Hopp til innhald
Nynorsk

Emne

Kredittkort og lån

Fagstoff

Annuitetslån

Dei fleste låneavtalar som blir inngått, er annuitetslån.

Annuitetslån

Når du tek opp eit annuitetslån, er terminbeløpa like store gjennom heile låneperioden, slik stolpediagrammet viser.

Avdraget kvar termin er altså lik terminbeløpet minus renter og eit eventuelt termingebyr.

Etter kvart som lånet blir betalt ned, vil renteutgiftene gå ned. Sidan terminbeløpa skal vere like store gjennom heile låneperioden, vil avdragsdelen auke når rentedelen går ned.

Det er ikkje så enkelt å rekne ut terminbeløpet for eit annuitetslån. I eit rekneark kan vi prøve oss fram med ulike terminbeløp til lånet er nedbetalt til rett tid. Vi kan òg bruke ein lånekalkulator for å rekne ut terminbeløpet dersom det ikkje er gitt.

Dei aller fleste som tek opp et lån, vel annuitetslån. Det er viktig å vite kor stort terminbeløp du er i stand til å betale.

Når vi kjøper noko på avbetaling, betyr det at vi låner kjøpesummen og betaler tilbake ein sum til dømes kvar månad. Som regel er denne summen, eller terminbeløpet, fast. Derfor vil ei slik avbetalingsordning som oftast vere eit annuitetslån.

Døme: Avbetaling

Du ønsker å kjøpe ein tv som kostar 14 999 kroner. Dette skal vere eit godt tilbod på denne tv-en, men du har ikkje pengar no til å betale denne summen. Forhandlaren gir deg følgande tilbod om finansiering i form av ein avtale om avbetaling:

  • Du låner heile kjøpesummen. Det er ikkje noko utsetjingsgebyr (gebyr i samband med å opprette avbetalingsordninga).
  • Du betaler 1 000 kroner kvar månad inntil heile kjøpesummen er betalt inn, med andre ord inntil lånet er nedbetalt. Den første innbetalinga er éin månad etter kjøpet.
  • Renta er 1,75 prosent per månad.
  • Det er eit periodegebyr på 50 kroner per månad.

🤔 Tenk over: Kvifor er dette lånet eit annuitetslån?

Forklaring

Du skal betale eit fast terminbeløp (på 1 000 kroner). Då er dette eit annuitetslån.

På oppgåvesida skal du setje opp eit rekneark for å sjå kor mykje dette lånet kostar deg, men først reknar vi på den første innbetalinga, som kjem éin månad etter kjøpet. Prøv om du klarer å svare på spørsmåla nedanfor utan å sjå på løysingane.

Kor mykje av den første innbetalinga er renter?

Løysing

Sidan rentefoten er 1,75 prosent per månad, må vi rekne ut 1,75 prosent av gjelda, som i starten er lik kjøpesummen på 14 999 kroner. Vi får at renta er

14 999 kr·1,75100=262,48 kr

Kor mykje betaler vi ned på lånet med det første avdraget?

Løysing

Terminbeløpet på 1 000 kroner skal dekke månadsgebyret og rentene. Det er berre resten av terminbeløpet etter at månadsgebyret og rentene er trekte frå, som går til å betale ned på lånet. Summen som blir brukt til å betale ned på lånet, blir

1 000 kr-262,48 kr-50 kr=687,52 kr

Kva blir restlånet etter den første innbetalinga?

Løysing

Vi må trekke svaret i den førre oppgåva frå lånesummen på 14 999. Resultatet blir

14 999 kr-687,52 kr=14 311,48 kr

🤔 Tenk over: Vil restlånet minke med ein fast sum for kvar innbetaling slik som ved eit serielån?

Forklaring

Nei, det vil ikkje det. Delen av innbetalinga som går til å betale ned på lånet, vil auke etter kvart fordi rentedelen blir mindre og mindre etter som restlånet minkar. Vi betaler altså meir og meir ned på lånet etter kvart som tida går. Dette stemmer med figuren øvst på sida.

🤔 Tenk over: Vi ønsker mellom anna å finne ut kor lenge vi må betale inn 1 000 kroner kvar månad. Kvifor kan vi ikkje rekne ut dette ved å dele den totale kjøpesummen på 14 999 kroner på det vi betaler kvar månad?

Forklaring

Dei 1 000 kronene vi betaler inn kvar månad, skal òg dekke renteutgiftene og månadsgebyret på 50 kroner. Det er berre resten av innbetalinga etter at dette er trekt frå, som går med til å betale ned på lånet. Derfor går det lengre tid før lånet er nedbetalt. Dessutan aukar avdragsdelen av dei 1 000 kronene etter kvart som tida går.

Bruk av kredittkort

Eit alternativ til å kjøpe ting på avbetaling når vi ikkje har pengar, er å bruke eit kredittkort.

Eit kredittkort vil seie at ein bank eller ein annan finansinstitusjon har gitt oss lov til å "handle utan pengar" fordi banken eller finansinstitusjonen betaler for oss. Med andre ord: Vi låner pengane.

I praksis er det ikkje stor forskjell på å kjøpe på avbetaling eller å betale med kredittkort, men det kan vere litt ulike vilkår. Når du bruker av kreditten, det vil seie at du tek opp eit lån, vil banken ofte automatisk setje opp ein betalingsplan for lånet. Og som regel er vilkåra slik at lånet blir eit annuitetslån.

Skrive av Bjarne Skurdal.
Sist oppdatert 21.02.2025