Fagstoff

Serielån

Med eit serielån betaler du mykje i starten og mindre og mindre etter kvart.

Kva er eit serielån?

Terminbeløp for serielån oppdelt i renter og avdrag. Stolpediagram med seks stolpar der avdrag i blått er nedst og renter i raudt er oppå avdraga. Utviklinga viser at ein betaler likt på avdraga, men renteinnbetalinga søkk over tid. Illustrasjon. — Serielån: Summen av renter og avdrag søkk gjennom terminane. Avdragsdelen er konstant, mens renteandelen minkar.

Når du tek opp eit serielån, er avdraget like stort gjennom heile låneperioden. Etter kvart som lånet blir betalt ned, vil renteutgiftene gå ned fordi gjelda minkar gradvis. Terminbeløpa vil dermed bli lågare og lågare, som figuren viser.

Årlege terminar

Vi bruker eit serielån på 100 000 kroner som døme. Vi set den årlege rentefoten til 4 prosent. Lånet skal tilbakebetalast over 10 år med éin termin i året, og det er ingen gebyr. Då blir det totalt 10 terminar, og avdragsdelen av terminbeløpet er

$\frac{100 000 kr}{10} = 10 000 kr$

Rentedelen blir

$100 000 kr \cdot 0, 04 = 4 000 kr$

Det første terminbeløpet blir derfor

$10 000 kr + 4 000 kr = 14 000 kr$

For å finne det andre terminbeløpet må vi først rekne ut kva restlånet er. Når avdraget er på 10 000 kroner, blir restlånet

$100 000 kr - 10 000 kr = 90 000 kr$

Rentedelen blir no

$90 000 kr \cdot 0, 04 = 3 600 kr$

Det andre terminbeløpet blir

$10 000 kr + 3 600 kr = 13 600 kr$

Slik kan vi halde fram med å rekne ut terminbeløp for å sjå heile tilbakebetalingsplanen for lånet, men det er enklare å bruke eit rekneark til dette. Nedanfor viser vi korleis eit slikt rekneark kan sjå ut.

Tilbakebetalingsplan for eit serielån, innhaldet er gitt att i reknerarket "Serielån i ti år" nedanfor. Skjermutklipp.

Formlane som er brukte, finn du i reknearket nedanfor. Prøv først å lage reknearket utan å sjå på formlane.

Serielån i ti år(XLSX)

Månadlege terminar

🤔 Utfordring: Du ønsker å betale inn kvar månad i staden for éin gong i året. Banken tilbyr deg den same årsrenta med månadlege innbetalingar, og renta blir lagd til kvar månad. Kor store blir dei to første terminbeløpa då? Finn terminbeløpa utan å bruke rekneark.

Terminbeløp utan rekneark

Vi må fordele det årlege avdraget på 12 månader. Avdragsdelen av terminbeløpet blir derfor

$\frac{10 000 kr}{12} = 833, 33 kr$

Vi må rekne ut renta av ei gjeld på 100 000 kroner for éin månad i staden for eitt år. Måten bankane gjer dette på, er å dele årsrenta på 12. Gjer vi det, blir rentedelen

$\frac{100 000 kr \cdot 0, 04}{12} = 333, 33 kr$

Dette svarer til at den månadlege rentesatsen er $\frac{4 %}{12} = 0, 333 %$ .

Det første terminbeløpet blir derfor

$833, 33 kr + 333, 33 kr = 1 166, 67 kr$

For å rekne ut det andre terminbeløpet må vi først rekne ut restgjelda.

$100 000 kr - 833, 33 kr = 99 166, 67 kr$

Rentene til den andre terminen blir derfor

$\frac{99 166, 67 kr \cdot 0, 04}{12} = 330, 56 kr$

Det andre terminbeløpet blir

$833, 33 kr + 330, 56 kr = 1 163, 89 kr$

I ei av oppgåvene skal du bruke eit rekneark til å lage ein tilbakebetalingsplan for lånet når det skal vere månadlege terminar.

Kredittkort og lån

Kva er eit serielån?

Årlege terminar

Månadlege terminar