Hvordan istidene formet Norge
En bre oppstår
Om du har vært i høyfjellet i Norge på sommeren, har du antakelig sett ei snøfonn. Se for deg nå at det hver vinter kommer litt mer snø enn det smelter på sommeren. Snøen samler seg i forsenkninger i terrenget, og hvis den ikke smelter om sommeren, dannes det ei snøfonn. Om snøfonna vokser seg stor nok, vil vekta av snøen omdanne snøen under til is. Til slutt vil snøfonna bli så tung at den starter å skli langs bunnen nedover fjellsiden. Vi har da fått en isbre.
Istider
Det er ingen ytre kraft som har satt så stort avtrykk i landskapet i Norge som isbreer.
For 117 000 år siden startet siste istid og varte i omtrent 100 000 år. For om lag 20 000 år siden var forrige istid på sitt største. Isen dekket da et område fra Svalbard i nord til Tyskland i sør, fra kysten på Vestlandet til langt inn i Russland i øst. Man tror at isen på det meste var over 3 000 meter tykk. Det er sporene etter denne store ytre kraften vi finner i de dype dalene i landet vårt.
De siste 2,6 millioner årene har vi hatt over 40 istider som alle har vært med på å grave ut de dype dalene vi finner i Norge i dag. Under siste istid frøs så mye vann til is at havnivået sank mange meter. Så mye sank det at man kunne gått tørrskodd fra Frankrike til England, altså der den engelske kanal ligger i dag!
Film: Isbreer former landskapet
Filmen under (lengde 1:19) viser hvordan isbreen har formet landskapet ulikt i istidene og mellomistidene.
Istider og mellomistider danner ulike landformer
De siste 2,6 millioner årene har Norge hatt over 40 istider. Mellom hver istid har det vært ei mellomistid, noe som betyr at vi har hatt like mange av dem.
Når isbreer former landskapet, er det viktig å skille mellom hva som skjer i istidene og mellomistidene.
Istider
Hele landet er dekket av is.
Isen strømmer gjennom dalene og graver ut dype U-daler som Sognefjorden og Gudbrandsdalen. Over toppene er det lite brebevegelse.
Mellomistider
Mye av isen smelter, men mindre botnbreer blir igjen i høyfjellet.
Botnbreer graver ut alpine landformer som spisse tinder og skarpe egger.
Store platåbreer, som Jostedalsbreen, Folgefonna og Svartisen, dekker fortsatt store områder.
Det kan være litt vanskelig å forstå hvordan det alpine landskapet utvikler seg i mellomistidene. Under er noen illustrasjoner som viser hvordan botnbreen over tid spiser seg bak i fjellsiden.
Trykk på merkene under for å se hvordan botnbreen har formet landskapet i Hurrungane gjennom mellomistidene.
Norges historie kan leses i landskapet
Om du noen gang har vært på Vestlandet eller i Nord-Norge, har du kanskje lagt merke til at landskapet der er preget av bratte daler med steile kanter. På toppene, derimot, kan det ofte være paddeflatt. Kanskje har du sett Norges nasjonalfjell, Stetind, med sine blankskurte fjellsider. På toppen derimot er det nesten helt flatt. Hvordan ble det slik?
Før istidene var Norge i stor grad preget av et flatt høyfjellslandskap, ikke ulikt det vi finner på Hardangervidda eller Finnmarksvidda i dag. I istidene la breene seg i V-daler i terrenget og startet å grave ut de store dalene vi finner i dag. På Østlandet gravde de ut Hallingdal og Gudbrandsdalen, i vest gravde de ut de store fjorddalene som Sognefjorden, og i nord gravde de ut store fjorddaler, som den ved Stetind i bildet over. I mellomistidene ble de alpine landformene gravd ut.
I dag kan vi se spor etter alle disse epokene i terrenget. De flate toppene er en rest etter landskapet før istida, de dype dalene er spor etter istidene og isens erosjon, mens de alpine landformene er spor etter isens arbeid i mellomistidene.
Utforsk stedene i 3D-kart
I 3D-kartet kan du utforske Hardangervidda, Finnmarksvidda, Hallingdal, Gudbrandsdalen, Sognefjorden og Stetind. I tillegg finner du eksempler på platåbre, dalbre, botnbre, tind og egg. Oppe til høyre i kartet ligger det snarveier til stedene. På venstre side finner du knapper for å zoome, panorere og rotere.