Vi kan beskrive hvordan to linjer i rommet går i forhold til hverandre ved hjelp av størrelsene avstand og vinkel. Hvordan finner vi disse størrelsene?
Avstanden mellom to linjer i rommet
Definisjon
Med avstanden mellom to linjer i rommet mener vi alltid den korteste avstanden vi kan finne mellom linjene.
Tenk over
Vil to ikke-parallelle linjer i rommet automatisk skjære hverandre slik som ikke-parallelle linjer i planet?
Ikke-parallelle linjer i rommet
Ikke-parallelle linjer i rommet kan skjære hverandre, men må ikke.
På den interaktive figuren nedenfor har vi tegnet to ikke-parallelle linjer og n som ikke skjærer hverandre. Vi har også tegnet et punkt P på m og et punkt Q på n som er slik at den rette linja mellom punktene står normalt både på m og n. Du kan dra i figuren for å rotere koordinatsystemet.
Kan du forklare hvorfor linjestykket PQ er den korteste avstanden mellom de to linjene?
Forklaring
Vi har at den korteste avstanden fra et punkt til ei linje måler vi langs normalen fra punktet ned på linja. Det betyr her at vi må finne et punkt P på m der vi kan trekke en normal til n. Dette får vi til med alle punkter på m (hvorfor?). Vi kaller skjæringspunktet mellom normalen fra P og n for Q. Samtidig må vi kreve at vi kan trekke en normal fra Q til m for få den korteste avstanden mellom Q og m. Vi måler derfor den korteste avstanden mellom de to linjene langs ei linje som står vinkelrett på bådem og n.
Framgangsmåte
Vi bruker vektorregning til å finne denne avstanden. Framgangsmåten for å finne den korteste avstanden mellom to linjer i rommet er slik:
Vi lar P være et vilkårlig punkt på m og Q et vilkårlig punkt på n.
Vi setter opp et generelt uttrykk for PQ→.
Vi bruker at PQ→ står vinkelrett på retningsvektorene for både m og n.
Vi finner PQ→.
Eksempel
Vi skal finne avstanden mellom to linjer i rommet gitt ved
m:{x=ty=1+tz=2+2t,n:{x=3+sy=sz=-2s
Vi viser framgangsmåten med og uten bruk av CAS.
Linja m har retningsvektor v→m=1,1,2, og linjan har retningsvektoren v→n=1,1,-2.
Vi får at Pt,1+t,2+2t er et vilkårlig punkt på m, og Q3+s,s,-2s er et vilkårlig punkt på n.
Framgangsmåte uten hjelpemidler
Vi finner først PQ→.
PQ→=3+s-t,s-1+t,-2s-2+2t=s-t+3,s-t-1,-2s-2t-2
Så krever vi at PQ→ står normalt på v→m, som betyr at PQ→·v→m=0. Det gir oss én likning med s og t:
Vi får to likninger med to ukjente. Vi løser likningssettet og finner de verdiene for s og t som er slik at PQ→⊥v→m og PQ→⊥v→n. Vi velger å ta utgangspunkt i den første likningen.
Legg merke til at i linje 7 gjør vi to operasjoner i én kommando: Vi setter både inn parameterverdiene i vektorfunksjonen PQog finner lengden av vektoren som blir resultatet av innsettingen. Vi får samme svar som vi fikk uten hjelpemidler.
Tenk over
Linjene m og n har ulik parameter, t og s. Hva innebærer det om linjene har den samme parameteren?
Forklaring
Vi tenker oss nå at P er i det punktet på m der avstanden er kortest, og at parameterverdien der er t1. Vi vet ikke om denne parameterverdien gjør at Q er i det tilsvarende punktet på n der avstanden er kortest. Vi må derfor kunne velge parameteren for linja n uavhengig av parameteren for m, og da må vi ha to ulike parametre. Vi har også sett i dette eksempelet at parameterverdiene som gir den korteste avstanden mellom P og Q, er ulike.
I praktiske eksempler står parameteren t ofte for tida. For eksempel kan det være to fly som følger hver sin bane gitt ved hver sin parameterframstilling. Når vi skal undersøke hvor nær hverandre flyene kommer, holder det ikke å finne ut hvor nær banene er på det nærmeste siden det skal noe til at flyene er i disse punktene samtidig. Dette ser vi nærmere på under "Fart og akselerasjon".
Vinkelen mellom to linjer i rommet
Siden alle retningsvektorer til ei linje er parallelle med linja, kan vi bruke vinkelen mellom retningsvektorene til de to linjene for å finne vinkelen mellom linjene. Vi bruker derfor skalarproduktet mellom retningsvektorene til å finne vinkelen mellom linjene.
Eksempel
Vi skal finne vinkelen mellom to linjer i rommet gitt ved
m:{x=-3+ty=-2tz=1+t,n:{x=4-2sy=1+sz=-1+s
Retningsvektorer for de to linjene er
v→m=1,-2,1 for m
v→n=-2,1,1 for n
Framgangsmåte uten hjelpemidler
Først kaller vi vinkelen mellom de to retningsvektorene for u. Skalarproduktet mellom vektorene gir oss
Siden vi definerer vinkelen mellom to vektorer som den minste av de to mulige vinklene, får vi at u=2π3.
Tenk over
Har vi funnet vinkelen mellom linjene nå? Hva skjer hvis vi velger en retningsvektor for m som går motsatt vei? Studer figuren.
Forklaring
Figuren viser vektorene v→m og v→n i eksempelet. Dersom vi tilfeldigvis hadde valgt en retningsvektor for n som hadde gått i motsatt retning av v→n på figuren, ville vi ha endt opp med vinkelen π-u.
Vi definerer at vinkelen w mellom to linjer er den minste vinkelen vi kan få mellom to retningsvektorer for linjene. Siden u=2π3 i eksempelet vårt, blir vinkelen π-u<u. Vinkelen w mellom linje m og linje n er derfor
w=π-u=π-2π3=π3
Tenk over
Når er det vi finner vinkelen mellom linjene som π-u og ikke som u?
Forklaring
Dersom vinkelen u mellom retningsvektorene tilfredsstiller π2<u≤π, blir vinkelen mellom linjene π-u.
Framgangsmåte med CAS
Med CAS finner vi vinkelen enklest med kommandoen "Vinkel".
Tenk over
Må vi skrive inn linjene med ulike parametre her?
Forklaring
Nei. Vi bruker kun retningsvektorene i den videre regningen. Retningsvektorene finner vi ved å derivere vektorfunksjonene, og koordinatene til retningsvektorene er konstanter.
Nedenfor har vi formulert definisjonen på vinkelen mellom to linjer mer matematisk.
Matematisk definisjon
La u være vinkelen mellom retningsvektorene til to linjer, m og n.
Vi definerer vinkelen w mellom linjene m og n slik at
w=u hvis u≤π2
og
w=π-u hvis u>π2
Video om avstanden mellom to linjer i rommet
Legg merke til at det er gjort en liten regnefeil cirka 17 minutter ut i videoen, men regnefeilen har ingen betydning for svaret.