Article

Cytosol og cytoskjelettet

Det indre hulrommet i cellen er fylt med organeller, et nettverk av proteinfibre og en geléaktig væske som kalles cytosol. Cytosol sammen med alle de indre strukturene i cellen, med unntak av cellekjernen, kalles gjerne cytoplasma.

Celler med tydelig cellekjerne og cytoskjelett. Foto. — Farging av ulike cellestrukturer gjør dem synlige under mikroskopet. Her er cellekjernen (lilla) og de to proteinfibrene aktin (lyseblått) og mikrotubuli (gult), som er en del av cytoskjelettet, farget. Image: Science Photo Library, NTB / CC BY-NC 4.0

Cytosol fyller hulrommene i cellen

Mikroskopbilde av et hvitt blodlegeme. Foto. — Makrofag med mange lysosomer i cytosol. Image: Science Photo Library, NTB / CC BY-NC 4.0

Cytosol er en geléaktig væske som opptar omtrent halvparten av volumet i alle celler og fyller rommet mellom cellemembranen og alle cellens indre strukturer. Denne væsken av frittflytende molekyler som vann, proteiner, næringsstoffer og oppløste salter er viktig for at cellen skal opprettholde et stabilt indre miljø. Cytosol er også en viktig del av cellens metabolisme.

Cytosol sammen med alle cellens indre strukturer, bortsett fra cellekjernen, kalles gjerne cytoplasma.

Cytoskjelettet bidrar til bevegelse, fasong og mekanisk styrke

Cytoskjelettet (også kalt celleskjelettet) er et nettverk av proteinfibre som fyller store deler av cytosol. Proteinfibrene er dynamiske og bygges opp og brytes ned etter behov. Dette gjør det mulig for cellen å vokse, utvikle seg og bevege seg.

To armliknende strukturer bærer hver sin ball over et stort tau. Illustrasjon av intracellulær transport i cellen. Illustrasjon. — Motorproteinet kinesin transporterer vesikler (membranblærer med ulike kjemiske forbindelser) langs mikrotubuli som fungerer som ferdselsårer. Image: Science Photo Library / CC BY-NC 4.0

Cytoskjelettet består hovedsakelig av tre typer proteinfibre:

mikrotubuli
aktinfilamenter
intermediære filamenter

Hver av de tre typene har ulik oppbygning og funksjon i cellen.

Mikrotubuli — ankerfeste, celledeling og langtransport

Mikrotubuli hjelper cellen å holde på fasongen og bidrar med mekanisk styrke. De fungerer som ankerfeste og holder de ulike organellene på plass, og spiller en aktiv rolle i splittingen av kromosomene under celledelingen ved å danne sentrioler. Videre danner mikrotubuli ferdselsårer for motorproteiner som driver langtransport av membranblærer (vesikler) og proteiner mellom ulike deler av cellen.

Aktinfilamenter — form og bevegelse

Aktinfilamentene utgjør den største delen av cytoskjelettet. Disse proteinfilamentene er svært fleksible og bidrar i utvikling og endring av cellens form. Det er spesielt mye aktinfilamenter i muskelceller, da disse proteinfibrene er viktige for muskelsammentrekning. Aktinfilamenter danner også ferdselsårer for motorproteiner som driver transport av vesikler og proteiner over korte avstander.

Intermediære filamenter — motstår strekk og gir styrke

Intermediære filamenter er en variert gruppe proteinfibre som bidrar til mekanisk styrke. Det er blant annet disse proteinfibrene som bygger opp hår og negler.