Oppgavene nedenfor kan løses med bruk av hjelpemidler hvis det ikke står noe annet. Nederst på siden kan du laste ned oppgavene som Word- og pdf-dokumenter.
I koordinatsystemet har vi tegnet grafen til funksjonen
og markert noen punkter på grafen.
a) Skriv ned koordinatene til punktene A, B, C og D.
Løsning
b) Regn ut .
Løsning
c) Forklar at koordinatene til punktene på grafen kan skrives som
Løsning
Når vi regner ut, finner vi funksjonsverdien for. , det vil si punktet A på grafen. Et punkt vil derfor alltid ligge på grafen til for alle verdier for der funksjonen eksisterer.
d) Hvordan skriver vi punktet på grafen der , med matematisk notasjon?
Vi skriver (f(x)=Funksjon(x^2+x-6,-4,3) i algebrafeltet i GeoGebra og får tegnet grafen. (Bildet inneholder også andre elementer som er brukt til å svare på de andre spørsmålene i oppgaven.)
b) Bestem bunnpunktet til grafen til grafisk.
Løsning
Grafisk:
Vi bruker verktøyet "Ekstremalpunkt" i GeoGebra.
Vi får at bunnpunktet er .
c) Bestem grafisk hvor grafen til f skjærer koordinataksene.
Løsning
Vi skriver inn punktet i algebrafeltet. Så bruker vi verktøyet "Skjæring mellom to objekt" for å finne skjæringspunktene mellom grafen og x-aksen.
Grafen til f skjærer førsteaksen i og .
Grafen til f skjærer andreaksen i .
d) Bestem med CAS hvor grafen til f skjærer koordinataksene.
Løsning
Grafen skjærer y-aksen når . Da kan vi regne ut .
Grafen skjærer x-aksen når . Det gir oss likningen .
Grafen skjærer andreaksen i punktet .
Grafen skjærer førsteaksen i punktene og .
e) Hva er verdimengden til f?
Løsning
Definisjonsmengden til funksjonen er .
Den laveste verdien til funksjonen f er i bunnpunktet. Vi må finne y-verdiene i endepunktene på grafen. Vi skriver derfor inn punktene og . y-verdien til begge punktene er 6. Da er den høyeste verdien til funksjonen 6.
Analyser andregradsfunksjonene nedenfor. Start med å tegne dem.
Alle funksjonene har ubegrenset definisjonsmengde.
a)
Løsning
Vi tegner grafen med GeoGebra og bruker verktøyene "Nullpunkt" og "Ekstremalpunkt". Vi skriver (0,f(0)) i algebrafeltet for å finne skjæringspunktet med y-aksen.
Grafen skjærer y-aksen for . Grafen har et bunnpunkt i . Verdimengden til funksjonen blir . Symmetrilinja har likningen . Grafen har nullpunkter for og .
b)
Løsning
Vi tegner grafen med GeoGebra og bruker verktøyene "Nullpunkt" og "Ekstremalpunkt". Vi skriver (0,f(0)) i algebrafeltet for å finne skjæringspunktet med y-aksen.
Grafen skjærer y-aksen for . Grafen har et bunnpunkt i . Verdimengden til funksjonen blir . Symmetrilinja har likningen . Grafen har nullpunkter for og .
c)
Løsning
Vi tegner grafen med GeoGebra og bruker verktøyene "Nullpunkt" og "Ekstremalpunkt". Vi skriver (0,f(0)) i algebrafeltet for å finne skjæringspunktet med y-aksen.
Grafen skjærer y-aksen for . Grafen har et toppunkt i . Verdimengden til funksjonen blir . Symmetrilinja har likningen . Grafen har ingen nullpunkter.
Bruk CAS til å analysere andregradsfunksjonene nedenfor. Alle funksjonene har ubegrenset definisjonsmengde.
a)
Løsning
Koeffisienten foran andregradsleddet er positiv. Grafen vil derfor vende den hule siden opp (smile) og ha et bunnpunkt.
Funksjonen har nullpunktene og , og grafen skjærer y-aksen for . Grafen har bunnpunktet , og verdimengden til funksjonen blir derfor . Symmetrilinja har likningen .
b)
Løsning
Koeffisienten foran andregradsleddet er negativ. Grafen vil derfor vende den hule siden ned (sur) og ha et toppunkt.
Funksjonen har nullpunktene og , og grafen skjærer y-aksen for . Grafen har toppunktet , og verdimengden til funksjonen blir derfor . Symmetrilinja har likningen .
c)
Løsning
Koeffisienten foran andregradsleddet er negativ. Grafen vil derfor vende den hule siden ned (sur) og ha et toppunkt.
Funksjonen har ingen nullpunkter. Grafen skjærer y-aksen for . Grafen har toppunktet , og verdimengden til funksjonen blir derfor . Symmetrilinja har likningen (y-aksen).
d)
Løsning
Koeffisienten foran andregradsleddet er positiv. Grafen vil derfor vende den hule siden opp (smile) og ha et bunnpunkt.
Funksjonen har nullpunktene og , og grafen skjærer y-aksen i origo. Grafen har bunnpunktet , og verdimengden til funksjonen blir derfor . Symmetrilinja har likningen .
e) Tegn funksjonene i a), b) c) og d) for å kontrollere det du har kommet fram til.
I denne oppgaven skal du utforske andregradsfunksjoner ved hjelp av GeoGebra.
a) Begynn i et tomt GeoGebra-ark og skriv inn funksjonen .
Kommentarer til oppgaven
Husk å skrive et mellomrom eller et multiplikasjonstegn mellom koeffisientene a og b og variabelen x. Legg merke til at det automatisk blir opprettet tre glidere for a, b og c.
Dersom du ikke får opp gliderne automatisk, kan du lage dem først ved å skrive a=1 og trykke linjeskift, deretter b=1 og linjeskift og tilsvarende for c. Så kan du skrive for eksempel f(x)=a*x^2+b*x+c.
b) Hva skjer når du endrer på a? Dra i glideren for a og observer hva som skjer.
Løsning
Når , vender grafen den hule siden opp, og motsatt når . Når , har vi ikke lenger en andregradsfunksjon, men ei rett linje. Vi observerer også at jo større a blir, jo brattere blir grafen.
c) Hva skjer når du endrer på c?
Løsning
Koeffisienten c er konstantleddet i funksjonsuttrykket og bestemmer hvor grafen skjærer y-aksen. Grafen flyttes opp eller ned med verdien av c.
d) Hva skjer når du endrer på b?
Løsning
Når b endres, flyttes grafen både vannrett og loddrett. Kan du se noe mønster i denne flyttingen? Finn ekstremalpunktet til funksjonen, og slå på sporing av punktet ved å høyreklikke på punktet og velge "Vis spor". Endre deretter på b. Hva slags form har sporet etter ekstremalpunktet?
Camilla kaster en ball rett opp i lufta. Etter t sekunder er høyden h meter over bakken gitt ved andregradsfunksjonen
a) Finn definisjonsmengden til funksjonen h.
Tips til oppgaven
Funksjonen kan bare være gyldig når ballen er i lufta.
Løsning
Vi må anta at kastet starter når . Funksjonen er gyldig helt til ballen lander. Da er høyden lik 0. Vi må derfor finne nullpunktene til funksjonen. Det kan vi gjøre med CAS.
Den første løsningen er utenfor definisjonsmengden siden t er negativ. Den andre løsningen gir at definisjonsmengden til funksjonen blir
b) Tegn grafen til h.
Løsning
Vi skriver h(t)=Funksjon(14.1t-4.9t^2+1.8,0,3) i algebrafeltet i GeoGebra og får den krumme, blå grafen på bildet nedenfor.
c) Når er ballen 10 meter over bakken?
Løsning
Vi tegner linja . Vi finner skjæringspunktet mellom denne linja og grafen til h med verktøyet "Skjæring mellom to objekt". Se punktene D og E i løsningen til oppgave a). Ballen er 10 meter over bakken etter 0,8 sekunder og etter 2,1 sekunder.
d) Når er ballen 15 meter over bakken?
Løsning
Vi ser av grafen i løsningen til oppgave a) at ballen aldri når denne høyden.
e) Hvor høyt når ballen, og når er ballen på sitt høyeste punkt?
Løsning
Vi finner toppunktet med verktøyet "Ekstremalpunkt". Se punkt A i løsningen til oppgave a). Ballen når sitt høyeste punkt etter omtrent 1,4 sekunder og har da en høyde på 12 meter over bakken.
Hvilke av funksjonsuttrykkene mener du tilhører graf A, graf B eller graf C? Prøv deg uten å tegne grafene. Obs: Tre av funksjonsuttrykkene hører ikke til noen av grafene.
Løsning
Graf A: Vi får med en gang at andregradsleddet må være negativt siden grafen har et toppunkt og konstantleddet må være 2. Da er det enten funksjon g eller funksjon i som er riktig funksjon.
Grafen går gjennom punktet . Vi tester:
Graf A tilhører funksjonen i.
Graf B: Vi får med en gang at andregradsleddet må være positivt siden grafen har et bunnpunkt og konstantleddet må være 2. Da er det enten funksjon f eller funksjon h som er riktig funksjon.
Grafen går gjennom punktet . Vi tester:
Graf B tilhører funksjonen f.
Graf C: Vi får med en gang at andregradsleddet må være negativt siden grafen har et toppunkt og konstantleddet må være . Da er det enten funksjon j eller funksjon k som er riktig funksjon.
Dersom du ikke kan gjennomføre det praktiske i denne oppgaven, kan du starte på oppgave e).
Gå sammen med noen medelever og bruk et tau som er litt over 12 meter langt. Bind sammen endene og form tauet til et rektangel, som figuren viser. Omkretsen til rektangelet skal være 12 meter.
a) Hva er kjennetegnene ved et rektangel?
Løsning
I et rektangel er alle vinklene rette, og to og to sider er like lange, slik at vi maksimalt kan ha to forskjellige sidelengder. Vi kaller disse for grunnlinje og høyde her.
b) La først grunnlinja være 1 meter. Lag et rektangel av tauet, og mål lengden av høyden. Regn ut arealet av rektangelet.
Gjør så det samme flere ganger, men varier lengden på grunnlinja til henholdsvis 2 meter, 3 meter, 4 meter, 5 meter og til slutt 6 meter.
Før alle resultatene inn i samme verditabell, slik som den nedenfor.
Verditabell
Grunnlinje, m
1
2
3
4
5
6
Areal,
c) Plott så resultatene i et koordinatsystem der dere på x-aksen avsetter lengden av grunnlinja og på y-aksen avsetter arealene. Skisser en kurve gjennom punktene. Hva slags form får denne kurven?
d) Hvor lang må grunnlinja være for å få størst mulig areal på rektangelet?
Kommentar til oppgave b), c) og d)
Resultatene for arealet bør være i nærheten av dette:
Verditabell
Grunnlinje, m
1
2
3
4
5
6
Areal,
5
8
9
8
5
0
Formen på grafen skal bli en parabel med et toppunkt.
Det største mulige arealet får rektangelet når grunnlinja er 3 m.
Vi skal nå undersøke dette teoretisk.
e) La grunnlinja i et rektangel med omkrets 12 m være x meter. Finn en formel for høyden h når grunnlinja er x.
Løsning
Omkretsen til rektangelet er 12 meter. Grunnlinja og høyden må til sammen være halve omkretsen, slik at når grunnlinja er x, så må høyden h være .
f) Finn en formel for arealet som funksjon av grunnlinja, x. Hva slags funksjon er dette?
Løsning
For hver verdi av x får vi et bestemt rektangel med et bestemt areal, som vi regner ut ved å multiplisere grunnlinja med høyden. Vi har altså at arealet til rektangelet er en funksjon av x. Vi kaller denne funksjonen og får
Dette er en andregradsfunksjon.
g) Hva er definisjonsmengden til funksjonen A?
Løsning
Funksjonen kan bare være gyldig når den gir verdier som er større enn null. Vi må derfor finne nullpunktene til A.
Siden koeffisienten foran andregradsleddet er negativ, vet vi at funksjonen har et toppunkt. Det er derfor området mellom nullpunktene som er det aktuelle området.
Definisjonsmengden til A blir .
h) Bruk GeoGebra og tegn grafen til . I samme koordinatsystem tegner du punktene fra oppgave b) dersom du har gjort den praktiske delen av oppgaven. Kommenter resultatet.
Løsning
Punktene fra oppgave b) skal ideelt sett ligge på grafen til A slik de gjør her.
i) Bruk grafen til A til å finne det maksimale arealet firkanten kan få.
Løsning
Ved å bruke verktøyet "Ekstremalpunkt" finner vi at toppunktet på grafen er . Se grafen i oppgave h). Det maksimale arealet firkanten kan få, er .
Per målte temperaturen ute hver fjerde time gjennom et døgn. Tabellen viser klokkeslett med tilhørende temperatur T.
Temperatur gjennom et døgn
Klokkeslett
14.00
18.00
22.00
02.00
06.00
10.00
14.00
Temperatur T i °C
2,5
0,3
-1,4
-2,0
-2,6
-2,1
-0,2
a) Bruk regresjon og finn den andregradsfunksjonen som passer best til punktene i tabellen. La x være antall timer etter klokka 14.
Løsning
Vi skriver punktene inn i regnearkdelen i GeoGebra og velger "Regresjonsanalyse" og polynom av grad 2 som regresjonsmodell. Vi finner at funksjonen T kan beskrives med uttrykket
b) Hvordan passer grafen med temperaturmålingene?
Løsning
Grafen passer nokså bra med de observerte temperaturene.
c) Hva vil temperaturen ifølge modellen være 30 timer etter at Per startet målingene?
Løsning
30 timer etter at målingen startet, det vil si klokka 18 neste dag, viser modellen en temperatur på cirka 3 C°.
d) Hva vil temperaturen ifølge modellen være 48 timer etter at Per startet målingene? Vurder hvor realistisk modellen er.
Løsning
48 timer etter at målingen startet, viser modellen en temperatur på cirka 23 C°. Det virker usannsynlig når temperaturen på natta var under null.
Modellen er realistisk i det døgnet Per foretok målingene. Går vi utover denne tida, virker modellen svært urealistisk. Etter modellen vil temperaturen bare fortsette å stige.
Her er x meter målt langs bakken fra stedet der Andreas kaster spydet, og meter er høyden spydet har over bakken.
a) Finn definisjonsmengden til funksjonen f.
Løsning
Vi må anta at kastet starter når . Funksjonen er gyldig helt til spydet lander. Da er høyden lik 0. Vi må derfor finne nullpunktene til funksjonen. Det kan vi gjøre med CAS.
Den første løsningen angir en posisjon 2 og en halv meter bak Andreas, så den kan vi ikke bruke. Den andre løsningen gir at spydet lander 87,51 m fra Andreas. Definisjonsmengden for funksjonen blir derfor
b) Tegn grafen til f.
Løsning
Vi tegner grafen i GeoGebra ved å skrive inn
f(x)=Funksjon(-0.01x^2+0.85x+2.20,0,87.15).
c) Bestem skjæringspunktet mellom grafen til f og y-aksen.
Bestem toppunktet på grafen til f.
Løsning
Vi skriver inn punktet i algebrafeltet og får at grafen skjærer y-aksen for .
Vi finner toppunktet ved å bruke verktøyet "Ekstremalpunkt".
Toppunktet har koordinatene .
d) Bruk det du nå vet om funksjonen f til å beskrive spydkastet.
Løsning
Andreas kaster ut spydet 2,2 meter over bakken. Spydet når en høyde på litt over 20 meter, og lengden på kastet er 87,51 meter.