke skjer online? Tror du dette påvirker hvordan vi oppfatter det som skjer på nettplattformene?

Strukturer som gjenspeiler og former

Det er ikke bare samlingen av ord i et språk som påvirker hvordan språkbrukere ser på verden. Strukturer i språket, som grammatikken, både gjenspeiler og påvirker en måte å se på virkeligheten på. Forskere har sett på hvordan ulike systemer for bøying av verb påvirker oppfatningen av tid. Mange vestlige språk bøyer verb i fortid, nåtid og framtid, noe som gjenspeiler og former et bestemt syn på tiden. Tiden er lineær, og den kan dermed ordnes i fortid, nåtid og framtid. Tiden kommer og går, og vi kan måle dette ved å dele den opp i sekunder, minutter og timer.

Andre språk gjenspeiler og former en helt annen tidsoppfatning. Hopi-språket i USA har for eksempel ikke verbkategorier for fortid og framtid, men deler heller verden opp i det du kan se, som nåtiden og nær fortid og nær framtid, og det du ikke kan se, som ligger langt tilbake eller fram i tid. I Hopi-språket er det heller ikke ord som deler opp tiden i minutter og sekunder (Allard-Kropp, 2020).

I denne TED-forelesningen beskriver Lera Boroditsky hvordan språk former tankene våre:

TED: "How language shapes the way we think | Lera Boroditsky" (YouTube)


Tenk over/diskuter:

Hvordan ser du for deg tiden? Passer dette med ordene du bruker for å beskrive tid?

Metaforer i språket

George Philip Lakoff og Mark Johnson ga i 1980 ut boka Metaphors we live by. Der bygde de videre på idéen om at språket påvirker hvordan vi ser virkeligheten, ved å undersøke hvilke idéer om virkeligheten som ligger bak mange vanlige talemåter. De pekte på at vi i språket har mange som uttrykker bestemte idéer om verden, som igjen former hvordan vi oppfatter den. De pekte på at disse idéene kan variere på tvers av kulturelle og språklige fellesskap.

Et eksempel som Lakoff og Johnson gir, er hvordan enkelte språk omtaler diskusjoner. I mange språk ligger det til grunn en metafor som sammenlikner diskusjon med krig. Dette kommer til uttrykk i ord og uttrykk vi bruker for å snakke om diskusjoner. På norsk snakker vi jo ofte om å "vinne" en diskusjon, og vi omtaler deltakere i en diskusjon som "motstandere" som "angriper" oss, og som vi "forsvarer" oss mot eller "går til kamp" mot. Lakoff og Johnson tenkte seg en kultur der metaforen for diskusjon handlet om diskusjon som en dans. Dette ville kommet til uttrykk i ordene som ble brukt for å beskrive diskusjoner: partnere, ikke motstandere, samspill, ikke kamp, og der målet er å få til en fin dans sammen, ikke at den ene vinner over den andre.


Tenk over/diskuter:

Tror du ordene vi bruker om diskusjoner, påvirker hvordan vi oppfatter det å diskutere?

Har du eksempler på ord eller uttrykk som beskriver diskusjoner mer som en dans enn som en kamp?


Kilder

Allard-Kropp, M. (2020, 4. desember). Linguistic Relativity – The Sapir-Whorf Hypothesis. LibreTexts (Social Science). https://socialsci.libretexts.org/@go/page/75159

Grue, J. (2019, 18. juli). Metafor. I Store norske leksikon. https://snl.no/metafor

Henriksen, A. H. & Kjøll, G. (2017, 21. mars). Sapir-Whorf-hypotesen. I Store norske leksikon. https://snl.no/Sapir-Whorf-hypotesen

Kay, P., & Kempton, W. (1984). What Is the Sapir-Whorf Hypothesis? American Anthropologist, 86(1), 65–79. http://www.jstor.org/stable/679389

Lakoff G. & Johnson, M. (1980). Metaphors we live by. University of Chicago press.

Siverts, H. (2021, 14. januar). Edward Sapir. I Store norske leksikon. https://snl.no/Edward_Sapir