Her kan du øve på grunnleggende oppgaver med plan i rommet. Løs oppgavene uten hjelpemidler om ikke annet er angitt.
4.2.40
Planet er gitt ved likningen -x+3y+2z-8=0.
a) Skriv opp en normalvektor n→ til planet α.
Løsning
Vi leser av koeffisientene foran x,y og z i planlikningen. En normalvektor til planet α er derfor
n→=-1,3,2
b) Finn et punkt i planet.
Tips til oppgaven
Start med å velge en x-koordinat og en y-koordinat.
Løsning
Vi velger x=0 og y=0. Når vi setter disse verdiene inn i planlikningen, får vi en likning for z der løsningen er den z-koordinaten til punktet 0,0,z som er slik at punktet ligger i planet α.
-0+3·0+2z-8=02z=8z=4
Punktet 0,0,4 ligger i planet α.
c) Vis at vektoren p→=0,-1,32 er parallell med planet α.
Løsning
Vi har at p→∥α⇔p→⊥n→ og videre at p→⊥n→⇔p→·n→=0. Vi får
p→·n→=0,-1,32·-1,3,2=0·-1-1·3+32·2=0-3+3=0
Vektoren p→=0,-1,32 er dermed parallell med planet α.
d) Vis at vektoren m→=3,-9,-6 er en normalvektor til planet α.
Løsning
Vi kan vise dette ved å vise at m→∥n→. Da må vi ha at
Vi får samme løsning for k, derfor er m→∥n→. Da er m→ en normalvektor til planet α.
e) Adrian løste forrige oppgave på denne måten:
Dersom m→=3,-9,-6 er en normalvektor til planet α, må vi ha at m→⊥p→. Det betyr at m→·p→=0. Vi får
m→·p→=3,-9,-6·0,-1,32=3·0-9·-1-6·32=0+9-9=0
Vektoren m→=3,-9,-6 er dermed en normalvektor til planet α.
Vurder framgangsmåten til Adrian.
Løsning
Det er riktig at dersom m→ er en normalvektor til planet α, må vi ha at m→⊥p→ siden m→ da må stå normalt på alle vektorer som er parallelle med planet α. Matematisk kan vi skrive at
m→ er en normalvektor til planet ⇒m→⊥p→.
Problemet er at Adrian gjør det motsatte:
m→⊥p→⇒m→ er en normalvektor til planet.
Han trekker den konklusjonen at dersom vektorene står vinkelrett på hverandre, må m→ være en normalvektor til planet. Det er ikke tilfelle, for det er ikke bare normalvektorer til et plan som står normalt på én bestemt vektor som er parallell med planet. Vi har derfor ikke ekvivalens mellom de to utsagnene. Vi kan derfor ikke si at en vektor er en normalvektor til et plan bare fordi den står normalt på en vektor som er parallell med planet.
f) Finn en ny likning for planet α ved hjelp av m→.
Løsning
Vi bruker koordinatene til m→ og punktet 0,2,1 fra oppgave b), setter dette inn i den generelle planlikningen og skriver likningen så enkelt som mulig.
g) Vis at dette er samme likning som den som er gitt øverst i oppgaven.
Løsning
Den opprinnelige planlikningen var -x+3y+2z-8=0. Vi ser at hvis vi multipliserer likningen med -1, endres koeffisienten foran x til 1, som vi har i likningen i f). Vi prøver.
-x+3y+2z-8=0-1-x+3y+2z-8=-1·0x-3y-2z+8=0
Vi ender opp med fasitsvaret i oppgave f), så de to likningene er samme likning.
4.2.41
a) Et plan har normalvektoren n→=2,-1,3 og går gjennom punktet -1,3,1.
Finn likningen for planet uten hjelpemidler.
Løsning
Vi bruker den generelle planlikningen
a·x-x0+b·y-y0+c·z-z0=0
der x0,y0,z0 er et punkt i planet og planet har normalvektor n→=a,b,c. Likningen for planet blir
2x--1+-1y-3+3z-1=02x+2-y+3+3z-3=02x-y+3z+2=0
Kontroller gjerne svaret ved å sette punktet inn i planlikningen.
b) Et plan har normalvektoren n→=5,2,-3 og går gjennom punktet 2,-4,2.
Kontroller gjerne svaret ved å sette punktet inn i planlikningen.
c) Lag et program som finner likningen til et plan ut ifra et punkt i planet og en normalvektor til planet.
Løsning
En algoritme for programmet kan være følgende:
Skriv inn koordinatene til normalvektoren i ei liste kalt n.
Skriv inn koordinatene til punktet i ei liste kalt P.
Sett en variabel d lik ‑(n[0]*P[0]+n[1]*P[1]+n[2]*P[2]).
Lag en passende utskrift av planlikningen.
Programmet kan se slik ut:
Legg merke til at i utskriften har vi formatert med + tre steder. Dette gjør at fortegnet til variabelen blir skrevet ut uansett om det er pluss eller minus.
d) Ligger punktet 0,-2,0 i planet i oppgave b)?
Løsning
Vi setter punktet inn i planlikningen.
5·0+2·-2-3·0+4=-4+4=0
Punktet ligger i planet.
e) Punktet A-5,3,s ligger i planet i oppgave b). Bestem s.
Løsning
Vi setter punktet A inn i likningen for planet. Vi får
5·-5+2·3-3·s+4=0-25+6-3s+4=0-3s=15s=-5
f) Løs oppgave b), d) og e) med GeoGebra.
Løsning
Vi løser oppgaven med CAS.
Når vi skal sjekke om punktet B ligger i et plan, setter vi vanligvis inn koordinatene til punktet inn i planlikningen. Dette kan vi gjøre ved å regne ut x(n)·x(B)+y(n)·y(B)+z(n)·z(B) og sjekke om det er lik -4. Vi har brukt kortformen av dette, som er n·B. Vi har gjort tilsvarende i linje 7.
g) Lag et program som tar utgangspunkt i likningen for planet α og koordinatene til punktet B, og som finner ut om punktet ligger i planet eller ikke.
Løsning
En algoritme for programmet kan være følgende:
Legg konstantene a,b,c og d fra planlikningen inn i lista plan.
Legg inn koordinatene til punktet i lista punkt.
Opprett en variabel d for utregningen av leddene ax+by+cz i planlikningen.
Hvis variabelen d har samme verdi som -plan[3]: Skriv til skjermen at punktet ligger i planet.
Hvis ikke: Skriv til skjermen at punktet ikke ligger i planet.
Programmet kan se slik ut:
4.2.42
Løs deloppgavene uten hjelpemidler dersom det ikke står noe annet.
a) Vi har gitt punktene A3,0,0,B0,4,0 og C0,0,4.
Finn en likning for planet α gjennom de tre punktene.
Løsning
Vektorproduktet AB→×AC→ vil være en normalvektor for planet.
Vi trenger et punkt i planet og to ikke-parallelle vektorer som er parallelle med planet. Vi bruker A som et punkt i planet og vektorene AB→ og AC→. Vi har at
A=3,0,0,AB→=-3,4,0,AC→=-3,0,4
Da blir en parameterframstilling for planet α
α:{x=3-3s-3ty=0+4s+0tz=0+0s+4t={x=3-3s-3ty=4sz=4t
c) Sjekk om punktet P1,1,2 ligger i planet α.
Løsning
Vi setter punktet inn i planlikningen.
4·1+3·1+3·2-12=4+3+6-12=-1
Siden punktet P ikke oppfyller planlikningen, ligger ikke P i α.
d) Vi har gitt punktet Q-5,2,t der t er en vilkårlig parameter. Bestem t slik at Q ligger i planet α.
Løsning
Vi setter punktet inn i planlikningen. Vi får
4·-5+3·2+3·t-12=0-20+6+3t-12=03t=26t=263
e) Et annet plan β er parallelt med planet α og går gjennom punktet R1,2,3. Finn likningen og en parameterframstilling for planet β.
Løsning
Planet β må ha samme normalvektor som α siden planene er parallelle. Da kan vi gå rett til den generelle planlikningen. Likningen for β blir
For å finne en parameterframstilling for planet, bruker vi R som et punkt i planet. Vi kan bruke vektorene AB→ og AC→ siden planene α og β er parallelle. Vi har at
a) Vi ønsker å finne likningen for xy-planet. Bruk den vanlige framgangsmåten med å bruke et punkt i planet og en normalvektor til planet til å løse oppgaven.
Løsning
Vi trenger et punkt i xy-planet, og da er origo enklest. En normalvektor til planet er e→z=0,0,1. Vi setter dette inn i den generelle planlikningen og får
0·x-0+0y-0+1z-0=0z=0
b) Prøv å resonnere deg fram til likningen for xy-planet uten å regne.
Løsning
Det vi vet om alle punkter i xy-planet, er at z-koordinaten er null. Vi kan fritt velge x- og y-koordinatene, men må kreve at z=0. Det er det eneste kravet til et punkt i xy-planet. Derfor er likningen for xy-planet z=0.
c) Finn likningene for de to andre koordinatplanene.
Løsning
Vi velger den alternative løsningsmetoden fra forrige deloppgave. Det vi vet om punkter i xz-planet, er at y-koordinaten er null. Derfor er likningen for xz-planet y=0. Ved tilsvarende argumentasjon får vi at likningen for yz-planet er x=0.
4.2.44
a) Et plan α går gjennom de tre punktene A3,1,0,B0,4,2 og C1,0,4. Finn likningen til planet uten hjelpemidler først og med hjelpemidler etterpå.
Løsning
Vektorproduktet AB→×AC→ vil være en normalvektor for planet.
Vi finner enklest et punkt i planet ved å sette s=t=0. Dette gir punktet A-1,3,1. Vi leser av én vektor i planet med koeffisientene foran s og en annen med koeffisientene foran t. Dette gir vektorene