Hopp til innhold
Bokmål

Emne

Kredittkort og lån

Fagstoff

Annuitetslån

De fleste låneavtaler som blir inngått, er annuitetslån.

Annuitetslån

Når du tar opp et annuitetslån, er terminbeløpene like store gjennom hele låneperioden, slik stolpediagrammet viser.

Avdraget hver termin er altså lik terminbeløpet minus renter og et eventuelt termingebyr.

Etter hvert som lånet blir betalt ned, vil renteutgiftene gå ned. Siden terminbeløpene skal være like store gjennom hele låneperioden, vil avdragsdelen øke når rentedelen går ned.

Det er ikke så enkelt å regne ut terminbeløpet for et annuitetslån. I et regneark kan vi prøve oss fram med ulike terminbeløp til lånet er nedbetalt til rett tid. Vi kan også bruke en lånekalkulator for å regne ut terminbeløpet dersom det ikke er oppgitt.

De aller fleste som tar opp et lån, velger annuitetslån. Det er viktig å vite hvor stort terminbeløp du er i stand til å betale.

Når vi kjøper noe på avbetaling, betyr det at vi låner kjøpesummen og betaler tilbake en sum for eksempel hver måned. Som regel er denne summen, eller terminbeløpet, fast. Derfor vil en slik avbetalingsordning som oftest være et annuitetslån.

Eksempel: Avbetaling

Du ønsker å kjøpe en tv som koster 14 999 kroner. Dette skal være et godt tilbud på denne tv-en, men du har ikke penger nå til å betale denne summen. Forhandleren gir deg følgende tilbud om finansiering i form av en avtale om avbetaling:

  • Du låner hele kjøpesummen. Det er ikke noe utsettelsesgebyr (gebyr i forbindelse med å opprette avbetalingsordningen).
  • Du betaler 1 000 kroner hver måned inntil hele kjøpesummen er betalt inn, med andre ord inntil lånet er nedbetalt. Den første innbetalingen er én måned etter kjøpet.
  • Renta er 1,75 prosent per måned.
  • Det er et periodegebyr på 50 kroner per måned.

🤔 Tenk over: Hvorfor er dette lånet et annuitetslån?

Forklaring

Du skal betale et fast terminbeløp (på 1 000 kroner). Da er dette et annuitetslån.

På oppgavesiden skal du sette opp et regneark for å se hvor mye dette lånet koster deg, men først regner vi på den første innbetalingen, som kommer én måned etter kjøpet. Prøv om du klarer å svare på spørsmålene nedenfor uten å se på løsningene.

Hvor mye av den første innbetalingen er renter?

Løsning

Siden rentefoten er 1,75 prosent per måned, må vi regne ut 1,75 prosent av gjelda, som i starten er lik kjøpesummen på 14 999 kroner. Vi får at renta er

14 999 kr·1,75100=262,48 kr

Hvor mye betaler vi ned på lånet med det første avdraget?

Løsning

Terminbeløpet på 1 000 kroner skal dekke månedsgebyret og rentene. Det er bare resten av terminbeløpet etter at månedsgebyret og rentene er trukket fra, som går til å betale ned på lånet. Summen som blir brukt til å betale ned på lånet, blir

1 000 kr-262,48 kr-50 kr=687,52 kr

Hva blir restlånet etter den første innbetalingen?

Løsning

Vi må trekke svaret i den forrige oppgaven fra lånesummen på 14 999. Resultatet blir

14 999 kr-687,52 kr=14 311,48 kr

🤔 Tenk over: Vil restlånet minke med en fast sum for hver innbetaling slik som ved et serielån?

Forklaring

Nei, det vil ikke det. Delen av innbetalingen som går til å betale ned på lånet, vil øke etter hvert fordi rentedelen blir mindre og mindre etter som restlånet minker. Vi betaler altså mer og mer ned på lånet etter hvert som tida går. Dette stemmer med figuren øverst på siden.

🤔 Tenk over: Vi ønsker blant annet å finne ut hvor lenge vi må betale inn 1 000 kroner hver måned. Hvorfor kan vi ikke regne ut dette ved å dele den totale kjøpesummen på 14 999 kroner på det vi betaler hver måned?

Forklaring

De 1 000 kronene vi betaler inn hver måned, skal også dekke renteutgiftene og månedsgebyret på 50 kroner. Det er bare resten av innbetalingen etter at dette er trukket fra, som går med til å betale ned på lånet. Derfor går det lengre tid før lånet er nedbetalt. Dessuten øker avdragsdelen av de 1 000 kronene etter hvert som tida går.

Bruk av kredittkort

Et alternativ til å kjøpe ting på avbetaling når vi ikke har penger, er å bruke et kredittkort.

Et kredittkort vil si at en bank eller en annen finansinstitusjon har gitt oss lov til å "handle uten penger" fordi banken eller finansinstitusjonen betaler for oss. Med andre ord: Vi låner pengene.

I praksis er det ikke stor forskjell på å kjøpe på avbetaling eller å betale med kredittkort, men det kan være litt ulike vilkår. Når du bruker av kreditten, det vil si at du tar opp et lån, vil banken ofte automatisk sette opp en betalingsplan for lånet. Og som regel er vilkårene slik at lånet blir et annuitetslån.

Skrevet av Bjarne Skurdal.
Sist oppdatert 21.02.2025