Annuitetslån

Formelvisningen av regnearket ser slik ut:

Legg merke til at celle B4 har prosentformat.

Utklippet nedenfor viser radene 24–27 i regnearket.

På rad 27 har restlånet blitt negativt. Det betyr at den siste innbetalingen skjer i rad 27, og da får vi av kolonne A at det blir totalt 19 innbetalinger. Det tar altså 19 måneder å betale ned lånet.

Det betyr også at den siste innbetalingen skal være mindre enn 1 000 kroner.

Endre formlene i rad 27 slik at restlånet blir 0 i den raden.

Etter den 18. innbetalingen har vi at restlånet er 599,20 kroner. Det betyr at avdragsdelen i rad 27 skal være lik dette tallet slik at vi akkurat betaler ned lånet. Da skriver vi =F26 i celle E27. Vi må derfor i celle B27 regne ut hvor mye som skal betales inn ved å legge sammen avdraget i celle E27, månedsgebyret i celle D27 og renta i celle C27. Den 19. og siste innbetalingen blir på 659,68 kroner.

Formelvisning av regnearket:

Kostnaden med lånet er summen av rentene og gebyrene. Vi summerer først tallene i kolonnene for rente og månedsgebyr med kommandoen "Summer". Så legger vi dem sammen i celle B30.

Formelvisning av regnearket:

Lånekostnaden ble 3 660,68 kroner.

Nedenfor kan du laste ned det ferdige regnearket.

• Ferdig regneark(XLSX)

Vi endrer den faste innbetalingen i celle B3 til 1 500 kroner. Da får vi at lånet er nedbetalt etter 12 terminer, altså ett år.

Ved å gjøre den samme endringen på den siste innbetalingen som vi gjorde i oppgave d), får vi at lånekostnadene blir 2 294,96 kroner.

Lånekostnadene blir mindre i oppgave f) enn i oppgave d) fordi i oppgave f) betaler vi raskere ned på lånet. Da blir det mindre rentekostnader og færre månedsgebyr.

Prøv deg fram med ulike beløp i celle B3 til lånet akkurat er nedbetalt etter 24 terminer.

Vi lager 24 innbetalinger i regnearket og prøver med ulike beløp i celle B3 til restlånet er så nær 0 vi kommer etter den 24. innbetalingen. Det nærmeste er et terminbeløp på 820,73 kroner. Da er restlånet 0,10 kroner.

Som et utgangspunkt kan du bruke regnearket over.

Du må regne ut månedsrenta. Se teorisiden "Lån". Legg inn en ekstra rad i regnearket i inndataområdet slik at du har plass til både årsrenta og månedsrenta.

Vi bruker regnearket fra oppgave d), legger inn en ekstra kolonne for årsrenta i inndataområdet og regner ut månedsrenta ved å dele årsrenta på 12.

Formelvisning av regnearket:

Lånet er tilbakebetalt etter 18 måneder, eller ett og et halvt år, og lånekostnaden er 2 333,59 kroner.

Nedenfor kan du laste ned regnearket som er brukt.

• Ferdig regneark(XLSX)

Renta er litt lavere ved bruk av kredittkortet enn ved avbetalingen. Det kan være fordi du må søke banken om å få kredittkort. Dersom du har dårlig økonomi (lav inntekt, stor gjeld fra før eller store utgifter), er det ikke sikkert banken vil gi deg et slikt kredittkort. Kravene for å få godkjent en avtale om avbetaling er nok enklere, men det koster mer siden forretningen som gir deg avbetaling, tar en større risiko.

Vi endrer tallet i celle B5 til 20. Resultatet er at lånet er tilbakebetalt etter 18 innbetalinger og nå koster 2 971,86 kroner.

Vi endrer tallet i celle B3 til 800. Resultatet er at vi nå må ha 24 innbetalinger, som betyr at du må betale på lånet i to år. Lånet koster 3 927,53 kroner.

(Måtte du sette inn flere rader i regnearket for å finne ut dette?)

Vi skriver tallet null for de tre første innbetalingene i kolonne B. Månedsgebyrene må også settes lik null siden vi må gå ut ifra at du slipper disse når du heller ikke betaler inn. Det er også mest logisk å endre på innbetalingsnumrene i kolonne A (men det er ikke nødvendig for å svare på oppgaven). Legg merke til at tallene under "Sum til avdrag" blir negative og lik minus renta.

Formelvisning av regnearket:

Restlånet øker de tre første månedene fordi renta blir lagt til. Du trenger nå 26 innbetalinger. Lånet koster deg nå 5 202,27 kroner. Lånet blir dyrere fordi renta går selv også de tre første månedene. Forskjellen i lånekostnad fra den forrige oppgaven er

$\mathrm{5\; 202,27} \mathrm{kr}-\mathrm{3\; 927,53} \mathrm{kr}=\mathrm{1274,74} kr$

Er det virkelig et godt tilbud?

Nedenfor kan du laste ned regnearket som er brukt.

• Ferdig regneark(XLSX)

Vi skriver inn tallene i lånekalkulatoren. Nedenfor ser du hvordan lånekalkulatoren så ut i februar 2025, og hva den kom fram til. Du får sikkert litt andre tall.

Legg merke til at lånekalkulatoren setter lånebehovet til 103 534 kroner. Det betyr at banken tar et gebyr på 3 534 kroner for å gi deg lånet. Terminbeløpet blir 2 140 kroner per måned, og den nominelle årsrenta er 7,50 prosent. Totalkostnaden for lånet er 128 400 kroner, som betyr at det vi har kalt lånekostnaden, er på 28 400 kroner.

Lag plass i inndataområdet både til rentefot per år og rentefot per måned. Sett månedsgebyret lik 0 i første omgang. Noter hvor stort det første avdraget er, og regn ut hva månedsgebyret skal være for at det første avdraget skal bli likt det som står i betalingsplanen i lånekalkulatoren.

Med et månedsgebyr på 65,91 kroner blir det første avdraget på 1 427 kroner, det samme som i betalingsplanen i lånekalkulatoren.

Formelvisning av regnearket:

Husk å ta med oppstartsgebyret som lånekalkulatoren legger til lånet både i celle B2 og i beregningen av lånekostnaden nederst. Vi ser at vi ikke har nedbetalt lånet fullstendig etter 60 terminer, bare nesten. Lånekostnaden ble nokså lik det lånekalkulatoren kom fram til. Forskjellen kan ligge i at lånekalkulatoren runder av tallene, og i tillegg har vi et ekstra månedsgebyr på 65,91 kroner fordi vi har en termin ekstra.

Nedenfor kan du laste ned regnearket som er brukt.

• Ferdig regneark(XLSX)

I inndataområdet i regnearket kan du ha en rad for prisen på sykkelen og en rad for oppstartsgebyret.

Wenche er ferdig med avbetalingen etter 18 innbetalinger, altså ett og et halvt år. Lånet koster henne 3 444,29 kroner, så sykkelen blir så mye dyrere kjøpt på avbetaling sammenliknet med å kjøpe den og betale alt med en gang.

Nedenfor kan du laste ned regnearket som er brukt.

• Ferdig regneark(XLSX)

Vi lager en ekstra kolonne i inndataområdet i regnearket for månedsrenta som skal gjelde fra og med innbetaling nummer 7. Så må vi endre på formelen for renteberegningene fra og med 7. innbetaling slik at vi regner med den nye renta.

Det er fortsatt nok med 18 terminer, men lånekostnaden øker til 3 580,05 kroner, omtrent 140 kroner mer enn i oppgave a), der renta var 2,25 prosent hele tida.

Nedenfor kan du laste ned regnearket som er brukt.

• Ferdig regneark(XLSX)

Etter litt prøving og feiling med den faste innbetalingen får vi at lånet er (så godt som) innbetalt etter 12 innbetalinger når den faste innbetalingen er 961,47 kroner. (Restlånet er 0,03 kroner.) Lånekostnadene er nå 2 538,67 kroner, nesten 1 000 kroner mindre enn enn med vilkårene i oppgave a).

Nedenfor kan du laste ned regnearket som er brukt.

• Ferdig regneark(XLSX)

Hun må betale

$759 \mathrm{kr}·36+390 \mathrm{kr}=27 714 \mathrm{kr}$

Vi må regne ut hvor mange prosent prisforskjellen er av den opprinnelige prisen.

$\frac{27 714 \mathrm{kr}-19 990 \mathrm{kr}}{19 990 \mathrm{kr}}=0,386=38,6\%$

Tv-en blir 38,6 prosent dyrere. (Oppgaven kan også løses ved å regne ut vekstfaktoren.)

Prøv deg fram med å endre den nominelle renta til den månedlige kostnaden blir 759. Kontroller at du har lagt inn riktige tall ved å åpne betalingsplanen.

Avbetalingsordningen vil gi ei nominell rente på 16,1 prosent og ei effektiv rente på omtrent 23,8 prosent.

Bruk for eksempel regnearket i oppgave 4. Lag en ekstra rad rett etter månedsrenta der du regner ut årsrenta. Sett opp regnearket med 36 innbetalinger, og prøv deg fram med en månedsrente til lånet er akkurat nedbetalt etter den 36. innbetalingen. En månedsrente på 1,345 prosent gjør at det er igjen omtrent 7 kroner i restgjeld. Da blir årsrenta 16,14 prosent.

Nedenfor kan du laste ned regnearket som er brukt.

• Ferdig regneark(XLSX)