Kepaløk
Biologi
Kepaløk er en samlebetegnelse på ulike sorter løk som gul løk, rødløk og sjalottløk. Løken har normalt en toårig vekst, det vil si to år fra såing til blomsterstand. Slik vi dyrker kepaløk i Norden, kan vi imidlertid se på den som en treårig vekst.
År | Utvikling |
|---|---|
| 1 | Vi sår frø, og løken tas opp om høsten som en liten stikkløk/setteløk. |
| 2 | Vi setter stikkløken om våren, og den tas opp som matløk om høsten. |
| 3 | Dersom vi setter matløk om våren, vil denne løken danne blomsterstengel og blomstre i løpet av sesongen år 3. |
Løkdanning
Det som skjer når vi får løkdanning, er at det dannes blader uten bladplater. De innerste bladene er kjøttfulle og mangler bladplate.
Faktorer som fremmer løkdanning, er daglengder med mer enn 11–13 timer lys. Her kan andre forhold også påvirke. Altfor høy temperatur, tørke og næringsmangel fremmer for tidlig løkdanning. Dette fører til at løken vi skal høste, blir liten.
Rotutvikling
Rotutvikling skjer fra grunnen av bladfestene, altså under løkkaka. Det er stor rotutvikling fram til løkdanninga starter, men deretter hemmes den. Kepaløk mangler rothår, og i motsetning til hos purre dør gamle røtter ut. Dette gjør at kepaløk er tørkesvak og vokser sakte.
Hvile
Løken er "moden" når bladplatene knekker over. Dette skjer når støttevevet i de yngste bladene blir så svakt at bladene ikke klarer å holde seg oppreist. Dersom plantene står for lenge i jorda etter modning uten rykking, vil ny rotdanning starte.
Løken går inn i tvungen hvile ved modning, og denne varer omtrent ut desember. Etter dette er det lave temperaturer under videre lagring som holder løken i kunstig hvile. Ved modning trekker grohemmende stoffer (abscisinsyre, ABA) ned i løkkaka fra bladene.
Stokkrenning
Det dannes anlegg til blomsterstengel allerede ved 10–12 grader dersom løken blir påvirket over ei viss tid, det kan være to til tre dager. Videre vil lange dager fremme danning og vekst av blomsterstengel. Det viser seg at store planter er mer utsatt ved lav temperatur.
Jord og gjødsling
Kepaløk trives best i moldholdig sand og morenejord som er godt drenert.
Sandjord er mindre egnet fordi kepaløk har et svakt rotsystem, noe som kan føre til utfordringer hvis det ikke er tilgang på vanning.
Leirjord kan skape problemer ved å danne skorpe på overflata, mens myrjord ofte er for kald og lite egnet.
Kepaløk er utsatt for surjordskade ved pH-verdi lavere enn 5,5. Dette viser seg som aluminiumforgiftning, noe som gir svake røtter, de blir butte og korte. I tillegg kan plantene være utsatt for fosformangel. Dette vises seg ved at bladverket blir blåfarget. Etter kalking er det fare for mangan- og sinkmangel.
Næringsbehov for kepaløk:
nitrogen: 10–15 kg/daa
fosfor: 2–8 kg/daa
kalium: 12–16 kg/daa
Behovet for fosfor er stort rett etter planting på grunn av rotutvikling. Det er ellers en fordel å bruke klorfattig gjødsel siden kepaløk lett får saltskader. Symptomer på saltskader er dårlig spiring hos løkfrø og sviskader og dårlig rotutvikling hos setteløk.
På grunn av smittefaren for løkgråskimmel, løkbladskimmel og løkbladgråskimmel er det viktig med et vekstskifte med omløp på fire år. Det er en fordel å bruke jordareal uten flerårig ugras fordi kepaløk har dårlig dekkevne.
Dyrkingsmetoder
Statskontrollert setteløk er mest brukt med tre rader på seng. Setteløken må dekkes med jord, og det er viktig at løkkaka har kontakt med jord. Vi kan sette løken med maskin, eller for hånd på små arealer som i en markedshage eller kjøkkenhage. Settetid bør være i perioden fra 1. til 15. mai.
Sortskrav
Ved valg av sorter bør vi se etter at skallet er helt og holder seg på gjennom lagring, pussing og omsetning. I tillegg må skallet være seigt. Løkhalsen bør være tynn for å hindre sjukdom og råte. I tillegg bør sorten være sterk mot stokkrenning. Gyllen farge etter tørking er en god egenskap.
Vanning
Vanning er viktig i etableringsfasen for å få rotvekst. Tørke ved løkkaka hindrer rotanlegg i å utvikle seg til røtter. Stor vanntilgang etter langvarig tørke fører ofte til sprekkdannelse i løken.
Høsting, tørking og lagring
Høsting av buntet løk
Buntet løk høster vi seint på sommeren mens løken fortsatt har 3–5 friske bladplater.
Denne løken er ikke tørket, og vi må høste den i riktig stadium for å sikre god kvalitet.
Tørking av løk for lagring
Rykking av løk: Vi løsner løken og legger den oppå jorda slik at bladverket kan starte en naturlig tørkeprosess.
Løken bakketørkes i 7–8 dager før vi tar den inn for videre tørking.
Under tørkeprosessen trekker grohemmende stoffer (abscisinsyre, ABA) ned i løkkaka. Dette gir løken lengre holdbarhet og hindrer at den gror raskt i kjøleskapet hos forbrukeren.
Videre tørking og lagring
Løken tørkes og lagres i samme rom, enten i storkasser eller i binger.
Sørg for god luftgjennomstrømning under hele prosessen.
Tørkeprosessen
Startfase: Bruk mye uteluft for å redusere overflatefuktighet. Hold temperaturen over 20 grader i starten for å oppnå mørkt skall.
Hovedtørking: Når overflatefuktigheten er borte, heves temperaturen til 30 grader.
Avslutning: Etter cirka tre uker er løken tørr. Senk temperaturen gradvis til −1,5 til 0 grader for å unngå kondens.
Lagringsforhold
temperatur: −1,5 til 0 grader
relativ luftfuktighet (RF): 60–80 prosent
Dette forhindrer groing og rotvekst under lagring.
Vanlige skadegjørere
Vanlige skadegjørere i kepaløk er løkgråskimmel, løkbladskimmel, løkbladgråskimmel og løkflue.
Oppgave
Velg riktige påstander og lag et sammendrag om kepaløk.