Mitokondrier

Mitokondriene produserer energi som cellen videre bruker i ulike prosesser. Ved hjelp av oksygen kan mitokondriene produsere energirike molekyler som kalles ATP (adenosintrifosfat) fra næringsstoffene organismen spiser. ATP er et av de viktigste molekylene i cellen fordi det brukes i prosesser som vekst og utvikling, celledeling, transport av stoffer og produksjon av proteiner. Den kjemiske omdanningen av næringsstoffer til energi kalles celleånding.

Form tilpasset funksjon

Mitokondriene har et bønneliknende utseende med en dobbel fosfolipidmembran. Den innerste membranen er sterkt foldet og skaper en stor membranoverflate som effektiviserer produksjonen av ATP og andre enzymstyrte reaksjoner i cellen. I det innerste rommet, kalt matriks, finnes blant annet flere hundrevis av enzymer og ribosomer som er sentrale for energiproduksjonen.

Uten oksygen stopper energiproduksjonen

Uten tilgang på oksygen stopper produksjonen av ATP i mitokondriene. De første trinnene i celleåndingen (glykolysen) foregår i cytosol og er ikke avhengig av oksygen, men denne anaerobe prosessen kan ikke vare lenge. Energiproduksjon uten oksygen gir lite energi (ATP) og mye avfallsstoff i form av melkesyre.

Antall mitokondrier etter energibehov

Antall mitokondrier i en celle varierer med hvilke oppgaver cellen har, fordi oppgavene styrer energibehovet. En muskelcelle har derfor langt flere mitokondrier enn en hudcelle, og røde blodceller er helt uten mitokondrier. Mitokondriene har sitt eget DNA og produserer derfor noen egne proteiner.

Endosymbioseteorien – de eukaryote cellenes utviklingshistorie

Det at mitokondriene har en dobbel fosfolipidmembran, sitt eget DNA og ribosomer, gjør denne organellen nært beslektet med prokaryote celler. Dette danner grunnlaget for endosymbioseteorien som beskriver utviklingen av eukaryote celler.