1. Home
  2. Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. Pedagogisk verktøyChevronRight
  4. ObservasjonChevronRight
  5. Hvordan observere?ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hvordan observere?

Når vi observerer andre mennesker, får vi informasjon om hvordan de har det. Vi hører hva de sier, vi ser hva de gjør, og vi kjenner omgivelsene de har rundt seg. Vi kan oppleve følelser og ulike stemninger.

Barn og ungdom ser og holder en ballpytonslange. Foto.

Fortellingen

En situasjon kan tolkes på mange forskjellige måter. Det er viktig å skille mellom hva vi faktisk ser, og hva vi tror vi ser. Det er lett å fortolke det vi observerer, som vårt eget, og tro at andre kjenner og tenker det samme som oss.
De aller fleste har erfart at når de forteller om noe de har opplevd eller sett, så blir fortellingen helt forskjellig fra fortellingen til en som har opplevd eller sett det samme. Det er fordi vi har tolket det vi har opplevd, på forskjellige måter.

Eksempel: Når vi ser eller hører ei lita jente som gråter, kan vi oppfatte det på flere måter.

– Vi kan tro at hun har falt og slått seg og fått skrubbsår på knærne.
– Vi kan tro at hun er lei seg fordi hun ikke får lov til å leke med de andre.
– Vi kan tro at hun er sint fordi noen har tatt leken hun lekte med.

Det være enda flere grunner til at jenta gråter. Kan du nevne noen?

Når vi observerer andre, skjer det samtidig noe med oss selv. Vi møter ulike situasjoner som gjør at vi reagerer forskjellig. Vi må hele tiden forholde oss til omgivelsene våre og andre mennesker. Vi skal kommunisere med ulike mennesker, og vi må ta hensyn til deres behov og utviklingsnivå. Det betyr at vi må være bevisst vår egen måte å være på – i samhandling med andre.

Vi skiller mellom systematiske og usystematiske observasjoner.
De observasjonene som du gjør hver dag – uten å planlegge at du skal observere, og som ikke har noe fast mønster eller bestemt fremgangsmåte – kaller vi usystematiske observasjoner.

De observasjonene som må planlegges, og som krever stor grad av nøyaktighet, kaller vi systematiske observasjoner.
Observasjonene gjøres da ofte etter en mal – i et skjema. De systematiske observasjonene er nedskrevet og kan dokumenteres og forklares.

Gangen i en observasjon kan du lese mer om her:

Observasjonens gang
  • Start: Dere bestemmer at det skal observeres.
  • Forundersøkelser: Flere følger med på barnet og diskuterer med hverandre.
  • Planlegging: Dere bestemmer hvorfor skal dere observerer, hva som skal observeres, hvilken metode dere skal bruke, hvor lenge dere skal observere, og så videre.
  • Gjennomføring: Dere observerer som planlagt.
  • Bearbeiding: Så fort som mulig etter at dere har observert, bør en eller flere tolke og bearbeide den informasjonen dere har fått inn.
  • Tiltak: Å sette i verk tiltak, for eksempel motorisk stimulering, er ikke en del av observasjonen. Det er det dere kommer fram til må gjøres, etter å ha bearbeidet den informasjonen som er samlet inn.

Det er et tegn på profesjonalitet at vi som barne- og ungdomsarbeidere har evnen til å se og møte andre mennesker. I yrket vårt må vi være bevisst på hva vi observerer, og hva vi legger vekt på.

Eksempel på en observasjon

Når du skal bli kjent på en ny arbeidsplass, kan det å observere under måltidet gi deg mye kunnskap. Måltidet egner seg også godt til å observere barnets sosiale, språklige og finmotoriske utvikling.

Under finner du noen områder du kan se etter når du observerer. I de fleste tilfeller er det fornuftig ikke å se etter alt, men å velge ut noen punkter du ser etter.

Forberedelse til måltid

  • Hvem forbereder måltidet?
  • Hva forbereder de voksne?
  • Har de barn sammen med seg?
  • Hva dekker de med?
  • Hvilket utstyr er fremme?

Under måltidet

  • Hvem starter måltidet?
  • Hva gjør den som starter måltidet?
  • Hvem setter de voksne seg sammen med? Er det de minste barna, de barna som er mest urolige, eller de stille, forsiktige barna?
  • Hva gjør barna selv? Hvilke ferdigheter har de?
  • Finmotorikk?
  • Hvilke grenser eller regler er det under måltidet?
  • Er det noen av barna som ikke spiser? Er det noen som søler mye? Hva skjer i så tilfelle?
  • Er det noen som ikke er med i samtalen under måltidet? Er det noen som er mer aktive i samtalen?
  • Er det noen som ikke klarer å sitte rolig under måltidet?

Hvordan avslutter de måltidet?

  • Må alle sitte rolig til alle er ferdige?
  • Hvem tar av bordet?
  • Er barna med på å ta av bordet? I tilfelle – hva gjør de?
  • Hva gjør de med oppvasken?

Når du skal observere, må du

  • bestemme om observasjonen skal være systematisk eller usystematisk
  • skille mellom det som faktisk skjer, og dine egne tolkninger
  • vise respekt for dem som blir observert
  • være bevist din egen rolle i observasjonen

Utfordringer til deg

  1. Forklar hva systematisk og usystematisk observasjon er.
  2. En klasse jobber med et gruppeprosjekt. En gutt stormer ut av klasserommet. Diskuter hva grunnen til det kan være. Kan det være flere årsaker?
  3. Hvordan kan du opptre som profesjonell yrkesutøver når du observerer?
  4. Tenk deg at du er observatør på tegningen til høyre. Hva observerer du, og hvordan tolker du det du observerer?
  5. Forklar observasjonens gang.

Læringsressurser

Observasjon