Hopp til innhold
Bokmål
Oppgave

Andregradsfunksjoner

Oppgavene nedenfor kan løses med bruk av hjelpemidler hvis det ikke står noe annet. Nederst på siden kan du laste ned oppgavene som Word- og pdf-dokumenter.

Oppgave 1

I koordinatsystemet har vi tegnet grafen til funksjonen

fx=x2-4x+3

og markert noen punkter på grafen.

a) Skriv ned koordinatene til punktene A, B, C og D.

Løsning

A(2, -1)B(3, 0)C(0, 3)D(4, 3)

b) Regn ut f0, f2, f3 og f4.

Løsning

f(0) = 02-4·0+3=3f(2) = 22-4·2+3=4-8+3=-1f(3) = 32-4·3+3=9-12+3=0f(4) = 42-4·4+3=16-16+3=3

c) Forklar at koordinatene til punktene på grafen kan skrives som

A2, f2,  B3, f3,  C0, f0,  D4, f4

Løsning

Når vi regner ut f(2), finner vi funksjonsverdien for x=2.
f(2)=22-4·2+3=-1, det vil si punktet A på grafen. Et punkt b, fb vil derfor alltid ligge på grafen til f for alle verdier for b der funksjonen eksisterer.

d) Hvordan skriver vi punktet på grafen der x=a, med matematisk notasjon?

Løsning

a,fa

Oppgave 2

Funksjonen f er gitt ved fx=x2+x-6, Df=-4,3.

a) Tegn grafen til f.

Løsning

Vi skriver (f(x)=Funksjon(x^2+x-6,-4,3) i algebrafeltet i GeoGebra og får tegnet grafen. (Bildet inneholder også andre elementer som er brukt til å svare på de andre spørsmålene i oppgaven.)

b) Bestem bunnpunktet til grafen til f grafisk.

Løsning

Grafisk:

Vi bruker verktøyet "Ekstremalpunkt" i GeoGebra.

Vi får at bunnpunktet er -0.5, -6.25.

c) Bestem grafisk hvor grafen til f skjærer koordinataksene.

Løsning

Vi skriver inn punktet 0,f0 i algebrafeltet. Så bruker vi verktøyet "Skjæring mellom to objekt" for å finne skjæringspunktene mellom grafen og x-aksen.

Grafen til f skjærer førsteaksen i -3,0 og 2,0.

Grafen til f skjærer andreaksen i 0,-6.

d) Bestem med CAS hvor grafen til f skjærer koordinataksene.

Løsning

Grafen skjærer y-aksen når x=0. Da kan vi regne ut f0.

Grafen skjærer x-aksen når y=0. Det gir oss likningen fx=0.

Grafen skjærer andreaksen i punktet 0, -6.

Grafen skjærer førsteaksen i punktene -3, 0 og 2, 0.

e) Hva er verdimengden til f?

Løsning

Definisjonsmengden Df til funksjonen er Df=-4, 3.

Den laveste verdien til funksjonen f er -6,25 i bunnpunktet. Vi må finne y-verdiene i endepunktene på grafen. Vi skriver derfor inn punktene -4,f-4 og 3,f3. y-verdien til begge punktene er 6. Da er den høyeste verdien til funksjonen 6.

Verdimengden Vf blir dermed Vf=-6.25, 6.

Oppgave 3

Nedenfor er noen andregradsfunksjoner representert ved grafer. Analyser funksjonene, som betyr at du skal

  • finne eventuelle nullpunkter

  • finne ut om grafen til funksjonen har et topp- eller bunnpunkt, og finne koordinatene til dette ekstremalpunktet

  • finne verdimengden

  • finne symmetrilinja

  • finne ut hvor grafen skjærer y-aksen

Alle funksjonene har ubegrenset definisjonsmengde.

a)

Løsning

Vi leser følgende ut fra grafen:

  • Grafen har et bunnpunkt i -1,-4.

  • Verdimengden til funksjonen blir Vf=[-4, .

  • Grafen har symmetrilinja x=-1.

  • Grafen har nullpunkter for x=-3 og x=1.

  • Grafen skjærer y-aksen for y=-3.

b)

Løsning

Vi leser følgende ut fra grafen:

  • Grafen har et bunnpunkt i 0.5,-4.5.

  • Verdimengden til funksjonen blir Vf=[-4.5, .

  • Grafen har symmetrilinja x=0,5.

  • Grafen har nullpunkter for x=-1 og x=2.

c)

Løsning

Vi leser følgende ut fra grafen:

  • Grafen har et toppunkt i -1,0.5.

  • Verdimengden til funksjonen blir Vf=,0.5].

  • Grafen har symmetrilinja x=-1.

  • Grafen har nullpunkter for x=-2 og x=0.

  • Grafen skjærer y-aksen i origo.

d)

Løsning

Vi leser følgende ut fra grafen:

  • Grafen har et toppunkt i 0.5,-0.75.

  • Verdimengden til funksjonen blir Vf=,0.75].

  • Grafen har symmetrilinja x=0,5.

  • Grafen har ingen nullpunkter.

  • Grafen skjærer y-aksen for y=-1.

Oppgave 4

Analyser andregradsfunksjonene nedenfor. Start med å tegne dem.

Alle funksjonene har ubegrenset definisjonsmengde.

a) fx=x2+x-6

Løsning

Vi tegner grafen med GeoGebra og bruker verktøyene "Nullpunkt" og "Ekstremalpunkt". Vi skriver (0,f(0)) i algebrafeltet for å finne skjæringspunktet med y-aksen.

Grafen skjærer y-aksen for y=-6. Grafen har et bunnpunkt i -0.5,-6,25. Verdimengden til funksjonen blir Vf=[-6.25, . Symmetrilinja har likningen x=-0,5. Grafen har nullpunkter for x=-3 og x=2.

b) fx=2x2-5x+3

Løsning

Vi tegner grafen med GeoGebra og bruker verktøyene "Nullpunkt" og "Ekstremalpunkt". Vi skriver (0,f(0)) i algebrafeltet for å finne skjæringspunktet med y-aksen.

Grafen skjærer y-aksen for y=-3. Grafen har et bunnpunkt i 1.25,-0.13. Verdimengden til funksjonen blir Vf=[-0.13, . Symmetrilinja har likningen x=1,25. Grafen har nullpunkter for x=1 og x=1,5.

c) fx=-4x2-4x-2,5

Løsning

Vi tegner grafen med GeoGebra og bruker verktøyene "Nullpunkt" og "Ekstremalpunkt". Vi skriver (0,f(0)) i algebrafeltet for å finne skjæringspunktet med y-aksen.

Grafen skjærer y-aksen for y=-2,5. Grafen har et toppunkt i -0.5,-1.5. Verdimengden til funksjonen blir Vf=,-1.5]. Symmetrilinja har likningen x=-0,5. Grafen har ingen nullpunkter.

Oppgave 5

Bruk CAS til å analysere andregradsfunksjonene nedenfor. Alle funksjonene har ubegrenset definisjonsmengde.

a) fx=x2-7x+12

Løsning

Koeffisienten foran andregradsleddet er positiv. Grafen vil derfor vende den hule siden opp (smile) og ha et bunnpunkt.

Funksjonen har nullpunktene x=3 og x=4, og grafen skjærer y-aksen for y=12. Grafen har bunnpunktet 72,-14, og verdimengden til funksjonen blir derfor Vf=[-14, . Symmetrilinja har likningen x=72.

b) gx=-2x2+2x+4

Løsning

Koeffisienten foran andregradsleddet er negativ. Grafen vil derfor vende den hule siden ned (sur) og ha et toppunkt.

Funksjonen har nullpunktene x=-1 og x=2, og grafen skjærer y-aksen for y=4. Grafen har toppunktet 12,92, og verdimengden til funksjonen blir derfor Vg=,92]. Symmetrilinja har likningen x=12.

c) hx=-x2-8

Løsning

Koeffisienten foran andregradsleddet er negativ. Grafen vil derfor vende den hule siden ned (sur) og ha et toppunkt.

Funksjonen har ingen nullpunkter. Grafen skjærer y-aksen for y=4. Grafen har toppunktet 0,-8, og verdimengden til funksjonen blir derfor Vh=,-8]. Symmetrilinja har likningen x=0 (y-aksen).

d) ix=3x2+12x

Løsning

Koeffisienten foran andregradsleddet er positiv. Grafen vil derfor vende den hule siden opp (smile) og ha et bunnpunkt.

Funksjonen har nullpunktene x=-4 og x=0, og grafen skjærer y-aksen i origo. Grafen har bunnpunktet -2,-12, og verdimengden til funksjonen blir derfor Vf=[-12, . Symmetrilinja har likningen x=-2.

e) Tegn funksjonene i a), b) c) og d) for å kontrollere det du har kommet fram til.

Løsning

Oppgave 6

I denne oppgaven skal du utforske andregradsfunksjoner ved hjelp av GeoGebra.

a) Begynn i et tomt GeoGebra-ark og skriv inn funksjonen fx=ax2+bx+c.

Kommentarer til oppgaven

Husk å skrive et mellomrom eller et multiplikasjonstegn mellom koeffisientene a og b og variabelen x. Legg merke til at det automatisk blir opprettet tre glidere for a, b og c.

Dersom du ikke får opp gliderne automatisk, kan du lage dem først ved å skrive a=1 og trykke linjeskift, deretter b=1 og linjeskift og tilsvarende for c. Så kan du skrive for eksempel f(x)=a*x^2+b*x+c.

b) Hva skjer når du endrer på a? Dra i glideren for a og observer hva som skjer.

Løsning

Når a>0, vender grafen den hule siden opp, og motsatt når a<0. Når a=0, har vi ikke lenger en andregradsfunksjon, men ei rett linje. Vi observerer også at jo større a blir, jo brattere blir grafen.

c) Hva skjer når du endrer på c?

Løsning

Koeffisienten c er konstantleddet i funksjonsuttrykket og bestemmer hvor grafen skjærer y-aksen. Grafen flyttes opp eller ned med verdien av c.

d) Hva skjer når du endrer på b?

Løsning

Når b endres, flyttes grafen både vannrett og loddrett. Kan du se noe mønster i denne flyttingen? Finn ekstremalpunktet til funksjonen, og slå på sporing av punktet ved å høyreklikke på punktet og velge "Vis spor". Endre deretter på b. Hva slags form har sporet etter ekstremalpunktet?

Oppgave 7

Camilla kaster en ball rett opp i lufta. Etter t sekunder er høyden h meter over bakken gitt ved andregradsfunksjonen

ht=14,1t-4,9t2+1,8

a) Finn definisjonsmengden Dh til funksjonen h.

Tips til oppgaven

Funksjonen kan bare være gyldig når ballen er i lufta.

Løsning

Vi må anta at kastet starter når t=0. Funksjonen er gyldig helt til ballen lander. Da er høyden lik 0. Vi må derfor finne nullpunktene til funksjonen. Det kan vi gjøre med CAS.

Den første løsningen er utenfor definisjonsmengden siden t er negativ. Den andre løsningen gir at definisjonsmengden til funksjonen blir

Dh=0,3

b) Tegn grafen til h.

Løsning

Vi skriver h(t)=Funksjon(14.1t-4.9t^2+1.8,0,3) i algebrafeltet i GeoGebra og får den krumme, blå grafen på bildet nedenfor.

c) Når er ballen 10 meter over bakken?

Løsning

Vi tegner linja y=10. Vi finner skjæringspunktet mellom denne linja og grafen til h med verktøyet "Skjæring mellom to objekt". Se punktene D og E i løsningen til oppgave a). Ballen er 10 meter over bakken etter 0,8 sekunder og etter 2,1 sekunder.

d) Når er ballen 15 meter over bakken?

Løsning

Vi ser av grafen i løsningen til oppgave a) at ballen aldri når denne høyden.

e) Hvor høyt når ballen, og når er ballen på sitt høyeste punkt?

Løsning

Vi finner toppunktet med verktøyet "Ekstremalpunkt". Se punkt A i løsningen til oppgave a). Ballen når sitt høyeste punkt etter omtrent 1,4 sekunder og har da en høyde på 12 meter over bakken.

Oppgave 8

Gitt grafene nedenfor.

Hvilke av funksjonsuttrykkene mener du tilhører graf A, graf B eller graf C? Prøv deg uten å tegne grafene. Obs: Tre av funksjonsuttrykkene hører ikke til noen av grafene.



fx = x2-2x+2gx=-x2-2x+2hx=2x2-2x+2ix=-0,5x2-2x+2 jx=-0,5x2-2x-6kx=-x2+4x-6

Løsning

Graf A: Vi får med en gang at andregradsleddet må være negativt siden grafen har et toppunkt og konstantleddet må være 2. Da er det enten funksjon g eller funksjon i som er riktig funksjon.

Grafen går gjennom punktet -2,4. Vi tester:

g-2 = --22-2·-2+2=-4+4+2=2i-2 = -0,5-22-2·-2+2=-2+4+2=4

Graf A tilhører funksjonen i.

Graf B: Vi får med en gang at andregradsleddet må være positivt siden grafen har et bunnpunkt og konstantleddet må være 2. Da er det enten funksjon f eller funksjon h som er riktig funksjon.

Grafen går gjennom punktet 0,2. Vi tester:

f1 = 12-2·1+2=1-2+2=1h1 = 2·12-2·1+2=2-2+2=2

Graf B tilhører funksjonen f.

Graf C: Vi får med en gang at andregradsleddet må være negativt siden grafen har et toppunkt og konstantleddet må være -6. Da er det enten funksjon j eller funksjon k som er riktig funksjon.

Grafen går gjennom punktet 2,-2. Vi tester:

j2 = -0,5·22-2·2-6=-2-4-6=-12k2 = -22+4·2-6=-4+8-6=-2

Graf C tilhører funksjonen k.

Oppgave 9

Dersom du ikke kan gjennomføre det praktiske i denne oppgaven, kan du starte på oppgave e).

Gå sammen med noen medelever og bruk et tau som er litt over 12 meter langt. Bind sammen endene og form tauet til et rektangel, som figuren viser. Omkretsen til rektangelet skal være 12 meter.

a) Hva er kjennetegnene ved et rektangel?

Løsning

I et rektangel er alle vinklene rette, og to og to sider er like lange, slik at vi maksimalt kan ha to forskjellige sidelengder. Vi kaller disse for grunnlinje og høyde her.

b) La først grunnlinja være 1 meter. Lag et rektangel av tauet, og mål lengden av høyden. Regn ut arealet av rektangelet.

Gjør så det samme flere ganger, men varier lengden på grunnlinja til henholdsvis 2 meter, 3 meter, 4 meter, 5 meter og til slutt 6 meter.

Før alle resultatene inn i samme verditabell, slik som den nedenfor.

Verditabell

Grunnlinje, m

1

2

3

4

5

6

Areal, m2

c) Plott så resultatene i et koordinatsystem der dere på x-aksen avsetter lengden av grunnlinja og på y-aksen avsetter arealene. Skisser en kurve gjennom punktene. Hva slags form får denne kurven?

d) Hvor lang må grunnlinja være for å få størst mulig areal på rektangelet?

Kommentar til oppgave b), c) og d)

Resultatene for arealet bør være i nærheten av dette:

Verditabell

Grunnlinje, m

1

2

3

4

5

6

Areal, m2

589850

Formen på grafen skal bli en parabel med et toppunkt.

Det største mulige arealet får rektangelet når grunnlinja er 3 m.

Vi skal nå undersøke dette teoretisk.

e) La grunnlinja i et rektangel med omkrets 12 m være x meter. Finn en formel for høyden h når grunnlinja er x.

Løsning

Omkretsen til rektangelet er 12 meter. Grunnlinja og høyden må til sammen være halve omkretsen, slik at når grunnlinja er x, så må høyden h være h= 6-x.

f) Finn en formel for arealet som funksjon av grunnlinja, x. Hva slags funksjon er dette?

Løsning

For hver verdi av x får vi et bestemt rektangel med et bestemt areal, som vi regner ut ved å multiplisere grunnlinja med høyden. Vi har altså at arealet til rektangelet er en funksjon av x. Vi kaller denne funksjonen Ax og får

Ax=x·h=x·6-x=6x-x2

Dette er en andregradsfunksjon.

g) Hva er definisjonsmengden DA til funksjonen A?

Løsning

Funksjonen kan bare være gyldig når den gir verdier som er større enn null. Vi må derfor finne nullpunktene til A.

Siden koeffisienten foran andregradsleddet er negativ, vet vi at funksjonen har et toppunkt. Det er derfor området mellom nullpunktene som er det aktuelle området.

Definisjonsmengden til A blir DA=0,6.

h) Bruk GeoGebra og tegn grafen til Ax. I samme koordinatsystem tegner du punktene fra oppgave b) dersom du har gjort den praktiske delen av oppgaven. Kommenter resultatet.

Løsning

Punktene fra oppgave b) skal ideelt sett ligge på grafen til A slik de gjør her.

i) Bruk grafen til A til å finne det maksimale arealet firkanten kan få.

Løsning

Ved å bruke verktøyet "Ekstremalpunkt" finner vi at toppunktet på grafen er 3,9. Se grafen i oppgave h). Det maksimale arealet firkanten kan få, er 9 m2.

j) Hva blir verdimengden VA til funksjonen A?

Løsning

VA=0,9]

Oppgave 10

Per målte temperaturen ute hver fjerde time gjennom et døgn. Tabellen viser klokkeslett med tilhørende temperatur T.

Temperatur gjennom et døgn

Klokkeslett

14.00

18.00

22.00

02.00

06.00

10.00

14.00

Temperatur T i °C

2,5

0,3

-1,4

-2,0

-2,6

-2,1

-0,2

a) Bruk regresjon og finn den andregradsfunksjonen som passer best til punktene i tabellen. La x være antall timer etter klokka 14.

Løsning

Vi skriver punktene inn i regnearkdelen i GeoGebra og velger "Regresjonsanalyse" og polynom av grad 2 som regresjonsmodell. Vi finner at funksjonen T kan beskrives med uttrykket

Tx=0,0234x2-0,69x+2,6

b) Hvordan passer grafen med temperaturmålingene?

Løsning

Grafen passer nokså bra med de observerte temperaturene.

c) Hva vil temperaturen ifølge modellen være 30 timer etter at Per startet målingene?

Løsning

30 timer etter at målingen startet, det vil si klokka 18 neste dag, viser modellen en temperatur på cirka 3 C°.

d) Hva vil temperaturen ifølge modellen være 48 timer etter at Per startet målingene? Vurder hvor realistisk modellen er.

Løsning

48 timer etter at målingen startet, viser modellen en temperatur på cirka 23 C°. Det virker usannsynlig når temperaturen på natta var under null.

Modellen er realistisk i det døgnet Per foretok målingene. Går vi utover denne tida, virker modellen svært urealistisk. Etter modellen vil temperaturen bare fortsette å stige.

Oppgave 11

Analyser de fire andregradsfunksjonene nedenfor. Alle funksjonene har ubegrenset definisjonsmengde.

a) fx=x2-7x+12

Løsning

Når fx=ax2+bx+c  og  a>0, vil grafen vende den hule siden opp (smile). Grafen vil da ha et bunnpunkt.

Grafen skjærer andreaksen i 12 fordi konstantleddet c=12.

Resten tar vi med CAS:

Bunnpunktet har koordinatene 72, -14.

Symmetrilinja er x=72.

Verdimengden blir [-14, .

Nullpunktene er 3 og 4.

b) gx=-2x2+2x+4

Løsning

Når fx=ax2+bx+c og a<0, vil grafen vende den hule siden ned (sur). Grafen vil da ha et toppunkt.

Grafen skjærer andreaksen i 4 fordi konstantleddet c=4.

Resten tar vi med CAS:

Toppunktet har koordinatene 12, 92.

Symmetrilinja er x=12.

Verdimengden blir , 92].

Nullpunktene er -1 og 2.

c) hx=-x2-8

Løsning

Når fx=ax2+bx+c og a<0, vil grafen vende den hule siden ned (sur). Grafen vil da ha et toppunkt.

Grafen skjærer andreaksen i -8 fordi konstantleddet c=-8.

Resten tar vi med CAS:

Toppunktet har koordinatene 0, -8, det samme som skjæringspunktet med andreaksen.

Symmetrilinja er x=0.

Verdimengden blir , -8].

Grafen til h ligger under x-aksen. Funksjonen har derfor ingen nullpunkter.

d) ix=3x2+12x

Løsning

Når fx=ax2+bx+c og a>0, vil grafen vende den hule siden opp (smile). Grafen vil da ha et bunnpunkt.

Grafen skjærer andreaksen i 0 fordi konstantleddet c=0.

Resten tar vi med CAS:

Toppunktet har koordinatene -2,-12.

Symmetrilinja er x=-2.

Verdimengden blir [-12,.

Nullpunktene er -4 og 0.

Oppgave 12

Andreas kaster et spyd.

Grafen til funksjonen f gitt ved

fx=-0,01x2+0,85x+2,20

beskriver høyden til spydet gjennom kastet.

Her er x meter målt langs bakken fra stedet der Andreas kaster spydet, og fx meter er høyden spydet har over bakken.

a) Finn definisjonsmengden til funksjonen f.

Løsning

Vi må anta at kastet starter når x=0. Funksjonen er gyldig helt til spydet lander. Da er høyden lik 0. Vi må derfor finne nullpunktene til funksjonen. Det kan vi gjøre med CAS.

Den første løsningen angir en posisjon 2 og en halv meter bak Andreas, så den kan vi ikke bruke. Den andre løsningen gir at spydet lander 87,51 m fra Andreas. Definisjonsmengden for funksjonen blir derfor

Df=0, 87.51

b) Tegn grafen til f.

Løsning

Vi tegner grafen i GeoGebra ved å skrive inn

f(x)=Funksjon(-0.01x^2+0.85x+2.20,0,87.15).

c) Bestem skjæringspunktet mellom grafen til f og y-aksen.

Bestem toppunktet på grafen til f.

Løsning

Vi skriver inn punktet 0,f0 i algebrafeltet og får at grafen skjærer y-aksen for y=2,2.

Vi finner toppunktet ved å bruke verktøyet "Ekstremalpunkt".

Toppunktet har koordinatene 42.5, 20.3.

d) Bruk det du nå vet om funksjonen f til å beskrive spydkastet.

Løsning

Andreas kaster ut spydet 2,2 meter over bakken. Spydet når en høyde på litt over 20 meter, og lengden på kastet er 87,51 meter.

Nedlastbare filer

Her kan du laste ned oppgavene som Word- og pdf-dokumenter.

Skrevet av Olav Kristensen og Stein Aanensen.
Sist oppdatert 14.08.2025